Badstu ovn fra Tylø.
For å bygge din egen badstue trenger du disse materialene:
Bindingsverk: Vi foreslår at du bygger med 48 x 73 mm (2" x 3") som stendere, sviller og spikerslag. Treslaget spiller ingen rolle.
Innvendig panel: Ikke bredere enn 95 mm. På grunn av at panelet krymper bør du også bruke et skyggepanel (15 x 70 mm).
Trekantlekt: Brukes i overgangen mellom gulv og vegg (48 mm).
Glattkantbord: Til tremmegulv (21 x 45 mm og 21 x 70 mm). Kan også brukes til benkene (eventuelt 34 x 70 mm).
Utfôringer: må passe til dørkarmen.
Sponplater: Vannfast spon til gulvet (28 mm).
Kryssfinerplate: praktisk som feste til ovnen.
Vinylbelegg: som gulvbelegg beskytter det undergulvet mot vannsøl og sprut.
Isolasjon: Vegger og eventuelt gulvet isolerer du best med mineralull, men både steinull og glassull kan brukes.
Ullpapp: brukes for å hindre at fibrer fra mineralull spres.
Dør: Badstudøren blir utsatt for store temperaturforskjeller, og hvis du lager selv vil den lett slå seg. Kjøp ferdig. Døra skal slå utover, og ikke kunne låses.
Skruer, spiker og lim
Hvis du lager en nøyaktig skisse, er det lett å lage en nøyaktig kappliste. Da kan du få materialene kappet i riktige lengder i stedet for å kjøpe hele lengder og måtte kappe selv.
Osp, or og gran er gode tresorter til bruk i badstua. Bruk ikke furu på grunn av harpiksen i treslaget. Varm harpiks er svært varmt å sette seg på.
Materialene i alle komponenter og flater som er i kontakt med vannet skal være korrosjonsbestandige og tilpasset vannkvaliteten. De skal ha en tilstrekkelig tett og glatt overflate, slik at vann eller mikroorganismer ikke skal kunne trenge inn i materialet. Materialer i kontakt med vann skal ikke kunne avgi helseskadelige stoffer til vannet eller medvirke til at vannet blir helseskadelig.
Bygg selv
En vanlig familiebadstue tar ikke mer enn 3-4 m2. Følg nøye veiledningen fra leverandøren av badstuovnen når det gjelder bygging og ventilasjon.
Badstua krever teoretisk ingen energi, fordi varmen slippes ut i naborommet etterpå og varmer opp dette. Er det termostat i dette rommet vil varmeanlegget der koble seg ut.
Et karbad, derimot, tar 5-6 kWh, og varmen renner vanligvis ut igjen gjennom avløpet.
Byggeråd
* Bygges badstua mot yttervegg i kjelleren må det tilleggsisoleres, noe som på sin side sparer energi.
Til privat bruk ønsker en kort oppvarmingstid. Velg derfor ikke for liten ovn, og spar ikke på isolasjonen. Under normale forhold vil badstua være varm på 15-20 min.
* Treverk er nærmest en selvfølge i en badstu. Gran passer bedre enn furu, fordi aromaen er svakere og harpiks-innholdet lavere. Enda bedre er løvtre, særlig or. I gulvet bør det være et sluk, og over betonggulvet legger man løse trelemmer som er sklisikre og lette å rengjøre. Ubehandlet skifer eller ru fliser kan også brukes. Interiøret bør ikke overflatebehandles, men vaskes med mildt grønnsåpevann og skylles etterpå.
* Lakk og beis gir en ubehagelig, stikkende lukt. Til benkene anbefales mager, kvistfri furu som leder varmen dårlig og derfor er gode sitte på.
* Som en sikring av barn - og mot barns påfunn - bør badstudøra ikke kunne låses.
Ovnen må være en form for sprinkelverk .
De gamle badstuene hadde gjerne et vindu lavt på veggen, slik at sittebenkene lå i halvmørke. Lignende diskresjon overfor nakenheten kan man skape ved plassering av lampa: Lavt på veggen. Badstudør kjøper du ferdig. Folk med tendenser til "klaus" vil sette pris på et lite vindu i døra.
* Stikk imot hva en skulle tro, er ikke fuktighet noe problem rent byggteknisk i badstuer.
En kan derfor sløyfe diffusjonssperre mot innvendig panel, og det er bra - for det er ingen plast eller diffusjonstett papp som beholder egenskapene sine i badstutemperatur. Derimot bør det være diffusjonssperre mot eventuell fuktig kjellervegg - og med 1-2 cm. luft mellom pappen og isolasjonsmattene.
* Ventilasjonen er meget viktig. Luftinntaket skal være under ovnen og avtrekksviften lengst mulig unna. Før ikke avtrekksluften direkte ut i friluft, da kan kald luft komme inn i badstua på grunn av trykkforskjellen. Under oppvarming og bading skal ventillukene aldri være stengt. Den ventilen som slipper ut brukt luft, bør være dobbelt så stor som friskluftventilen. Plastventiler kan ta skade i varmen, bruk heller skyveventiler av tre.
Steinene på badstuovnen varmes opp til 4-500 grader. Når en skvetter vann på dem, øker luftfuktigheten og svetten kommer lettere ut. Steinene må tåle varmen, og best egnet er den finkornede steinsorten diabas.
Mer informasjon
Tylö
Sparmax
www.badstu.no