Kompostbingen bidrar til å opprettholde massebalansen og et visst kretsløp i hagen, skriver Tor Smaaland i sin bok Late hager.
Han kaller kompostbingen for hagens mage. Den fordøyer hageavfall til en jordkvalitet så næringsrik at annen gjødsling i blomsterbed og kjøkkenhage blir unødvendig. Han sammenligner hageentusiastens oppgaver med å være kokk og kelner på en gang - du skal servere måltider slik at hagemagen ikke slår seg vrang.
Skal lukte godt
Komposten skal ikke lukte vondt - da betyr det at den råtner, og det er det motsatte av kompostering. God kompost skal lukte søtlig jord. Det er tre hemmeligheter til en god kompostbinge: luft, variasjon og plassering.
Bruk flis
For å få fart på mikroorganismene som hjelper til med komposteringen trenger bingen nok og varierte planterester eller biomasse, og luft. Luft får du ved å strø flis i komposten. Har du kompostkvern kan du fikse flisene selv, eller kjøpe flis fra sagbruk. Strø to-tre cm tykt lag mellom de ulike lagene med bladhauger.
Mykt og fiber
Du skal sørge for at jordorganismene får nok varme og fuktighet, og en god materialblanding. Å finne riktig balanse mellom materialene er viktig for å lage god kompost. Den ideelle blandingen består av 20-50 prosent mykt, grønt materiale som mose, gressklipp og grønnsaksavfall. Resten bør være hardere materiale med mer fiber, som visne blader, staudeavfall, gulroskrell og eggeskall. Hovedpoenget er å unngå at bingen domineres av én ingrediens.
Plassering
Sett bingen rett på bakken, så mikroorganismene slipper inn. Mange plasserer kompostbingen i nærheten av kjøkkenhagen. Sørg for å ha fri tilgang til den i løpet av vinteren også - matavfall som kaffegrut og brokkolistilker er kjempefint å ha i komposten. Ikke putt oppi materiale som har sykdommer, skader eller ugressmidler. Løvetann, vindel og skvallerkål som du ikke ønsker i hagen, bør du kvitte deg med på annen måte.
Hvilken binge?
Tre holder komposten varm, men vil råtne med tid og stunder. Plast råtner ikke , og egner seg godt. Jo større bingen er, jo raskere virker den. Du kan lage en selv, av netting eller tre, eller rett og slett lage en haug i et hjøre av hagen.
Uansett hva du velger, bør du ha lokk på, for å holde regnet ute. Luft tørker ut materialene og øker vanningsbehovet. Hvis materialblandingen er god, trenger den ikke ekstra lufttilførsel. Spa om innholdet i bingen dersom du ønsker mer lufttilførsel, det setter opp farten på prosessen, ifølge Damm forlags Fra frø til frodig hage.