Det er sløseri å kaste grønnsaksrester og hageavfall i søpla. Lag deg en kompostbinge og ta vare på all den gode næringen som gjemmer seg i avfallet. Komposteringsprosessen får avfallsmengden til å synke til en brøkdel av det du startet med, og om et år eller to kan du bruke den ferdige komposten som gjødsel og jordforbedring i egen hage.
Hagekompost og blandingskompost
Når vi snakker om kompost, snakker vi gjerne enten om åpen eller lukket kompost - eller hagekompost eller blandingskompost. Hagekomposten består utelukkende av avfall fra hagen, og kan være så enkelt som en haug med hageavfall i enden av hagen. Her regnes avfall fra gressklippen, løv og bar fra trærne, og plantedeler fra staudebedet og kjøkkenhagen. Du kan også legge greiner etter beskjæring på komposthaugen, men da kan det være lurt å kverne dem til mindre biter først. Til denne typen kompost trenger du ikke tillatelse fra kommunene, og det er heller ikke nødvendig med kompostbinge som kan holde skadedyr unna.
Med en blandingskompost, kan du kompostere kjøkkenavfallet så vel som hageavfallet. I blandingskomposten kan du kaste alt fra potetskrell og fruktavfall til kaffegrut og gamle brødrester. Men siden rotter og andre skadedyr kan fristes av dine gamle middagsrester, krever en blandingskompost at du bruker en skadedyrsikker beholder. Kommunen din kan også ha visse retningslinjer for kompostering som må følges, spesielt om du planlegger å kompostere matavfall fra animalske kilder. Ring teknisk etat i den enkelte kommune for nærmere informasjon om dette.
Nedbrytning tar tid
Enten du velger hage- eller blandingskompost, er det verdt å merke seg at tiden det tar for avfallet å bli brutt ned til god kompostjord, er avhengig av hvor finklipt det er når det legges i kompostbingen. Starter du en komposthaug i år, kan du ha ferdig kompostjord neste år - men det kan også ta flere år før komposten er klar til bruk.
Du kan også hjelpe til med komposteringsprosessen hvis du vender komposten med jevne mellomrom slik at det kommer oksygen til i haugen og komposten ytterst i hjørnene blir blandet med komposten i midten. Men samtidig må du passe på ikke å røre om for ofte, noe som senker temperaturen, for nedbrytningen skjer raskest der det er varmest.
Vær selektiv
Mye kan gå i komposten, men ikke alt. Dette er noe av det du bør unngå å kaste på komposthaugen:
- ekskrementer fra hunder og katter
- plantedeler som er sykdomsbefengt
- plantedeler som har vært behandlet med ugressmiddel
- standhaftige ugress hvis frø eller røtter overlever komposten
- laminert papp og glansede ukeblader
- engangsbleier
- aske og sneiper fra askebegeret