Antikke rørleggere

Annet om bad

Det er vanskelig å rangere menneskenes viktigste oppfinnelser, men røret kommer nok et godt stykke opp på listen, i nærheten av hjulet og evnen til å lage ild. Da snakker vi om rør i vid for stand, inkludert kanalsystemer, inne og utendørs.

 

 
Romersk akvedukt (Foto fra Norsk Teknisk Museum. C22426
Romersk akvedukt (Foto fra Norsk Teknisk Museum. C22426

Ingen vet når røret ble oppfunnet. Men det fantes rørsystemer i palasset på Knossos på Kreta i det andre årtusen før Kristus. Her var både kar-, dusjbad og vannklosett.

Badeanlegget hadde sannsynligvis både rituelle og hygieniske formål. Kloakksystemene i den minoiske kulturen 1700 f. Kr. skal ha vært like avanserte som i Europa på 1700-tallet e. Kr. Byen Knossos regnes som Europas første storby, med inntil 100 000 innbyggere.

Romerne videreførte gresk kultur. I Romerrikets storhetstid skal det ha vært 15 termer, det vil si store badeanlegg, i Roma. Blant de mest kjente er keiser Caracallas’ termer (fullført 217 e. Kr) med en kapasitet på 1600 badegjester. Anlegget målte 230 X 115 m, med et kaldt, et lunkent og et varmt basseng. Rundt bassengene var det hageanlegg, med arealer for trening, spill, debatt med mer.


 
Illustrasjon av kloakkanlegg Knossos, Kreta
Illustrasjon av kloakkanlegg Knossos, Kreta

Termeanlegget var i bruk til 537 da goterne stengte vannforsyningen. Caracallas’ termer var forbeholdt menn. Det fantes egne bad for kvinner, men også felles bad. Kvinner badet påkledd, menn uten klær. Gjentatte forbud mot fellesbading tyder på moralske utglidninger.



Romerne hadde løst problemet med vannforsyning. Vannrørene gikk delvis under bakken, men det fantes også vannveier, akvedukter, over bakkenivå. Her kunne vannet gå i lukkede, murte kanaler. Rørene var laget av bly, tegl eller bronse.

Enkelte akvedukter forsyner fremdeles Roma med vann. Romerne greide også å håndtere kloakken. Utgravningene i Pompeii avdekket vannklosetter fra det første århundret e. Kr. I åpne renner ble ekskrementene skylt vekk. Under romernes storhetstid skal vannforsyningen ha vært vel så rikelig som i dag. Det er ikke så vanskelig å forstå at de hygieniske forholdene ble forverret da systemet brøt sammen.

Romerne brukte mye bly i sine utstrakte vannledningsanlegg. Imidlertid korroderer bly i oksygenholdig vann. Blyrør egner seg derfor ikke som drikkevannsledninger. Vi vet at blyledningene forurenset vannet og at epidemier kunne oppstå, men omfanget av blyrørenes skadevirkninger er usikkert. Blant annet korroderer blyet langsommere i hardt enn bløtt vann.


Kilder:

  • ”Rørleggerhåndverket i Norge, historie og organisasjon”, 1988 
  • Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, 2007

 



Caracallas termer, Roma:

Oversiktstegning Caracallas termer, Roma
Caracallas termer, Roma

 

 

 

 

 

 


Den romerske keiser Caracalla, 186-217 bygde den berømte badeanstalt, som det fortsatt finnes ruiner av.

På bunnen av bygget var det en søylerekke ut mot gaten, og en indre søylerekke rundt selve hovedbygningen. Gjennom portene (2, 2) kommer en inn i det store svømmebadet (3). Så finner vi det sentrale rommet (4) med tilstøtende smårom. Videre har vi dampbadet (9) og svømmebadene (15, 15). De store rommene (13 og 16) kan ha vært gymnastikksaler. Utenfor finner vi rommene til filosofiske debatter (1 og 18). Teorien om en sunn sjel i et sunt legeme, ble her satt ut i livet.

Her var også tjenerrom (19 og 20) og en stor idrettsplass (22) med plass for tilskuere. Plassen mellom denne og dampbadet var tilplantet med trær. Den store vannledningen, akvedukten, bragte vann inn i den store beholderen i øverste etasje.



Anbefalt av redaksjonen

2 september 2011

Riktig plassering av medisinskapet

Mange velger å oppbevare medisinene på badet. Det bør du unngå. Vi gir deg tipsene om hvor du bør plassere medisinskapet.

Et bedre liv på badet

Det skjer stadig noe nytt på baderomsfronten som gjør livet litt enklere. Vi har valgt ut noen av nyhetene fra våren 2013.

Så stor varmtvannsbereder trenger du

Irriterer det deg over at det stadig er tomt for varmtvann når du skal dusje? Enten dusjer de for lenge, eller så har du for liten varmtvannsbereder.

På tide med ny badevekt?

Januar er måneden da nordmenn kjøper seg ny badevekt. Her er 5 fine badevekter.

Stopp innsyn med vindusfolie

Med dekorativ vindusfolie bevarer du lysinnfallet, men stenger ute naboer og forbipasserende.

7 feil du selv fikser på badet

Har du et avløp som lukter vondt eller et toalett som renner? Ta tak i småfeilene på badet før problemene blir større og dyrere. Vår ekspert Roger...

Installer ny bereder

Enten det er bakterieflora, energiøkonomi eller alder som er utslagsgivende, er det nå og da nødvendig med en ny varmtvannsbereder.

Hviken vei skal dorullen henge?

Over? Under? Denne personlige preferansen får dodebatten til å rase. Stem på ditt valg! 

Advarer mot baderomsvifter

Eksperter advarer mot baderomsvifter. Mekaniske vifter på badet får fukten raskt ut etter en dusj, men de stenger den naturlige ventilasjonen resten av...

Varmtvannsbeholderen - en bakteriebombe

På sin ferd gjennom ledningsnettet drar vannet med seg partikler som kan gi grobunn for en omfattende bakterieflora.

Hvem har skylden når den nye berederen lekker?

Rørleggere og produsenter av varmtvannsberedere mottar daglig klager fra kunder som finner vanndammer på gulvet rundt sine nye beredere.

Bad med vannbåren varme

Det drøye 7 m2 store badet under skråtaket er godt utnyttet. Nytt takvindu er satt inn. I hjørnet er det egen ”sminkeinnredning”. Krakken fungerer som...

Håndkletørker – en hverdagsluksus

Varme, tørre håndklær er en hverdagsluksus det er lett å bli vant til.

Spar energi på badet

Badet er en kjent energisluker, men nå dukker det stadig opp flere smarte løsninger som tar hensyn til både lommeboken og miljøet. Vi har samlet 7 gode...

Ikke la varmen fordampe bort

Varmtvannsberederen trekker mye strøm, men all energien kommer ikke deg til gode. Det kan du gjøre noe med.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no