Bygg bad etter våtromsnormen

Bygge og pusse opp bad

Det kreves mye fagkompetanse, effektivt samarbeid og pinlig nøyaktighet for å bygge et bad som holder tett.

For å sikre best mulig fagkompetanse har VVS og VA Informasjon alliert seg med rørleggermester Svend Haugen fra Bravida Rør i Oslo.

Haugen er en dyktig pedagog som har lang erfaring med å bygge bad etter Byggebransjens våtromsnorm (BVN). I tillegg har han undervist mange andre bygghåndverkere på BVN-kurs.

Tilstandsanalyse
– Et rehabiliteringsoppdrag starter med en befaring der badets tilstand vurderes både ut fra generelt inntrykk, konstruksjonsløsninger, elektrisk opplegg, røropplegg og eventuelle indikasjoner på fukt, forklarer Svend Haugen.

Før riving merker byggherren av hvilke deler av innredningen fra det gamle badet som eventuelt skal beholdes i det nye. Deretter demonterer rørlegger alt utstyr og tetter vann- og avløpsledninger for å hindre lekkasjer og unngå støv og smuss i rørene.

Snekkeren fjerner veggplater, listverk og plast. Støpte gulv hogges opp, undergulv fjernes og alt elektrisk utstyr demonteres.

Grenseoppgang

Det gamle baderommet strippes ned til bærende konstruksjoner, dvs. stenderverk (vegger) og bjelkelag (gulv).

Nå bestemmes grenseoppgangen mellom gammelt og nytt, og i den forbindelse sammenkalles alle håndverkerne. Definisjon av denne grenseoppgangen er en viktig operasjon med tanke på totalresultatet.

Tetting av gulv
Entreprenøren (det firmaet som har ansvar for å levere det nye badet) fjerner alle skjulte fuktskader, og prosessen med å bygge nytt baderom starter.

Snekkeren konstruerer fall på undergulvet, og til dette formål kan det benyttes hurtigtørkende plastmasse.
Deretter legges en membran av PVC-duk, og for å sikre tettheten sveiser membranlegger rundt alle rørgjennomføringer og i hjørnene.

Membranen tetthetsprøves ved hjelp av en 24 timers vanntest. Når denne er utført, er tiden inne for å montere varmekablene, og disse legges på et materiale som verken antennes eller skades av varmen.

En spesialplate for elektriske kabler kan benyttes, men en påstøp er også et vanlig alternativ. Elektriker monterer varmekabelen og tester denne i henhold til Elektroforskriften. Han legger samtidig ut en jordingskabel fram mot slukristen. Denne skal sikre mot eventuelle jordfeil som kan gi elektriske støt.

Vannskadesikring

Deretter overtar rørleggeren. Han legger rørene til dusjen over membranen. I dag benyttes det ofte et rør-i-rør-system, som innebærer at rør for forbruksvann er lagt i varerør.

Hensikten er at innerrøret skal kunne skiftes uten å demontere varerøret, samt at eventuelt lekkasjevann fanges opp og dreneres. Derfor plasseres rørene i et vanntett skap inne i veggen med drenering til gulv med avløp.

Også rørene til servant og klosett føres bort til det vanntette skapet, og sammen med rør-i-rør-systemet er dette eksempler på vannskadesikre installasjoner som er foreskrevet i BVN.

Sluk med klemring
Viktig for framtidig tetthet er også montering av nytt sluk med klemring. BVN anbefaler bytte av sluk, fordi gamle sluk ofte utgjør et lekkasjepunkt. Blant annet på grunn av en defekt eller feilplassert klemring.

Neste operasjon er å legge om avløpsrøret for å montere klosettet. Om klosettet plasseres på gulvet eller veggen har ingen innvirkning på tettheten, men veggmontering gjør rengjøringen av badet betydelig enklere.

Tetting av vegger
Deretter står tetting av veggene for tur, og snekkeren forsterker først stenderverket, som er betegnelsen på bærende trekonstruksjoner i veggen. I tillegg setter han på spikerslag og legger 0,15 mm PE plastfolie mot kaldt tak.

Dette skal hindre fukt som skyldes kondens fra å trenge inn. Så overlates stafettpinnen til snekker, som monterer gipsplater som underlag for veggflisene.

Gips er i den sammenheng mye brukt, fordi det er et dødt materiale som holder seg ubevegelig.

– I dag finnes det også alternativer til gips. Disse platene er dyrere, men har noen fordeler, forteller Haugen.

Han forklarer videre at veggene skal ha membran, og ofte benyttes smøremembran med fiberduk. Fiberduken legges da utenpå gipsplaten, brettes under denne og opp på baksiden.

Deretter mettes fiberduken med flere lag smøremembran, minimum 1 mm i våtsone. Denne operasjonen er både tidkrevende og vanskelig, men helt avgjørende for badets framtidige tetthet.

Overflater
Alle keramikkfliser suger vann, bare i forskjellig grad. Velger man fliser med for stort vannoppsug, kan disse på sikt bli misfarget. Mureren har derfor tatt hensyn til EN-merkingen av fliser, slik at dette badet skal holde seg pent i mange år fremover.

For den beskrevne løsningen med tradisjonell påstøp er tillatte maksverdier 10 % på gulv og 15 – 20 % på vegg. Flisene limes på med elastisk fliselim som skal hindre at de løsner, og til slutt legger mureren fugemasse mellom flisene.

Til overflatene hører også overganger mellom gulv og vegg og der hvor ulike typer materialer møtes. For eksempel mellom slukrist og flis, inntil treverk og inntil alle rørgjennomføringer. I disse overgangene fuges med elastisk fugemasse.

Utstyr og kobling
Rørlegger og elektriker tar seg av de siste oppgavene før badet er leveringsklart. Rørleggeren monterer utstyret og kobler vannledningene, mens elektrikeren kobler varmekabelen og tester denne nok en gang.

– Dermed er vi klare for overtakelse av badet. Det innebærer en befaring sammen med huseier, der det synlige resultat vurderes. Eventuelle mangler noteres og frist for oppretting avtales.

Det skrives en overtakelsesprotokoll, og når begge parter har underskrevet, er oppdraget fullført. Ved overtakelsen får huseier overlevert en prosjektmappe med blant annet instruks for drift og vedlikehold av badet, avslutter rørleggermester Svend Haugen.


23 oktober 2008

Oppdag feilene på badet - før det er for sent

Er du redd for at badet ditt har feil som kan forårsake store, kostbare skader? Her lærer du hvordan du kan unngå de vanligste fellene.

10 ting du må vite før du pusser opp badet

Skal du pusse opp badet eller bygge nytt? Her er tipsene og reglene du må kunne før du setter i gang.

Bygge bad? Disse papirene MÅ du ha i orden

Hvis ikke kan verdien på boligen falle kraftig.

3 enkle prosjekter alle kan klare

Med sin nye bok vil Anders Öfvergård få fart på alle hjemmefiksere. Her er hans knep for å komme i gang – og tre raske prosjekter til badet.

Fugene på badet ditt er ikke vanntette

Trodde du at flisfugene på badet var vanntette? Det er de ikke. De riktignok vann, men hvis de sprekker opp kan det tyde på fuktskade.

Slik blir du kvitt mugg og sopp på badet

Har det oppstått mugg eller sopp i fugene på badet? Her er tipsene for hvordan du fjerner det.

Et bad for hele familien

Badet i denne Oslo-leiligheten var opprinnelig knøttlite. Ved å ”stjele” noen kvadratmeter fra et barnesoverom og fra en gang vegg i vegg, ble drømmen...

Nye regler for våtrom

Hva kan du egentlig gjøre uten å søke?

Trepanel på badet

Tre og vann i tospann - er det i det hele tatt mulig å ha trepanel på badet?

Kjenner du boligens verdipapirer?

Med hver bolig skal det følge en rekke papirer og dokumenter. Har du de viktigste?

DDV - Badets verdipapir

Be om DDV-innstruks når du kjøper VVS-tjenester. Det er badets verdipapir.

Unngå tabber på badet

Bruk håndverkere som kan våtromsnormen, da blir blir badet bedre sikret mot skader.

Hvorfor sluttdokumentasjon?

Sluttdokumentasjonen er viktig, men hvorfor? Her er tre grunner til at du bør be om sluttdokumentasjon.

En av tre skal pusse opp badet

En av tre skal pusse opp badet i år. Vi i villa har informasjonen du trenger.

Bad etter forskriftene

Bygg bad etter forskriftene og du unngår mye trøbbel.