Det ble meldt om 102 590 vannskader i Norge i fjor, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon. Den gamle ”rekorden” ble satt i 1996, med 80 550 vannskader.
De siste årene har antall vannskader variert mellom 60 – 70 000 per år.
Forsikringsselskapene måtte ut med rekordhøye 4,3 milliarder kroner i erstatninger for fjorårets skader, noe som er en økning på hele 1,4 milliarder fra året før.
– Dette er alarmerende tall, og ingenting tyder på at det blir en vesentlig reduksjon i antall vannskader denne vinteren, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk.
Frostfaren ikke over
Etter en lang kuldeperiode uten problemer tror mange at faren er over. Men det er fortsatt stor sjanse for frostsprengte rør og kostbare vannskader.
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel i yttervegger, i kalde kjellere og andre uoppvarmede rom, i dårlig isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk.
– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange kjellere begynner å nærme seg nullpunktet. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser Fiskum.
Når vann fryser til is, øker volumet med 9 prosent. Når temperaturen i et vannrør synker til 0 °C, begynner innfrysingen. Til slutt gir det svakeste punktet i røret etter. Når isen tiner igjen, strømmer vannet ut og gir store og kostbare vannskader.
Slik sikrer du deg
For å unngå frostsprengte rør må du:
- stenge hovedvanntilførselen ved fravær uten tilsyn
- lukke alle lufteventiler og vinduer
- ved frostfare fylle alle vannlåser, sluk og toalettskåler med frostvæske
- om mulig ikke senke temperaturen i boligen/hytta lavere enn til ca 10 ºC
- unngå uheldig plassering av rør og sanitærutstyr i kalde kryperom, yttervegger, golv og tak
Brosjyren «Unngå vannskader» kan lastes ned gratis på Vannskadekontorets nettsider