Lafting – den nye trenden

Godt inneklima og solid konstruksjon tilpasset dagens krav er årsaken til at flere og flere velger hus og hytte bygget i lafteteknikk.

Skrevet av:

Trond Folckersahm

Dato:

23. oktober 2008

Kategorier:

Bygge bolig, Bygging

En idyll i skogen. Ferdig beiset og med torv på taket.

Det var i vikingtiden lafteteknikken inntok Skandinavia for fullt. En byggemetode som raskt ble populær, og spredde seg fra landsende til landsende.

Rundt om i landet finner vi mange eksempler på at bygg i lafteteknikk holder høy kvalitet. Hytter, stuer, stabbur og ikke minst stavkirker, som til tross for at de har flere århundrer bak seg, fortsatt er i daglig bruk.

Selve lafteteknikken finnes det flere versjoner av. Findalslaft er sannsynligvis den eldste teknikken. Den er mest brukt i bygninger fra middelalderen og karakteriseres av at laftehalsene ligger i underkant av stokkene.
Raulandslaft er oppkalt etter en stue fra 1200-tallet som står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Laftet er hogd ut rundt hele stokken slik at laftehalsen består av kjerneved. På samme måte som den øvrige byggeskikken, er det grunn til å tro at de lokale forandringene i lafteteknikk endret seg lite opp gjennom århundrene.

Populært igjen

I dag er bygg i lafteteknikk på full fart tilbake. Ikke bare som hytte og fritidsbolig, men i langt større grad også som helårsbolig.

– I prinsippet er det ingen begrensning på hvor store bygg vi kan sette opp, forteller Lars Smith, som har spesialisert seg på laftehus.

– Vi har satt opp bygg fra 50 kvadratmeter og opp til 400 kvadratmeter i både en og to etasjer.

Byggene er spesialtilpasset i hvert enkelt tilfelle, og ifølge husleverandøren er det ikke noe problem med å tilpasse moderne løsninger til denne gamle konstruksjonsteknikken.

Pustende hus, er et av argumentene for laftehus, konstruksjonsprinsippet gjør at ventilasjonen er langt bedre enn den som oppnås i et vanlig bindingsverkshus. Skal man opp på samme nivå i et vanlig hus, må det investeres i et avansert og kostbart ventilasjonssystem.

– Mange velger laftehus fordi de ønsker et sunt inneklima med minimal risiko for allergener, hevder Smith.

Solide vegger

Laftevegger består utelukkende av liggende tømmerstokker som er felt sammen i hjørnene. Stokkene kan enten være runde eller de er teljet til en mer oval form.

Den nordeuropeiske lafteteknikken skiller seg fra den vi finner i Mellom-Europa. Først og fremst på grunn av bruken av meddrag, et redskap som sørger for at stokkene kan legges tett inntil hverandre.
Stokkene hogges til for at de skal kunne felles sammen i hushjørnene. Den delen som ligger inne i skjøten kalles laftehalsen, mens endene som stikker fram på utsiden av veggen kalles laftehoder. Stokkene ble vanligvis holdt sammen med treplugger, såkalte dømlinger.
I underkant av stokkene ble det hogd ut et medfar, et spor som ble fylt med mose for å sikre at sammenføyningen ble tett. Der hvor det skulle settes inn vinduer og dører ble det lagt inn beitskier; loddrette stolper som holdt stokkene på plass.

Bygges raskt

Selvsagt er også valg av materialer viktig når man skal bygge et laftehus. Solid malmfuru i kraftige dimensjoner er et klart førstevalg.

– Du kan se at malmen, eller kjernen i treverket med de tetteste årringene, går nesten helt ut til ytterkant i tømmeret. Dette indikerer at furuen har vokst sakte, og derfor får en veldig hard og solid kjerne. Dette er materialer som holder i hundrevis av år, forteller Lars Smith.

Når hustype og andre forutsetninger er satt, starter byggeprosessen. Tømmeret blir kappet, laftet og tilpasset.

Selve prosessen, fra huset bestilles til det står nøkkelferdig, ligger på mellom seks og åtte uker. Materialene må være tørre, og oppføringen av tømmerkassen bør gå unna i så høyt tempo at det ikke er fare for fuktdannelse i treverket.

Varmetap

Varmetapet er noe større i laftede hus enn i bindingsverkshus. Dette kompenseres ved å benytte langt tykkere isolasjonslag i gulv og tak enn det som er vanlig. Selvsagt er kvaliteten på vinduene også viktig for å minimalisere varmetapet.

Innsatsen på byggeplassen er av avgjørende betydning i denne sammenhengen. Isolasjon legges mellom stokkene, og dette arbeidet må gjøres veldig nøye for å unngå trekk, her er det de små marginene som teller.

I bytte mot varmetapet får man et pustende hus, som skaper et langt bedre inneklima enn det man finner i andre hus. Dette påvirker også tømmerets levetid, og fukt- og råteskader i et hus bygget i laftetømmer forekommer så godt som aldri.

Taket er også av avgjørende betydning for et laftehus. For at bygningen skal sette seg på en skikkelig måte, bør det være et tungt tak. I mange tilfeller er et torvtak den beste løsningen. Dette, sammen med det tykke isolasjonslaget, bidrar til å redusere varmetapet ytterligere.

Kostnader

– Prisen på et bygg vil selvsagt avhenge av hvilke løsninger man velger på interiør og detaljer, sier Smith.

– Men ferdig oppsatt kommer selve tømmerkassen på 4000 kroner per kvadratmeter. Så vil resten avhenge blant annet av egeninnsats. Men dersom vi tar for oss et nøkkelferdig hus med torv på taket, så havner vi rundt 15 000 kroner per kvadratmeter. Noe som slett ikke burde skremme noen i dagens marked, hevder Lars Smith.