Rens fasaden med naturens eget rensemiddel

Marmor kan brukes til langt mer enn dekorstein. Blant annet er det ypperlig til rensing av husfasader.



Foto: Trond Folckersahm
Pulverisert marmor er velegnet til fasaderens. I tillegg er det både miljø- og brukervennlig, forteller Inger Junno. Foto: Trond Folckersahm

De som kjører forbi Ullevål Sykehus i Oslo vil kanskje leggemerke til at administasjonsbygningen framstår som ny. Dette er et resultat av en nyutviklet og miljøvennlig rensemetode for fasader.
– Vi er svært fornøyde med marmormetoden, fortellerJarleTorp i Oslo Byggentrepenør.
De har brukt metoden til å rense fasaden på flere bygninger tilhørende Ullevål Sykehus.
– Det ble et forbløffende resultat. Bygget ble satt opp i 1924, og da vi var ferdige var det helt som nytt. Veggene hadde fått et helt særegent overflate med en spesiell glans. Et helt annet resultat enn de metodene vi har brukt før, hevder Torp.

Dårlig erfaring.
Tidligere metoder for rensing av husfasader har ofte gjort mer skade enn gagn. Misfarging ved syrebehandling og skader ved sandblåsing i kombinasjon med at skitt og smuss er blitt presset lengre inn i fasaden på grunn av høyt trykk, er et velkjent problem. Noe som blant annet understøttes av i en artikkel skrevet av sivilarkitekt/antikvar MNAL, MAA Poul J. Neubert etter rensing av Stortingets fasade mot Wessels plass.
Han konkluderer blant annet med: «Fasadene på stortingsbygningen var tidligere blitt renset med kjemisk metode (syre) og med høytrykkspyling, hvilket sett med dagens øyne er meget uheldig. Syren angriper materialer med kalk, og høytrykkspylingen presser skitten lengre inn i muren……Disse metodene var det ikke aktuelt å benytte igjen».

Miljø- og brukervennlig.
Med dette som grunnlag begynte Ingar og Jarmo Junno i Sandhandel å eksperimentere med en ny form for fasaderens basert på marmor.
– Jeg hadde miljøaspektet som baktanke, mens Jarmo så på brukervennlighet for dem som skal gjennomføre arbeidet. Han har tidligere arbeidet med sandblåsing, forteller Inger Junno.
De kontaktet Visnes Kalk på Møre som driver med utvinning av marmor. Steinen blir deretter pulverisert ned
til mikroskopiske fragmenter som blant annet blir brukt til å rense vannet ved flere kommunale vannverk til rensing av drikkevann. Dette fordi marmoren er helt ren, uten noen form for forurensning.
– Når en fasade renses renner avfallsproduktene ned i grunnen. Det er jo lett å tenke seg hvilken skade syre i store mengder gjør på miljøet. Det samme med sandblåsing. Sanden inneholder både tungmetaller og kvarts, forteller Inger Junno.

Anvendelsesområder.
Noe av hemmeligheten med metoden, er at det blir brukt svært lavt trykk når fasaden spyles. Dette forhindrer at smuss trenger inn i fasaden, fuger ødelegges eller misfarging oppstår.
– Jeg ble overrasket og veldig godt fornøyd etter at bygget vårt ble behandlet med marmormetoden,
fortellerMargareth Brown i Bergen.
– Bygningen har blitt helt som ny. Nå har vi også fått impregnert den, og jeg er overbevist om at den vil holde
seg vakker i lang tid framover.
Metoden er fortsatt under utvikling, og det er ikke bare teglsteinsfasader den kan benyttes på. Også til rensing av naturstein, treverk, metall, betong, marmor og gips er den effektiv. Enten det dreier
seg om overflaterens, malings fjerning eller oksidasjon. Den egner seg i tillegg godt til å fjerne bunnstoff på lystbåter.
– Vi forsker stadig på nye anvendelsesmåter, vi er foreløpig bare i startgropen. Men jobben bør utføres av noen som har fått opplæring. Det er viktig å ta hensyn til trykk, vinkler, avstand og vann- og marmormengde for å oppnå et optimalt resultat, informerer Jarmo Junno.