Vi bor i et land med varierende klimatiske forhold. Naturen byr på det meste av det som finnes av værtyper. Ikke bare er det stor variasjon mellom de fire årstidende, det er også variasjoner innenfor hver periode. Det skifter mellom regn, vind, snø, stekende sol og piskende haglbyger. Kanskje ikke så rart at været opptar oss, for hva er det ellers vi snakker om når vi møter naboen?
Fjord og fjell
Vi har gjennom tidene satt opp husene våre på de utroligste steder. I bratte fjellskrenter, på ensomme vidder og nederst i fjæra har nordmannen ”fenge sin heim”.
Det er vel ingen overdrivelse å kalle oss et folk av Isak Sellanråer som har brøytet seg rydning for seg og sine i mer eller mindre grissgrendte områder. Husene har selvsagt fått en utvendig behandling for å stå imot vær og vind. Først med tjære, som har vist seg å holde mål. Det kan vi se mange eksempler på hvis vi besøker Norsk Folkemuseum.
Ryktene forteller også at noen, med hus i fjæresteinene, har behandlet veggene med bunnstoff for båter for å bevare panelet. Sant eller ei, det er uansett viktig å velge rett behandling for å holde veggen fri for sopp, mugg og råte.
– De produktene norske malingprodusenter leverer i dag, er basert på mange års forskning og utprøving i norsk klima. Derfor skulle det være mulig å unngå de største fallgruvene. Det gjelder bare å være nøye med det arbeidet man utfører, og med senere vedlikehold, sier teknisk konsulent i Jotun, Ole Fredrik Olsen.
Sopp og alger
Det finnes grovt sett to typer sopp som angriper våre hus, råtesopper og misfargende sopper, eller sverte-/blåvedsopper som de også kalles. Soppene finnes over-alt i naturen, og sprer seg effektivt ved hjelp av mikroskopiske formeringsenheter som kalles sporer. En eneste sopp kan danne millioner av sporer som bringes vidt omkring med vind, vann, insekter eller dyr og slår seg ned på morkne trestubber eller husvegger.
For og beskytte panelet på huset må vi behandle dette med sopphindrende midler. Den vanligste soppen vi har på huset er svertesopp som viser seg som små svarte prikker, og er først og fremst et visuelt problem.
Råtesoppene er et større problem. Det at et panel råtner, skyldes som regel dårlig vedlikehold, eller at huset er av en slik konstruksjon at utlufting av panelet blir hindret. Det kan også oppstå fordi avslutninger ved bakken og ved vinduer og lignende, ikke har den foreskrevne avstand. Panelet vil da suge til seg fuktighet.
Det finnes mange typer råtesopper. En av de mest kjente er vanlig tåresopp. Har man først fått råte i panelet, så må den delen skiftes ut. Det gjøres ved at en skifter panelet cirka en meter på hver side av råten for å forsikre seg om at det ikke er soppsporer igjen.
Annen type overflatevekst er grønnalger. Disse er helt ufarlige hvis de blir vasket vekk umiddelbart. Får de lov til og stå over lengre perioder, kan de gi grobunn for andre typer sopp. Da de vil holde på fuktigheten i panelet.
Det anbefales å vaske huset hvert år med egnet vaskemiddel. Det er mye forurensing av alle typer i luften i dag som også hjelper til at soppsporene får godt feste.
Beskyttelsesmetoder
Malingprodusentene tilsetter sopphindrende midler i grunninger og toppstrøk. Det er viktig at man ikke tror at dette er en endelig løsning. Man må også gjøre noe selv for at den malingen som blir påført, forblir inntakt. Da er det vask og annet vedlikehold av veggene som skal til, som nevnt i avsnittet ovenfor, og at den konstruktive delen er riktig utført.
Grunning og maling
Det finnes flere typer utvendig kledning. Den leveres blant annet ubehandlet, trykkimpregnert og ferdig grunnet.
For ubehandlet kledning er det viktig å sørge for ekstra god behandling av all endeved, spesielt den delen som vender ned mot bakken, dette gjelder først og fremst for stående kledning. Her påføres grunningen vått i vått, helst 3–4 ganger for å være på den sikre siden.
Det er viktig at grunningen ikke tørker mellom hvert strøk. Når det gjelder ferdigbehandlingen, er det anbefalte systemet grunning og to toppstrøk. Dette gjelder enten det er grunning og beis, grunning og dekkbeis eller grunning og maling. Alltid tre behandlinger.
Det kan også anbefales å ta kontakt med fargehandelen eller malingleverandørens serviceavdeling for å finne fram til den beste løsningen. Gjøres dette ordentlig, kan man glede seg over vegger som holder seg godt en lang periode før man igjen trenger et nytt vedlikehold.
Når det gjelder trykkimpregnert materiale, har det ofte en høyere fuktighet enn ubehandlet trevirke. Det kan man måle ved en enkel fuktmåler. Skulle det vise seg at fuktprosenten er 20 prosent og høyere, må man vente til den tørker til under dette. Dette gjelder også for ubehandlet panel. Ellers skal disse materialene i utgangspunktet behandles på samme måte som ubehandlet panel.
Ved bruk av ferdig grunnet panel fra trevareprodusent er det viktig å vite hva slags grunning som er brukt. Ta deretter kontakt med leverandør, slik at de hjelper deg med å finne rett type maling.
Malingsleverandører:
Jotun AS, tlf. 33 45 70 00, www.jotun.no
Gjøco AS, tlf. 71 29 17 00, www.gjoco.no
Scanox AS, tlf. 32 24 43 00, www.scanox.no
Akzo Nobel, tlf. 66 81 95 00, www.anic.no
Biofa Norge AS, tlf. 22 74 55 65, www.biofa.no
Norrøn Maling AS, tlf. 61 26 94 20
Beckers Norge, tlf. 22 80 32 91, www.beckers.no
Steen-Hansen Maling, tlf. 55 11 62 60, www.steen-hansen.no