Vern om fasaden

Husmaling

Det er en rekke behandlingstiltak som kan øke panelets levetid og gi en vakker fasade. Her er en oversikt over de mest vanlige.


Ubehandlet veggpanel

Ubehandlet panel vil i regnvær både nedfuktes og tørre raskt opp igjen. Etter hvert vil det dannes langsgående sprekker som følger årringene i paneloverflaten. Trevirket vil få en setergrå farge. Sollyset vil gradvis tære mer og mer av trevirket. Avhengig av beliggenhet, bygningskonstruksjon og paneltykkelse, kan denne prosessen pågå i århundrer uten at det behøver å oppstå råteskader.


Tretjærebeis

Ren milebrendt tretjære benyttes stort sett bare til antikvariske bygninger. Tjæreproduktene for det åpne markedet er tilsatt kokt linolje eller alkydolje. Tretjære stabiliserer treverket og reduserer fuktopptaket. Produktet danner en nedbrytbar film på treoverflaten. Tjærebeis tørker først etter noen dager. Inntrengningen i treverket er god. Tjære tilsatt olje har en tendens til å få overflatesopp eller svertesopp.
Holdbarhet mellom hver ommaling: 2 - 5 år.


Linoljemaling

På 1700-tallet ble det vanlig å male husene utvendig med linoljemaling. Malingen beskytter treverket mot sol og regn. Malt treverk er mer stabilt enn ubehandlet og beiset treverk. Malingen bør inneholde sinkhvitt, ellers kan det etter flere overmalinger danne seg blærer i malingsfilmen. Tilsetning av sinkhvitt har også gitt malingen forbausende god trebeskyttelse mot råtedannelse. En god egenskap ved linoljemaling er at den er nedbrytbar fra overflaten. Inntrengning i trepanelet er god.
Holdbarhet mellom hver ommaling: 6 - 10 år.


Komposisjonsmaling

Komposisjonsmaling ble brukt på trepanel tidligere. Resepten er pigmenter, jernvitrol og 5-10 % linolje og klister. Malingstypen beskytter treverket lite mot nedfukting, men den hindrer sollyset i å bryte ned trevirket. På driftsbygninger var Falu- eller Engelsk-rød komposisjonsmaling ganske vanlig også etter 1945. Malingstypen må betraktes som et farget sjikt med 3-8 års holdbarhet avhengig av kyst eller innlandsklima. Utseendet blir gjerne småskjoldet og filmen smitter av.
Holdbarhet mellom hver ommaling: 2 - 8 år.


Alkydbasert beis, dekkbeis og maling

Alkydoljen ble videreutviklet for bruk til maling og beis på 1950- tallet. Den tørker raskere enn linolje og har dårligere inntrengningsevne i treverket. Alkydolje har bedre værbestandighet enn linolje.


Pigmentert grunningsolje som førstegangs behandling på nytt trevirke ble lansert for 10 år siden. Oljen skal også benyttes til flekking på bart treverk etter avskraping av løs maling. Den bør inneholde mye soppbeskyttende stoffer og ha god inntrenging i treoverflaten.
Grunningsoljen benyttes under alle typer alkyd- og lateks-dekkbeiser/malinger.


Alkydbeis er en transparent overflatebehandling. Den beskytter ikke treverket mot nedfukting uten hyppig vedlikehold. Trepanelet vil sprekke og bøye seg noe. Sollyset vil over tid langsomt bryte ned treoverflaten under den transparente beisfilm. Dette betyr lite så lenge huset bare ombeises. Holdbarheten mellom hver nødvendig ombeising varierer fra: 2 - 4 år.


Dekkbeis er en maling uten fyllstoffer. Den har gelekonsistens. Dekkbeisen skjuler treoverflaten og gir en effektiv beskyttelse mot solstrålene ved filmtykkelse over 0,1 mm. Den gir derfor langt bedre beskyttelse enn transparente beiser.
Tid for nødvendig ommaling: 5 - 10 år.


Alkydmaling har endret seg gjennom årene. I dag har den tidligere tyntflytende malingen en mer brukervennlig gelekonsistens. Dette gir som for dekkbeisen dårligere inntrenging i porøst eller fliset (flosset) trepanel. Enkelte typer har fra tid til annen også vist tendens til dårlig vedheft mellom første og annet strøk.
Holdbarheten mellom hver ommaling: 6 - 10 år.


Vanntynnbar dekkbeis og maling

Dette er nye produkter fra 1970-tallet. Det er ubetydelig forskjell på egenskapene deres. Det lages følgende hovedtyper for utvendig trepaneler.
Emulsjonsprodukter er laget med bindemidlene alkyd og akryl. Fra denne produktgruppen er dekkbeisene mest kjent.
Lateksmalingene har vanligvis bare akryl som bindemiddel.
I malingene brukes det noe mer fyllstoffer. De får derfor en fyldigere film enn dekkbeisen. Alle tre produktene danner et termoplastisk filmsjikt som mykner noe ved oppvarming. De danner også en forholdsvis åpen og vanngjennomtrengelig malingsfilm. Produktene ble tidligere brukt rett på panelet uten grunningsolje under. Spesielt på hvitmalt panel kan dette ha utviklet råtesopper.
Produkttypen har bedre værbestandighet enn alkydproduktene. Ved benyttelse bør treoverflaten først ha fått et strøk grunningsolje + et strøk oljedekkbeis
Holdbarheten mellom hver ommaling er: 6 - 12 år.


Råteskader

Råteskader skyldes vekst av sopp i trematerialer. Den vanligste råtesoppen i trepanel er en liten gelesopp som kalles vanlig tåresopp. Denne spesielle sopptypen ble man først oppmerksom på sent på 1980-tallet, da det oppsto store skader på trepanel som var blitt behandlet med vanntynnede dekkbeiser og malinger. Denne soppen kan kjennes på at det i fuktig vær er guloransje puter utenpå malingen. I tørt vær tørker disse putene inn til små brunsvarte prikker. Det finnes også andre råtesopper som angriper trepanel.


Det er blitt forsket mye på problemene rundt råteskader på trepanel, og man vet i dag en del om årsakene til skadene og hvordan man kan forebygge dem.


Grunnarbeid er meget viktig, spesielt ved vanntynnede dekkstrøk som har liten inntrengning i treverket. Nytt trepanel skal behandles med en gang, helst innen en uke etter montering. Linoljemaling grunnes med fortynnet maling, for andre malinger og dekkbeiser bør det brukes en grunningsolje. Beiset treverk blir etter hvert værslitt i overflaten. Hvis slikt treverk skal males, bør slitt treverk skrapes/spyles bort, og panelet grunnes før man maler.Behandling av endeved er viktig, da dette ellers suger til seg vann. Hus med et lite takutstikk er mer utsatt for råteskader. Vanntynnede produkter er mer utsatt for råteskader enn andre typer. Åpne behandlinger som beis, tjære og komposisjonsmalinger er lite utsatt for råteskader.


I tillegg til råtesopp kan panel bli bevokst av svertesopper og alger. Dette er organismer som ikke kan bryte ned treverket, men som kan gi et skjemmende utseende. Svertesopp i treoverflaten kan dessuten utvikle seg under en malingsfilm og øke faren for råteutvikling, noe som er en av grunnene til at grunnarbeidet er så viktig.


Svertesopp kan vokse på mange typer overflatebehandlinger, spesielt enkelte tjærebeiser har vært svært utsatt.


Slik sjekker du treverket

Det er registrert flere tusen hus med råteskader. Rundt om i landet står det sannsynligvis mange uregistrerte råteskadde hus. Råteskader forekommer i alle deler av landet og særlig på Vestlandet. Huseiere bør spesielt ved ommaling kontrollere endeved på bordskjøter og på stående panel nederst og listing rundt vinduer. Også området rundt større sprekkdannelser i trepanelet er utsatt. Det er lett å stikke en kniv gjennom råteskadd trevirke. Lån en fuktighetsmåler hos fargehandleren og mål fuktigheten etter en periode med sol og tørt vær.
Fuktigheten bør være under 18-19 %. Da er det ingen fare for råtesopp.


Dette bør du gjøre

Endeved på stående og liggende panel bør straks ettermettes med grunningsolje. Endeveden kan ha inntil 8 mm lange treceller som skal fylles. Maling over skjøter på liggende panel bør skrapes vekk og endekanter mettes. Står panel ned på beslag over vinduer, bør det kappes av 5 - 10 mm. Dermed stoppes vannopptaket og endeveden kan mettes med grunningsolje. Se også over belistning rundt vinduer. Maling på beslag kan tørkes av med White spirit.


På fasader med råteskader bør all maling fjernes til rent treverk. Råteskader er mest vanlig på øst-, syd-, og vestfasader. Råteskadede bord og nabobord skal skiftes ut i hel lengde. Generelt skal et malingsjikt som kan forårsake råte, fjernes til rent treverk. Da er man sikker. Dette gjelder spesielt på fasader med høy fuktighet.


Svertesopp og jordslag kan fjernes ved årlig vasking av huset med et fasadevaskemiddel og eventuelt forsiktig etterspyling med hageslange eller høytrykksvasker.


Ommaling

Hver vår kan det være lurt å ta en helsjekk på huset.
- Taksteinen må være hel og ligge riktig.

- Takpappen må være uten hull eller åpne sprekker.

- Beslag rundt pipe og andre steder må være tett.

- Renner renses for rusk og etterses.

- Nedløpsrør etterses for issprengning.

- Vinduer for avflaking av maling spesielt nedre halvdel.

- Panel får vanligvis skader på nedre halvdel av fasaden.

- Vask alltid overflaten ren før avsliping/avskraping av maling utføres til friskt treverk.

- Vurder om ikke skadet parti bare kan etterflekkes med grunningsolje + 2 dekkstrøk. med den sist påførte malingen.

- Ved hel ommaling er det viktig å få vasket ren hele fasaden med alkalisk husvaskemiddel.

- Undersøk malingens vedheft - lag et krysssnitt med stanleykniv og fest en tape med godt lim på overflaten og rykk av. Rives malingen av i et stort flak må den gamle malingen fjernes med egnet metode.

- Ved skifte av farge fra lys til mørk kan bordene krympe så mye at den gamle malingen blir synlig igjen.

- Mal ikke huset for ofte. For mye maling på panelet kan være like skadelig som for lite.

- Nordfasader trenger ikke ommales for ofte. Vurder avvasking i stedet for maling.

23 oktober 2008

Slik lykkes du med fasadevasken

Det er snart på tide å finne fram hageslangen og vaskekosten, for nå trenger fasaden en vask.

Følg sola når du maler huset

Det er mye å tenke på når man skal igang med å male hus, men visste du at du bør du male medsols? Du bør også ta hensyn til om du er venstre- eller...

Behandle trefasader

Skal du vedlikeholde en vegg som har vært behandlet tidligere, må du ta hensyn til hva den er behandlet med.

Gode og dårlige fargevalg

Det finnes gode og dårlige fargevalg når huset skal males – og en nyanse kan utgjøre hele forskjellen.

Fargevalg på staffasje

Fargevalget på staffasjen har mye å si for helhetsinntrykket av boligen. Bestem deg for hvilken effekt du vil ha før du velger farge.

Beise eller male utvendig panel?

Hva skal man velge av beis eller maling? I tillegg til at overflatebehandlingen skal gi ønsket farge og glans, skal den også forlenge materialets leveti...

Male hus - 10 tips til riktig fargevalg

Når du skal male huset er det flere hensyn du må ta - her er 10 tips!

Brukererfaring med ny maling

Nye EU-direktiver har fått malingsprodusentene til å utvikle nye malingstyper til utendørsbruk for å tilfredsstille kravene. Men hvordan er de egentlig...

Eventyrhus med fargerik fasade

Vårlyset kan avsløre mye, blant annet at husets yttervegger trenger et nytt strøk maling. Kanskje frister en frisk farge på ytterveggene, slik som...

Når kan man begynne med utendørsarbeidet?

Verker det i kroppen etter å komme i gang med utvendig husvask, terrasserens og utvendig malearbeid? Noe kan du starte med nå, og noe bør du vente litt...

Gi huset et fargerikt løft

Har fargen begynt å flasse på fasade, veranda og utemøbler? På tide å male om! Her får du ekspert­tips for alle sommerens maleprosjekter.

Nei, du bør ikke vaske huset med Zalo

Fettstoffer, skummengde og emulgator er noen av årsakene til at man ikke må finne på å benytte for eksempel Zalo, Salmiakk, Klorin eller Rødsprit på...

Beis eller maling til huset?

Både beis og maling gir mange års fullgod beskyttelse til huset ditt. Men, hva bør du velge? Svaret er at det ofte er et spørsmål om smak og behag.

Når kan du male på trykkimpregnert?

Hvor lenge bør du vente før du maler på trykkimpregnerte materialer? Og hvordan går du frem. Her får du svaret

Fjern gammel maling med skrape

Å skrape vekk løs maling går faktisk raskere enn å bruke kjemikalier. Ved ommaling må underlaget være rent, tørt og fast!

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no