Fakta om radon

Radioaktive stoffer med naturlig opprinnelse finnes overalt. Ett av disse er uran, som vi finner i jordskorpen og i jordsmonnet. Når uran brytes ned, dannes det en kjede av radioaktive stoffer. I denne kjeden finner vi radon, som er et datterprodukt av radium.


Når radon brytes ned, dannes det en serie radioaktive isotoper av bly, polonium og vismut, som har evne til å feste seg til partikler i lufta.
Strålingen som kommer fra radioaktive stoffer og røntgen kalles ioniserende stråling. Av all ioniserende stråling, naturlige eller kunstige kilder, er det radon i inneluft som gir de desidert største stråledosene.
I Norge er det ca. 1900 tilfeller av lungekreft hvert år. En europeisk studie som ble offentliggjort i år, konkluderer med at 9 % av alle lungekreftdødsfall i Europa har radon som årsak. På bakgrunn av studien er ar det anslått at radon i norske boliger forårsaker nærmere 280 lungekrefttilfeller årlig.
Byggegrunnen er den viktigste radonkilden for norske boliger. Høye konsentrasjoner av radon i inneluft skyldes ofte bygningstekniske svakheter. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen, fører til innstrømming av radonholdig jordluft, som vil blande seg med inneluften.
Det kan være store lokale variasjoner av radon i ett og samme område. Det er nesten umulig å forutsi radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Av målemetoder som finnes i dag, er det bare den såkalte sporfilmmetoden som oppfyller kravene fra Statens strålevern.
Tiltaksnivå for radon i inneluft er 200 Bq/m3. Nye boliger bør konstrueres slik at årsmiddelverdien blir liggende under dette nivået.
Tiltak mot radon ved nybygging er vanligvis billigere enn for eksisterende bygg.
Ved konstruksjoner med kjeller eller betongsåle direkte på grunnen, er det viktig å legge en tett og solid membran mellom løsmassene og betongplaten.
Det er viktig at ventilasjonsanlegget er balansert slik at trykkforholdene mellom inneluften og byggegrunnen ikke fører til økt innsug av radon.
Kilde: Statens strålevern