Radon: Norske boliger er blant de med høyest radonkonsentrasjon i verden
Radon: Norske boliger er blant de med høyest radonkonsentrasjon i verden Bilde: Colourbox

Radon - sjekk radonnivået der du bor

Kjeller

Radon er en usynlig og luktfri edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radon kan derfor lett frigjøres til luft.

I mer enn hver sjette bolig, totalt rundt 300 000 boliger i Norge, overstiger konsentrasjonen av anbefalt radontiltaksgrense på 100 Bq/m3. Konsentrasjonen av radon kan variere fra hus til hus i samme nabolag.

Norge, Sverige og Finland er blant de landene i verden med høyest konsentrasjon av radon i inneluft. Flere landsomfattende kartlegginger er gjennomført i Norge. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er beregnet til ca. 90 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter luft).

Regjeringen la i 2009 fram en strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge vesentlig innen 2020.

  • Målet er å redusere radonkonsentrasjonen så mye som praktisk mulig i alle bygninger, også nedenfor tiltaksgrensen på 100 Bq/m3.
  • Dette begrunnes med at all reduksjon gir helsegevinst, også på nivåer under grenseverdiene.
  • Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m3. 

Fakta om radon:

Radioaktive stoffer fins overalt i naturen. Ett av stoffene er uran. Når uran brytes ned, dannes en kjede av radioaktive stoffer helt fram til stabilt bly. I denne kjeden finner man radium og radon. Radon er en usynlig og luktfri edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radon kan derfor lett frigjøres til luft.

Hovedkilder til radon: 

  • Den finnes i byggegrunnen. Radon strømmer til inneluften hovedsakelig på grunn av skorsteinseffekten. Det vil si at når det er kaldt ute, gir varm inneluft overtrykk øverst i bygningen og undertrykk nederst. Undertrykket får radonholdig jordluft til å trekke inn gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen eller like over.  Også sprengsteinsfyllinger og pukk-/drenslag kan inneholde radonavgivende bergarter.
  • Bygningsmaterialer av betong, teglstein og naturstein kan inneholde høye konsentrasjoner av radium og kan være en kilde til radon i innelufta. Det er imidlertid svært sjelden at frigivelse av radon fra bygningsmaterialer i Norge bidrar vesentlig til å forhøye konsentrasjoner i innelufta.
  • Vannforsyning fra borebrønner i fast fjell kan føre med seg radon når vannet tappes i huset. Radonholdig vann kan i tillegg gi doser til kroppen ved inntak, men disse er normalt små i forhold til dem man får fra inneluft

Radon og helserisiko:

Eksponering for radon øker faren for å utvikle lungekreft. De kortlivede radondøtrene, som dannes når radon brytes ned, gir det meste av stråledosen til lungene. Om lag halvparten av den radioaktive strålingen en gjennomsnittsnordmann mottar skyldes radon og radondøtre. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at radon er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. Beregninger Statens strålevern har gjort, tyder på at 300 lungekreftdødsfall kan relateres til radon hvert år. Røykere løper langt større risiko enn andre ved radoneksponering.

Tiltak mot radon:

Enkle og billige tiltak som man kan utføre selv, har ofte stor virkning.

Uavhengig av målt konsentrasjon av radon anbefales derfor følgende trinnvise framgangsmåte:

  • Vurder muligheter for enkel forbedring av husets ventilasjon og tetthet mot grunnen. Det kan være fornuftig å trekke inn kvalifisert rådgiver. Rådgiveren bør i så fall også beskrive videre utbedringstrinn.
  • Hvis måleresultatene fremdeles er for høye, gjør flere, eventuelt omfattende tiltak, og mål på nytt.

Kilde: SINTEF Byggforsk. Anvisning fra Byggforskserien: Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Smart produkt:

Etter de nye byggeforskriftene skal det legges en radonsperrre i hus.

Her er to produkter som kan hindre at radon siver ut i luften.

Radonbrønnen

Radonbrønnen er laget etter metoden vakumtrekking. Det vil si at den er trukket med vakum rundt verktøyet(støpeform) i ett stykke. Her er det ingen skjøter som kan ryke. Det er også lagt inn to tårn som også avlaster trykket på brønnen.

Radonlokket

Radonlokket er laget etter sprøytestøping metoden, så her er det heller ingen skjøter som kan ryke eller radongass som kan lekke igjennom.

For mer info: www.radonbronnen.no

Anbefalt av redaksjonen

21 mars 2012

Slik sikrer du deg mot vannskader i kjelleren

Hver sjette boligeier har hatt trøbbel med vann rundt boligen, viser nye tall fra If Skadeforsikring. Dette bør du gjøre for å sikre deg mot vannskader...

Nå bør du måle radonen i boligen din

Radon kan ikke måles når som helst i løpet av året. Skal du måle nivåene, bør du begynne nå.

Slik støper du kjellergulv

Kjellergulv skal normalt støtte kjellerveggen nede mot jordtrykket. Gulvet må derfor være støpt før det fylles til mot kjellerveggene. Hvis du er usikke...

Slik slipper du radon

Er du engstelig for hva huset ditt kan stelle i stand? Her guider vi deg gjennom alle skremmende ting som kan skje. Denne gangen: Det usynlige radonet.

Kommunene overser radonfaren

Kommunene overser radonfaren, viser en undersøkelse fra Statens strålevern.

Fakta om radon

Radioaktive stoffer med naturlig opprinnelse finnes overalt. Ett av disse er uran, som vi finner i jordskorpen og i jordsmonnet. Når uran brytes ned,...

Radon – gass som dreper

Den lukter ikke og synes ikke. Den er dødelig og finnes i hver 10. norske bolig. Vi snakker om den radioaktive edelgassen radon, som etter røyking er...

Radonsikring av boliger

Radonsikring av boliger får stadig større oppmerksomhet.