Radon – gass som dreper

Kjeller

Den lukter ikke og synes ikke. Den er dødelig og finnes i hver 10. norske bolig. Vi snakker om den radioaktive edelgassen radon, som etter røyking er den hyppigste årsaken til lungekreft. Har du sjekket boligen din for denne skumle inntrengeren?

Verdens helseorganisasjon, WHO, har definert radon som et betydelig inneklima- og folkehelseproblem. Stråledosene fra radon er større enn dosene fra all annen naturlig og menneskeskapt ioniserende stråling. Man vet i dag at risikoen for lungekreft er betydelig når man eksponeres for radon. Bare røyking representerer en større risiko for denne sykdommen.

Du kan selv sjekke
Sammen med de andre nordiske landene har Norge de høyeste konsentrasjonene av radon i innemiljøet i verden. Man regner med at så mange som 170 000 boliger har et radonnivå som er høyere enn det som Den internasjonale strålevernkommisjon (ICRP) kaller tiltaksnivå. Du kan selv sjekke hvor mye radongass du har i boligen, det er både enkelt og rimelig.

Terje Strand er seniorforsker ved Statens strålevern og professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. I mer enn 20 år har han arbeidet med radonproblematikken og er en internasjonal kapasitet innenfor området. Han er med andre ord personen som kan fortelle hva du kan gjøre for å unngå helseskade om du bor i en radonutsatt bolig.

Hver tiende person
– Alle har radon i innemiljøet, fordi gassen finnes naturlig i uteluften. Dette er helt ufarlig. Det som derimot er helseskadelig, er høye konsentrasjoner som skyldes store forekomster av radon i grunnen under huset, forteller Strand. En av undersøkelsene han har ledet, Kartlegging av radon i boliger, viser at det er store geografiske forskjeller, og det er anslått at hver tiende person i Norge utsettes for høy strålingsfare.
– Hovedårsaken til de høye radonkonsentrasjonene i Norge, er grunnen som huset står på. Med stor sannsynlighet vil man ha for høye radonkonsentrasjoner i innemiljøer der det er høye konsentrasjoner av radium i berggrunn eller jordsmonn, og der transportmulighetene for radon opp til overflaten er gode. Områder med forekomster av alunskifer og visse typer granitter eller pegmatitter er særlig utsatt. Det samme er tilfellet der det er betydelige mengder løsmasser i byggegrunnen, påpeker Strand, og forklarer at radon er en edelgass med liten evne til å bindes i faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe berggrunn og jord og komme ut i luften vi puster. De kortlivede nedbrytningsstoffene fra radon kaller man for radondøtre. Det er disse som gir stråledoser til lungene når vi puster.

Enkelt
Strand forteller at det er en enkel sak å sjekke boligen sin for eventuell radonstråling. Den eneste metoden som anbefales, er den såkalte sporfilmmetoden. Dette er små målekopper på ca. 20 gram, som kan sendes som brevpost. En rekke firmaer tilbyr slike målinger. Man bestiller en målekopp som inneholder sporfilm og plasserer denne i rommet hvor målingen skal gjøres. Etter minimum to måneder sendes målekoppen tilbake til avsender, og noen uker senere kommer svaret i posten. Man anbefaler at målinger gjøres i perioden fra midten av oktober til midten av april når nivåene er mer stabile enn i sommerhalvåret.
– Statens strålevern har et anbefalt nivå for tiltak mot radon i inneluft på 200 becquerel pr. kubikkmeter luft, betegnelsen forkortes til Bq/m3. For boliger med radonkonsentrasjon mellom 200 og 400 Bq/m3 anbefaler vi at enkle og billige tiltak gjennomføres. Hvis konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3, bør mottiltak gjennomføres selv om tiltakene skulle vise seg være kostbare, sier Strand.

Tiltak mot radon
Statens strålevern anbefaler ikke undersøkelser av tomtegrunnen før boliger bygges. Årsaken er at slike undersøkelser både er kostbare og vanskelige å tolke. De påpeker at man istedenfor kan gjennomføre enkle tiltak i byggeprosessen. En tett sålekonstruksjon med membran og god ventilasjon av inneluften er i de fleste tilfeller nok.
– Hvis målinger har vist høye radonkonsentrasjoner i boligen, bør man gå til mottiltak. Ofte er det enkle og rimelige tiltak som skal til for å redusere svært høye nivåer av radonforekomster i boligen, til normale verdier. Avhengig av kjeller- og byggematerialer, er det en rekke ulike ting man kan gjøre. De tre vanligste tiltakene er innvendige tetteløsninger, bedre ventilasjon av inneluften og et punktavsug fra byggegrunnen som danner et undertrykk under betongsålen og ventilerer grunnen. Erfaringer viser at avtrekksløsninger er effektive for boliger på særlig utsatt grunn. Men uansett; er du usikker på om boligen din er utsatt for radon, gjør en måling først. Senere kan du eventuelt ta kontakt med helsetjenesten eller teknisk sektor i kommunen, som begge skal ha kunnskap om radon og gi råd om oppfølging.
Du kan også finne mye informasjon om radon på hjemmesiden til Statens strålevern, sjekk adressene http://radon. nrpa.no Norges byggforskningsinstitutt har dessuten gitt ut to byggdetaljblader som beskriver tiltaksløsninger både i eksisterende bygg og forebyggende tiltak i nybygg. Adressene her er www.byggforsk.no forteller Terje Strand.
23 oktober 2008

Slik sikrer du deg mot vannskader i kjelleren

Hver sjette boligeier har hatt trøbbel med vann rundt boligen, viser nye tall fra If Skadeforsikring. Dette bør du gjøre for å sikre deg mot vannskader...

Nå bør du måle radonen i boligen din

Radon kan ikke måles når som helst i løpet av året. Skal du måle nivåene, bør du begynne nå.

Slik støper du kjellergulv

Kjellergulv skal normalt støtte kjellerveggen nede mot jordtrykket. Gulvet må derfor være støpt før det fylles til mot kjellerveggene. Hvis du er usikke...

Radon - sjekk radonnivået der du bor

Radon er en usynlig og luktfri edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radon kan derfor lett frigjøres til luft.

Slik slipper du radon

Er du engstelig for hva huset ditt kan stelle i stand? Her guider vi deg gjennom alle skremmende ting som kan skje. Denne gangen: Det usynlige radonet.

Kommunene overser radonfaren

Kommunene overser radonfaren, viser en undersøkelse fra Statens strålevern.

Fakta om radon

Radioaktive stoffer med naturlig opprinnelse finnes overalt. Ett av disse er uran, som vi finner i jordskorpen og i jordsmonnet. Når uran brytes ned,...

Radonsikring av boliger

Radonsikring av boliger får stadig større oppmerksomhet.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no