Økt frykt for drikkevannsparasitter

VVS

Aldri før har så mange som i oktober i år blitt rammet av en mulig vannkatastrofe i Norge.

I oktober i år fikk en halv million Oslo-borgere beskjed av Vann- og avløpsetaten i kommunen om å koke drikkevannet for å unngå Giardiaparasitter. Parasitter er til tider et regionalt problem, men aldri før har så mange på så kort tid blitt direkte rammet av en mulig vannkatastrofe i Norge.  

Heldigvis ble vannet friskmeldt etter en knapp uke. Det ble ikke påvist høye verdier av Giardia-parasitter i vannet denne gangen, selv om mistanken var der da alarmen gikk. Det var firmaet GE Healthcare på Storo som først oppdaget spor av Giardia-parasitten i drikkevannet, fredag 14. oktober.

Bedriften tar jevnlig egne stikkprøver av drikkevannet og varslet deretter Vann- og avløpsetaten i Oslo. Først etter ca. én uke varslet kommunen offentligheten om smittefaren.

I Bergen ble 6000 mennesker smittet av Giardia-parasitten etter en lekkasje i drikkevannskilden Svartediket i 2004. 150 mennesker sliter fremdeles med kroniske lidelser etter dette parasittutbruddet.

Ikke godkjent
Det faktum at det kan være helsefarlig å drikke vann fra springen i Norge, er nytt for de fleste. Vi har tatt det som en selvfølge at vannet er rent her til lands.

Etter parasittutbruddet i Bergen, og nå nylig i Oslo, da folk ble oppfordret til å koke drikkevannet, har flere blitt oppmerksomme på at man ikke kan stole på at springvannet er rent til enhver tid. I løpet av 2008 s k a l et nytt vannverk tas i bruk i Oslo der alt vann som skal ut til sluttbruker, skal UV-bestråles. Slik stråling tar knekken på parasitter.

I dag er ikke vannet som Oslo-borgerne får, godkjent av Mattilsynet, noe som i seg selv er uakseptabelt.

Vanligvis tar Vann- og avløpsetaten i Oslo stikkprøver av vannet én gang i måneden for å kontrollere bakterieinnholdet. Parasittprøver tas kun hver tredje måned. Fra og med oktober i år endres disse rutinene til også å omfatte ukentlige stikkprøver.

Til sammenligning foretar vannverket i København stikkprøver av vannet hver dag for å sikre forbrukerne best mulig mot uønskede bakterier og parasitter.

Elendige rør under bakken
Selv om vannet er rent når det kommer fra renseanlegget, kan vannverket allikevel ikke garantere at vannet er helt rent når det når frem til sluttbruker. På vei fra vannverket går vannet gjennom rørledninger som mange steder et svært gamle og morkne. Enkelte steder ligger kloakkrørene farlig nært drikkevannsrørene, noe som øker risikoen for innsig av kloakk.

De gamle rørene som ligger under bakken i store deler av landet er et problem som få politikere makter å løfte frem i lyset. Kostnadene ved å skifte ut de gamle vannrørene er formidabel, og prosessen vil ta tid, minst 100 år, ifølge enkelte.

Dårlige rør i huset
Få er dessuten klar over at vanntransporten de siste meterne fra rørene i bakken og opp til huset også påvirker drikkevannet i stor grad. Har du feil rør eller for dårlige rør i eget hus, kan dette få store konsekvenser for drikkevannskvaliteten. I drikkevannet finnes det, i tillegg til kjente stoffer som humus (som gir farge), partikler og grums også bly, kobber og sink.

Enkelte steder er det norske råvannet svært følsomt overfor metallrør, noe som gjør at metallrørene lett kan ruste. Vannets ph-verdi, iltinnhold, karbondioksidinnhold, alkalitet, hardhet og temperatur gjør at det ikke er uten betydning hva slags rør vannet transporteres gjennom.

Kun en fagmann med spisskompetanse på vannkvalitet, for eksempel en rørlegger eller en konsulent fra et vannbehandlingsfirma, kan vurdere om du har behov for plastrør, kobberrør eller rør av andre materialer for å sikre at drikkevannet ikke inneholder for høye metallverdier eller har fremvekst av parasitter fra biofilm på plastrør.

I dag består om lag 40 prosent av ledningsnettet av plast i form av PVC og PE i vannrørene i Norge. Øvrige rør er for det meste av kobber.

Som huseier og forbruker har du selv ansvar for dine mer eller mindre velholdte rør og installasjoner i eget hus, og dermed direkte ansvar for vannets transport i siste ledd.

Skarp reaksjon
Manglene ved dagens Drikkevannsforskrift, herunder et svakt prøvetakingsregime, var et av temaene på Vannkonferansen 2007 i regi av Stiftelsen Rent Norsk Vann i august.

Her konkluderte man med at det må tas mange flere stikkprøver av vannet enn det som gjøres per i dag, og at antall parametere det undersøkes for, også bør utvides.

Ifølge opplysninger på hjemmesidene til Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV) ble det fra onsdag til lørdag tatt ut 83 vannprøver, hvorav 10–11 var positive for Cryptosporidium og én for Giardia. Tatt i betrakting at det hver dag flyter ca. 250 000 m3 (250 millioner liter) vann gjennom det 3050 kilometer lange vannforsyningsnettet i Oslo, burde det være opplagt at 20 stikkprøver per dag på faste prøvepunkter både i kilden, av rent vann og på nett, kun gir et ytterst begrenset bilde av den helhetlige kvaliteten på vannet som kommer frem til forbrukeren.

Samtidig bør man huske på at en vannprøve er en øyeblikksverdi som ikke tar hensyn til om det sekundet etter skjer et innsig av kloakk. Etter å ha gjennomgått det offentliggjorte materialet, mener stiftelsen Rent Norsk vann at det må stilles spørsmålstegn ved kvalitetssikringen av drikkevannet, noe som også støttes av vannverkssjefer i Stockholm og København.

– I en slik situasjon burde man ha tatt hundrevis av prøver hver dag for å kvalitetssikre vannet for abonnentene. Før vi vet hvor problemet ligger, vil det være ren gambling å ta sjansen på at vannet er fritt for bakterier og parasitter, mener Per Henriksen i Rent Norsk Vann.

Ta også ansvar selv
Å koke drikkevannet hver dag sikrer at man ikke får i seg unødvendige parasitter. Men for de aller fleste av oss er dette et tungvint alternativ. Kjøpevann på flaske er heller ikke en fullgod løsning, da dette fort blir dyrt i lengden, samtidig som kvaliteten på dette vannet heller ikke kan garanteres. En mer aktuell løsning er å montere vannrenseanlegg med egen filterstasjon med UVanlegg på vanninntaket i eget hus.

Det finnes i dag flere seriøse aktører på markedet som tilbyr løsninger som gjør drikkevannet sikrere mot bakterier og avsetning av uønskede metaller. Dessuten kan riktige rør i eget hus, tilpasset vannkvaliteten der du bor, også være et skritt i riktig retning for å sikre at du ikke blir syk av drikkevannet.

23 oktober 2008

Slik unngår du å få kloakk inn i huset

Bruker du toalettet som søppelbøtte, risikerer du at rørene tetter seg. Og at du sitter igjen med kloakk langt oppover veggene.

Sliter du med dårlig vanntrykk?

Da bør du sjekke dette.

Slik unngår du frosne rør

Frosne rør kan føre til kostbare skader på boligen. Vi gir deg gode tips og råd om hvordan du unngår problemet, og hva du bør gjøre om uhellet skulle...

Sjekk rørene i tide!

Det er ditt ansvar at avløpsrørene fra huset og ut til den kommunale ledningen er i god stand.

Utenvendig stoppekran? Har ikke peiling!

Mange huseiere vet ikke at de har en utendørs stoppekran. Det kan bli kostbart ved vannlekkasje.

Slik unngår du frosne vannrør

Frosten kan komme plutselig – sørg da for å gjøre de rette tiltak for å unngå frosne vannrør.

Har du glemt stoppekrana?

Du vet du har ei stoppekran i boligen, men bruker du den? Hvis ikke er det fare for at den gror fast og ikke lar seg stenge når du virkelig trenger det.

Frosne rør - hva gjør du?

Du skrur på krana og får bekreftet mistanken: vannet er frosset. Hva må du gjøre nå?

Faren ikke over enda

Selv om rørene ikke har gitt etter for kulda til nå, bør du ikke tro at faren er over. Langvarige kuldeperioder øker risikoen for frostsprenging.

Nå fryser vannrørene

Kulda kommer fort – er du forberedt?

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no