Fyr med pellets

Økonomisk og miljøvennlig bruk av bioenergi gir deg 4000–5000 kroner i investeringsstøtte avhengig av hvor i landet du bor.


<!– –>

Alle snakker om global oppvarming og utslipp av klimagassen CO2, men nesten ingen gjør noe med det. Klimadebatten i Norge er preget av mange ord og lite handling.

Bioenergi er brennbart materiale fra naturen slik som ved, halm, flis, briketter, pellets, etc. Forbrenning av disse materialene er ”CO2-nøytral”, fordi den CO2-mengden som dannes ved forbrenningen og slippes ut av pipa, er lik den som dannes når plantene råtner i naturen.

Den inngår dermed i naturens kretsløp og gir derfor ikke noe netto tilskudd til atmosfærens innhold av CO2.

Ved å ta i bruk bioenergi som oppvarmingskilde er det mulig å gjøre noe som monner i klimasammenheng, også for privatpersoner. Dette viser oppsettet nedenfor, som ble presentert på ”Bioenergidagene 2006” av 1. amanuensis Petter H. Heyerdahl fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås.

I eksempelet er det forutsatt at elektrisiteten produseres i et kullkraftverk. Dette fordi Norge er avhengig av å importere strøm i deler av året med høyt forbruk. En marginal økning/minking i landets strømforbruk vil derfor være som strøm produsert av kull.

Ved å bruke en automatisk, termostatstyrt pelletskamin i stedet for elektrisk oppvarming, vil man altså for en normal bolig kunne redusere de årlige CO2-utslippene tilsvarende det man slipper ut ved å kjøre en vanlig bil ca. 80 000 km. Dersom du bare kjører 20 000 km i året, vil du komme meget gunstig ut, selv med et par sydenturer med fly. Ditt bidrag er konkret og langt mer etterrettelig enn kjøp av klimakvoter!

Hva er pellets?
Pellets produseres ved at treflis presses sammen under høyt trykk. Dette gjør at flisa bindes sammen til pellets som til forveksling ligner på dyrefôr. I motsetning til f.eks. ved, er pellets et standardisert og meget ensartet produkt når det gjelder egenvekt, fuktighetsinnhold og brennverdi.

Pellets leveres med diameter på 6 eller 8 mm. Det finnes flere produsenter av pellets i Norge. Praktisk talt all pellets som brukes i landet er laget av norsk skogsvirke. Tatt i betraktning at landet er i ferd med å “gro igjen”, er bruk av pellets meget god ressurs-økonomi.

Levering av pellets
Pellets leveres i småsekker (”bæreposer”) à 12 eller 16 kg, i ”storsekker” på 1000 kg og i bulk, hvor den leveres fra ”tankbil” som ”blåser” den inn i en silo plassert utenfor eller inni bygget. For fyring i pelletskamin i småhus er det mest vanlig å få levert pellets i småsekker på pall (totalt ca. 800 kg), eller i storsekker.

Gunstig energipris
Sammenlignet med prisen på strøm kommer pellets gunstig ut. Prisen på pellets påvirkes selvsagt av prisen på olje og strøm, og har steget i de senere årene, men den er uten de store svingningene som vi erfarer for prisen på strøm. Prisen er dessuten avhengig av om pelletsen leveres i småsekk, storsekk eller bulk, og hvor mye som kjøpes av gangen.

Energiinnholdet i 1 kg pellets tilsvarer 4,8 kWh. Dersom kaminen har en virkningsgrad på 85 prosent, blir effektivt energiinnhold 4,1 kWh pr. kg. Med en pelletspris på f.eks. kr 2,75 pr. kg blir energiprisen 67 øre/kWh, noe som er betydelig rimeligere enn strøm, som i vintersesongen fort kan koste bli 80–100 øre/kWh.

Flere nettsteder har ferdige sammenligningstabeller (f.eks. www.energihuset.com ).

Høy effektivitet
Pellets oppfører seg nærmest ”flytende”. Den ”helles” opp i en tank på pelletskaminen, og mates derfra automatisk inn i brennkammeret etter behov. Forbrenningen skjer under kontrollerte forhold styrt av mikroprosessor(er). Dette gir høy virkningsgrad (80 prosent), meget lavt partikkelutslipp og svært lite aske.

Figuren nedenfor viser at bruk av pelletskamin i motsetning til vedovner gir meget små partikkelutslipp til lokalmiljøet.

Ditt bidrag:
Jeg kjøper pelletskamin eller vedovn og minsker strømforbruket med 10 000 kWh/år. Slik spares 11 000 kWh kullkraft (det er 10 prosent tap i nettet).

Kullkraftverk har virkningsgrad på ca. 1/3. Det trengs 33 000 kWh for å lage 11 000 kWh strøm. 33 000 kWh kullvarme krever 3,2 tonn karbon (C). Forbrenning av 3,2 tonn C gir 12 tonn CO2. En normal bil slipper ut ca. 150 gram CO2 pr. km.
12 000kg / 0,15 (kg/km) = 80 000

Avhengig av hvor kaldt det er ute, vil innholdet i kaminens pelletstank være tilstrekkelig for fyring i ett til tre døgn.

I større anlegg vil det være automatisk mating fra ekstern silo til kjelen. Anlegget virker da som en oljefyr med utvendig, nedgravd oljetank.

Mulighet for tilskudd
De fleste pelletskaminer har automatikk med termostatstyrt ”døgn- og ukeprogram”: Lav romtemperatur om natta og når ingen er hjemme, med justering til komforttemperatur om morgenen før du står opp og en times tid før du kommer hjem fra jobb. Dette er helt likt med det du kan få til med direkte elektrisk oppvarming.

Pellets kan derfor i prinsippet helt erstatte elektrisk oppvarming. Dette er ikke mulig med vanlig vedfyring, som krever at noen er hjemme og fyrer. Dette er årsaken til at installasjon av termostatstyrt pelletskamin med døgn- og ukeprogram er støtteberettiget med 20 prosent, eller inntil kr 4000, fra Enova SF, som har som et hovedmål å redusere landets elektrisitetsforbruk, (se www.enova.no ”Tilskuddsordninger”).

Det er også mulig å få støtte fra lokale ordninger som f.eks. Oslo Enøk. Her er tilskuddet et fast beløp på kr 5000 (se www.enoketaten.oslo.kommune. no ). For innbyggere i Oslo kommune vil det derfor lønne seg å søke om tilskudd fra Oslo Enøk (man kan ikke få tilskudd fra både Enova og Oslo Enøk).

NB! Ta kontakt med de aktuelle institusjoner på forhånd! Det er ikke mulig å få tilsagn om tilskudd etter at kaminen er installert!

Ulike produsenter
De fleste pelletskaminer i Norge er produsert i Italia, Tyskland og Østerrike, men det finnes også en norskprodusert kamin med meget gode tekniske data. Det store innslaget av produsenter fra Mellom- Europa har sikkert gjort sitt til at de fleste kaminer har en ganske ”moderne design”, spesielt sett i forhold til tradisjonelle norske vedovner.

Det er viktig å kjøpe kamin(er) med en størrelse som er godt tilpasset husets varmebehov. Det er ingen god idé å ”ta godt i for å være sikker”! En kraftig overdimensjonert kamin vil slå seg av i lengre perioder og gi ujevn oppvarming.

Pelletskjeler
Man får også pelletskjeler for vannbårne varmesystemer. Slike kjeler må stå i fyrrom på samme måte som en oljefyr. Det er mulig å benytte en såkalt ”pelletskorg” i vanlige vedovner og peiser. Dette er en meget rimelig måte å bli kjent med pellets som energikilde.

Pelletskorgen kan bl.a. skaffes fra Stiftelsen Vekst, som jobber aktivt for bruk av bioenergi både i Norge og utlandet. En pelletskorg rommer 4,5 eller 6 liter. En 4,5 liters korg tar ca. 3 kg pellets med et brutto energiinnhold på ca. 15 kWh. Hvor mye av dette som kommer rommet til gode, og hvor lenge en oppfyring varer, er avhengig av type ildsted, trekkforhold etc. Som regel kan man beregne at den brenner med åpen flamme i inntil to timer og ettergløder i inntil to timer.

Pelletskorgen er derfor ingen erstatning for en automatisk pelletskamin, men kan ses på som supplerende fyring i øvrige ildsteder.

Store varmeanlegg
Pellets er også meget aktuelt som energikilde i større varmeanlegg. Det leveres pelletskjeler med effekt på mer enn 1000 kW. Disse er alltid tilknyttet pelletssiloer med automatisk mating til kjelen, og det er kun aktuelt med levering av pellets i bulk.

Det er ikke uvanlig med systemer som overvåker innholdet i pelletssiloen og automatisk ringer opp pelletsleverandøren når det er på tide å levere et billass.

Slike store kjeler kan erstatte oljekjeler i vannbårne varmesystemer i kontorbygg, skoler og energisentraler i nær- og fjernvarmeanlegg.

Stadig flere kommuner og private byggeiere installerer nå bioenergisentraler basert på pellets eller flis som energikilde. Et eksempel er Larvik kommune, som har en klart uttalt klimapolitikk og hvor det nå foregår et prosjekt med storstilt utskiftning av utslitte oljekjeler med pelletskjeler.

Det er satt opp et meget positivt klimaregnskap for prosjektet.

Artikkelforfatteren er engasjert som planlegger i prosjektet