15 tips til et varmere liv

Her er 15 tips til et varmere liv.


Du har valgt din hovedvarmekilde, men synes fortsatt at det er kaldt, for dyrt eller tar for mye energi. Så hva skal du gjøre?

1. Skift vinduer!

Ved både å tette og bytte ut innerglasset i de gamle doble vinduene med et energiglass, får du nesten dobbelt så godt isolerte vinduer.

Med vanlige 2-lags vinduer slippes en tredjedel av varmen ut gjennom vinduet. Bytter du innerglasset med et energiglass, kan vinduets U-verdi synke fra 3 til 1,8. Å renovere vinduene er dessuten mer miljøvennlig enn bare å kaste de gamle. Ofte er treverket godt i eldre vinduer, og du beholder vinduets karakter. Når er det tid for å bytte vinduer? Det er mest lønnsomt når du skal skifte fasadekledning eller varmesystem. Eller om vinduene har råte eller begynner å gå i stykker.

Besparelsene varierer med hvor i landet du bor – kaldere klima gir større besparelser. Bygger du nytt, bør du velge vindu med 1,0 i U-verdi. Bygger du om, bør du velge vinduer med maksimalt 1,2 i Uverdi.

Fakta U-verdi
U-verdien angir hvor god varmeisolasjonen er. Jo lavere U-verdi, jo bedre varmeisolasjon. For hver tiendedel vinduets U-verdi reduseres, får du en årlig energibesparelse på 10 kWh per m2 vindusareal. Enova anbefaler trelags lavenergivinduer med U-verdi 1,0 eller lavere. Les mer om utskifting av vinduer på www.enova.no.

2. Finn varmelekasjen

Lokaliser husets utettheter med et varmekamera – og finn lekkasjene du ikke ante fantes.

Det kan være partier med dårlig isolering i taket eller dårlige vinduslister på kronglete steder. Termokameraer tar bilder som omgjør infrarøde stråler til temperaturer, og for å få best resultat, bør det utføres i den kalde årstiden. Da kommer lekkasjer og varmetap tydeligst fram på bildene.

Varmekameraer kan kjøpes eller leies. Eller man kan kontakte et firma som driver med termofotografering, for det kan være litt vanskelig å tolke resultatene.

Det finnes flere varmekameraer på markedet som ikke bare avslører varmetap, de finner skjulte vannskader og oppdager brannfarer i husets strømnett. Blant de minste og rimeligste infrarøde kameraene er FLIR i5, som er svært enkelt å bruke. Prisen er ca. 12.000 kr fra www.ptnordic.no. En enkel varmedetektor, som for eksempel fra Black & Decker, viser temperaturforskjeller med blått og rødt lys og koster fra kr. 399 i nettbutikken www.flust.no.

3. Fort varm!

Et varmt pledd i sofaen og en mugge rykende varm te gir rask varme i kroppen. Garantert
det koseligste varmetipset, brukes gjerne sammen med noen. Alvine pledd fra Ikea: 249 kr

4. Mer isolasjon!

Å isolere loftsbjelkelaget kan være svært lønnsomt. Rundt 15% av varmen forsvinner nettopp gjennom taket.

Istapper fra taket betyr at noe av energien som brukes til å holde en behagelig temperatur innendørs, brukes til å smelte snøen på taket. Det er en ganske enkel jobb å etterisolere et loft. Ruller med mineralull passer godt Men det må gjøres riktig, ellers kan du få fuktproblemer. Isoleringen forandrer klimaet på loftet og risiko for fuktskader og mugg øker. Sørg for god ventilasjon og en luftspalte mellom isolering og yttertak. Varm og fuktig inneluft må ikke få komme opp på loftet.

Hvis det skal dreneres rundt huset, kan det være en god ide å sørge for utvendig isolasjon av kjellermuren samtidig. Å isolere en kjellervegg fra innsiden er mer komplisert. Veggen må være helt tørr for å unngå fuktproblem. Yttervegger isoleres også enklest fra utsiden. Gjør det i forbindelse med en fasaderenovering. Å isolere innenfra bevarer riktignok husets karakter, men er vanskeligere og dyrere.

Man kan også etterisolere ved å få sprøytet inn isolasjonsmateriale gjennom hull som bores i veggen og etterpå tettes med propper. Mineralull er fellesbetegnelsen for glassull og steinull. Glassull er det mest brukte isolasjonsmateriale i boliger og dekker de fleste bruksområder innenfor varmeisolering, brannisolering og støydemping.

Hvor tykk isolasjon?
Ved etterisolering anbefaler Enova minst 30 cm tykkelse i taket og 20 cm i vegg. Ved nybygg krever forskriftene 30-35 cm i yttertak og minst 25 cm i yttervegg. Etterisolering er en smart investering som ikke bare vil synes på strømregningen, men også på den nye energimerkingen av hus som skal selges eller leies ut.

Nyttig informasjon om isolasjon: www.enova.no, www.glava.no og www.rockwool.no

Tetningslister
i mange
tykkelser:
Biltema
eller Clas
Ohlson

5. Isolér dører og vinduer!

Gode tetningslister minsker trekken og holder varmen inne. Billig og effektivt!

Sjekk om du trenger å skifte ut tetningslistene, det er mye rimeligere enn å skifte ut vinduene. Riktignok kommer du ikke like langt ned i U-verdi, men du sparer likevel noe i energiforbruket. Du vil forbedre U-verdien med ca. 0,3 per vindu når du klistrer opp tetningslister rundt vinduene i eldre hus.

Ved å tette blir det også mindre kondens mellom rutene. Kondens mellom rutene på koplede vinduer er vanligst i øverste etasje om vinteren. Årsaken er et innendørs overtrykk og utettheter mellom karm og ramme. Dette unngår du ved å tette vinduet, ellers kan kondensen skade treverket.

Men riktig ventilasjon er viktig: I dårlig isolerte hus fungerer varmelekkasjer som luftinntak. Pass derfor på at tilstrekkelig med frisk luft kommer inn gjennom ventiler eller andre luftekanaler, slik at du ikke får et dårligere inneklima når lekkasjene er tettet.

6. Lag din egen strøm fra solen!

I dag koster solenergi mer enn strøm du kjøper. Men på sikt blir solcelleanlegg lønnsomt.

Egentlig er det enkelt å lage din egen strøm. Solceller (solpaneler) plasseres på balkong, tak eller der det er mest sol. Til solpanelene koples en omformer som igjen koples i sikringsskapet (av en elektriker). Når sola skinner, lader du opp batteriene og produserer din egen strøm.

Samme prinsippet gjelder også for vindmøller.

Foruten at strømmåleren tikker langsommere, kan et eventuelt overskudd gå tilbake til nabolaget. Å se strømmåleren gå baklengs hadde vært et fantastisk syn – men foreløpig er det en framtidsdrøm.

Lønner det seg? Ja, på sikt. Prisene på vindkraft og solpaneler er på vei ned, samtidig som strømmen vi får fra strømleverandøren blir dyrere. Det gjelder å tenke langsiktig og ta de rette valgene.

Alle som bygger ny bolig i dag må følge gjeldende tekniske forskrifter. Energikravene skjerpes jevnlig, og dagens forskrift setter som standard at samlet energibehov for småhus skal ligge på 120 kWh per kvadratmeter + 1600 kWh/BRA per år. Dette innebærer at om du bygger et hus på 200 kvadratmeter, skal energibehovet ikke utgjøre mer enn 128 kWh per kvadratmeter, til sammen 25.600 kWh for ett år. Et hus av samme størrelse som er bygd rundt år 2000 har et energibehov på ca. 34.600 kWh per år.

Et godt solcelleanlegg produserer på årsbasis ca 150kWh per kvadratmeter. Men et så stort anlegg vil koste flere hundre tusen kroner å installere, så det vil ta mange år før det betaler seg.

For å få et energioverskudd som du kan selge på markedet, må du dessuten overdimensjonere anlegget. Den beste økonomien får du nok dersom du passer på å investere i solpaneler samtidig som du likevel skal legge om taket. På lang sikt ser solenergien veldig interessant ut, Du kan få 20-25 års funksjonsgaranti på solcelleanlegget.

7. Send varmen rundt!

En varmeflytter er et rimelig alternativ til ventilasjons- og varmevifter.

Med en varmeflytter blåser du rett og slett den varme luften fra et rom med peis eller ovn til andre rom i huset. Installeres enkelt med et 10,5 cm hull i veggen og strømtilkobling.

Varmeflytteren Myson leveres med justerbar termostat (10-30 °C) som starter viften ved ønsket temperatur. Luftgjennomstrømming: 62 m3/time, lydnivå bare 35 dB.

Pris kr 699.- hos Clas Ohlson, www.clasohlson.no

8. Varme gulv

Gulvvarme er et behagelig supplement.

Det optimale er å ha gulvvarme som en sekundær varmekilde, dvs som et komplement til varmeovner på veggen. Da får du en deilig temperatur i rommet. Derfor er det et godt råd å beholde varmeovner eller radiatorer når du installerer gulvvarme. Vinduer, og særlig store stuevinduer, kan gi større varmetap hvis du bare satser på gulvvarme. Da blir det ikke noe å spare på energiforbruket.

Gulvvarme i form av strømkabler i renoverte baderom med flisgulv gir topp komfort, men kan være en grådig energisluker. Ofte velger man en varmekabel som er tynn og ikke krever altfor mye heving av gulvet. Billige er de også. Men driftskostnadene over tid blir ganske høye.

Dersom det finnes et vannbårent varmesystem i huset, gir det betydelig lavere driftskostnader å legge vannbåren varme i badegulvet. Ennå billigere er det å beholde varmeovnen på badet, eller anskaffe en elektrisk håndkletørker som jo fungerer som radiator. Med en ny plastmatte på gulvet, kan badet bli riktig lunt og godt.

Det skal være minst 30 cm isolasjon under varmekabelen. For å gi god varmespredning må det være minst 10 med sparkel/støp over kabelslyngene. Husk at el-installasjon må foretas av elektriker.

Mer om gulvvarme:
Behagelig med gulvvarme

Komfort med gulvvarme

Behagelig med varmekabler

9. Varm hender og føtter

En varmepose får raskt liv i stivfrosne fingre og tær.

Aktiver den når du vil, deretter gir den varme i 18 timer. Finnes i forskjellige størrelser, alt ettersom om den skal brukes som tå-, hånd- eller fotvarmer. De sistnevnte er formet slik at de kan legges i skoene.

Varmeposene inneholder bl.a. jernpulver og salt. Når den tas ut av pakningen og kommer i kontakt med luft, begynner en kjemisk reaksjon – jernet å ruste og varmen stiger. Lukt- og giftfri, kastes i vanlig restavfall etter bruk.

Fotvarmer koster 15 kroner/ par, tåvarmer 8 kroner/par, stor varmepose til hendene 5 kroner fra nettbutikken www.coolstuff.no. 20-pakninger er billigst.

10. Installer varmeovn!

Varmeovner er godt tillegg til varmepumper.

En ny undersøkelse fra TNS Gallup viser at 1 av 3 eneboligeiere har gjennomført tiltak for å spare energi: 35 prosent har etterisolert boligen, og 34 prosent har installert varmepumpe. De siste årene er det solgt 350.000 varmepumper i Norge. En varmepumpe reduserer energiforbruket til oppvarming med mellom 25 og 60 prosent.

Dagens nybygde, velisolerte hus er ofte forsynt med luft til luft varmepumper. Men de fleste holder ikke helt når det er riktig kalt ute, og når minusgradene kryper under 10-12 grader, må man ha tilleggsvarme. Da er elektriske varmeovner gode å ha.

Med en grunnvarme på 16-17 grader trenger man ikke så kraftige varmeovner. Men for å få et energieffektivt anlegg er det viktig å kunne styre forbruket – riktig mengde energi til rett tid. Termostater med tidsur gjør at ovnene raskt justerer forbruket etter varmebehovet.

Hvis det er vannbåren varme med radiatorer i huset, er det ingen grunn til å kaste ut disse når varmepumpen installeres. Gamle radiatorer kan gi god varme, bare de ikke er rustne eller lekker. Med ny ventil og termostat med automatisk temperaturregulering kan de gamle radiatorene gi god tilleggsvarme når varmepumpen ikke klarer jobben. Bør monteres av rørlegger.

Veggfaste varmeovner har vanlig støpsel, og behøver ingen elektriker for å monteres.

11. Kle på deg!

Raggsokker er et rimelig alternativ til gulvvarme.

Da Vi i Villas miljøekspert Johan Tells bok «100 måter å redde verden » kom ut i England, syntes en engelsk anmelder at tipset om senke innetemperaturen fra 22 til 20 grader var ganske dumt, selv om det ville redusere enbergiforbruket med fem prosent.

– Han påpekte at ingen i England har 20 grader innendørs, sier Johan Tell.

– Det er vanligere med 16 grader. Innetemperaturen er langt på vei en vanesak. Så senk temperaturen, ta på en ulljakke og et par raggsokker. Det har både miljøet og lommeboken din godt av, sier Johan.

12. Varm opp med sola!

Jo høyere strømpriser, jo lønnsommere blir solvarme.

  Gjennom solfangere kan solenergi omdannes til varme. Denne varmen kan brukes til å varme både tappevann og vannbåren varme. Solfangere er ikke så vanlig i Norge ennå, men etterspørselen er økende. Ifølge Enova kan et solvarmeanlegg redusere behovet for kjøpt strøm med fra 4900-8700 kWh pr år i en vanlig enebolig med gjennomsnittlig varmtvannsforbruk og oppvarmingsbehov. Prisen for et ferdig installert solfangeranlegg er ca. 30.000 kroner for varmt tappevann og fra 100.000 kroner og oppover for et komplett solfanger/varmepumpeanlegg til oppvarming.

I sommerhalvåret klarer solfangerne å varme alt varmtvannet i huset, men anlegget klarer ikke oppvarmingen alene om vinteren med lite sol. Derfor er det et bra supplement, som betaler seg i løpet av noen år. Innsparingen blir størst hvis du installerer solfangere når du skal skifte varmtvannsbereder, og samtidig bytter til energieffektive kraner og sparedusj.

Det mest synlige beviset på at du er en miljø- og kostnadsbevisst forbruker, er solfangerne på taket: Til varmtvann og oppvarming trengs 25 kvadratmeter i sydhelling. Når anlegget først er installert, er det nærmest vedlikeholdsfritt og jobber automatisk.  I følge Enovas beregninger kan utgiftene til et solfangeranlegg tjenes inn på 10-15 år, i noen tilfelle helt ned til 5 år. Solvarmen er i prinsippet gratis, og anlegget skal holde i mer enn 20 år.

Mer om solenergi og annen fornybar energi: www.fornybar.no

Støtte til ­solfanger
Det er Enova som administrerer statens til­skudds­ordning for al­ter­na­tiv oppvarming og strømsparing. Du kan få dekket opptil 20% av produktkostnaden, opptil et maksbeløp. For solfangere, varmepumper og pelletsovner gis inntil 10.000 kroner i støtte. NB: Søknad må sendes inn før kjøp.

Nærmere opplysninger og søknadsskjema:
www.enova.no, tlf. 800 49003, e-postsvarer@enova.no

13. Fyr i ovnen!

En god kamin eller peisovn klarer å varme opp hele huset! Det er en utmerket måte å kutte toppene i strøm- eller oljeforbruket. Jo kaldere det er ut­en­dørs, jo mer lønnsomt er det å fyre i ovnen. Varmepumpe og peisovn utfyller hverandre ganske bra når kulden herjer. Varmepumpen hjelper nemlig til med å sirkulere luften i hus­et. I tillegg til å få god varme, får du knitringen, den gode lukten og synet av levende flammer på kjøpet.

Hvor mye du sparer på å installere ovn og fyre, er avhengig av type og hvor ofte den brukes. Men det blir fort noen tusen­lapper i året. I tillegg gis det ­støtte til innkjøp av pelletsovn og, i enkelte kommuner, utskifting av gamle ovner til nye, rentbrennende peisovner.

Moderne kaminer og peisovner er 90 prosent renere og 40 prosent mer effektive enn de gamle ovnene. Men det gjelder å fyre riktig. Bruk bare ren, tørr ved, og legg ikke i for mye av gangen. Den miljøbevisste tar en titt på faktorer som effekt og virkningsgrad for å få mest mulig ut av fyringen.

Virkningsgraden måles i prosent, og angir hvor stor del av vedens energiinnhold som forvandles til varme og kommer rommet til gode. 70-80 prosent er bra verdier.

Effekten måles i kW (kilowatt) og forteller hvor mye varme ovnen avgir. Som regel oppgis et effektintervall, f.eks. 2-8 kW. Dette betyr at ved intensiv fyring gir ovnen 8 kW, hvis du fyrer på sparebluss gir den 2 kW.

Huske å melde:
Installasjon av ildsted og skorstein krever byggemelding til kommunens bygningsetat. Den ferdige installasjonen skal besiktiges av brannvesenet ved feieren.

14. Trekk for!

Persienner og gardiner er en enkel måte å isolere litt ekstra på når kulden setter inn. Pent og koselig blir det også.

15. Varm sengen!

Med en varmeflaske kan du krype ned i en god, varm seng.

Fyll den med varmt vann og legg den i sengen ved føttene eller på magen og la flasken ­varme deg. Finnes i mange ­forskjellige størrelser.