Gjør noe med energikostnadene dine!

Energiforbruk og energiberegning

I det daglige er de færreste forbrukere opptatt av oppvarmingssystemer, strømregninger og nettleie. Er man derimot i ferd med å kjøpe hus, bygge nytt, restaurere, eller hvis strømprisene skulle skyte i været, øker interessen. Nedenfor gjennomgår vi noe av det du da bør tenke på.


På kalde dager er varmen fra Nordpeis god for både små og store.

Energi utgjør ca 4 – 5% av en gjennomsnittlig husholdnings utgifter. Det er viktig å tenke gjennom hva energi brukes til. I husholdninger er det fire ting:
• Lys
• Arbeid (apparater og ulike typer utstyr)
• Varme (romoppvarming og varmtvann)
• Kjøling, frys

Alle moderne boliger har elektrisitet til lys og elektriske apparater (arbeid). I moderne hjem har vi gjort oss utrolig avhengige av strømforsyning: TV, underholdning, elektroverktøy, vaskemaskin, tørketrommel, oppbevaring av mat og ikke minst data. De fleste bruker Internett og betaler regninger fra egen pc. Kjøleskap, frysebokser og air conditioning er også i hovedsak basert på strøm. I praksis er det derfor bare for varme at det finnes alternativer til elektrisitet. Strømregninger og nettleie er noe alle må forholde seg til. I en gjennomsnittlig bolig brukes det ca. 20 000 kWh i året, eneboliger litt mer, leiligheter mindre.



Romoppvarming koster
Ser vi på forskjeller i forbruk per m2, er det først og fremst romoppvarmingen som skiller dem som bruker mye fra dem som bruker lite energi. Romoppvarming står for 50-60% av energiforbruket i gjennomsnitt. Men her kan mye gjøres. En reduksjon til 30-40% eller mindre er mulig i moderne bygg. Det som skiller ulike varmeløsningene fra hverandre er økonomi, bruksegenskaper og delvis det som oppleves som komfort eller trivsel.

Høye strømpriser
Vinteren 2002-2003 satte en støkk i mange. Strømprisene steg, og politikere og andre kalte det krise. Hva blir prisene i fremtiden? Det er ikke lett å spå, men her er noen momenter:
I St.meld.nr 18 (2003-2004) heter det: ”Det er et mål for Regjeringen å sikre at det er tilstrekkelig elektrisitet i markedet til akseptable priser.” Hva det betyr, vet vi ikke helt nøyaktig, men det må være priser som ligger betydelig under nivået vinteren 2002-2003.
I markedet kan man binde strømprisen frem til 2008 for vel 30 øre/kWh, inklusive merverdiavgift. Det er 4-5 øre/kWh over de laveste prisene vi har sett de senere årene og på et nivå hvor kraftutbyggere mener det er lønnsomt å bygge ut mer kraft.
En annen usikkerhetsfaktor er elavgiften, som i dag er 12 øre/kWh, og andre avgifter, for eksempel på oljeprodukter. Ulike energiløsninger har også fått støtte, for eksempel styringssystemer, varmepumper og pelletskaminer. I tillegg til selve strømprisen og elavgiften, må det variable leddet i nettleien tas med. Stortingets Energi- og miljøkomite har nettopp pekt på at den variable nettprisen er langt over det som er kostnadsriktig.


Lavest mulig regning
Det er tre forhold man må tenke på når det gjelder energiregningen. Det ene er hva strømmen og de alternative energikilder vil koste i fremtiden. Med tallene i forrige avsnitt er det naturlig å tenke seg strømpriser mellom 50 og 70 øre/kWh. Det andre man må tenke på er behovet for service og vedlikehold. En årlig servicekostnad på for eksempel 1200 kroner tilsvarer 20 øre/kWh hvis du bruker 6000 kWh til romoppvarming.
Det viktigste for totalregningen er likevel ofte at investeringskostnadene varierer mye for de ulike løsningene. Er energibehovet 6000 kWh og kostnaden for én løsning 20 000 kroner høyere enn for en annen, utgjør det 32 øre/kWh (med en rente på 5% og nedskrivning av merkostnaden på 15 år). Legger du til servicekostnaden på 20 øre/kWh fra avsnittet foran, så kan det alternative brenselet ikke koste mer enn 10-15 øre/kWh, om du ønsker den løsningen som gir den laveste totalregningen.
Det er også relativt godt dokumentert at noen systemer krever mer energi enn andre, blant annet på grunn av tregere og vanskeligere regulering. I alle løsninger er det uansett viktig å tenke over behovet. Hvor lite kan en klare seg med? Er det mer lønnsomt å redusere behovet enn å skifte oppvarmingsløsning? Jo mer eff-ektivt du bruker energien, desto mindre lønnsomt er det å velge de dyrere oppvarmingsløsningene.


Rund, sylinderformet varmekilde fra Nordpeis passer inn i de fleste miljøer.
Trivsel er viktig
Trivsel eller komfort er subjektivt. Noen har større toleranse for variasjoner når det gjelder temperatur og trekk enn andre. Noen kan oppfatte temperaturen som behagelig, samtidig som andre synes det er for varmt eller kaldt. Oppvarmingssystemene kan ha noe med det å gjøre, men ikke nødvendigvis. Oppfatningen av behagelig temperatur påvirkes av forholdet mellom temperaturen på gulv, vegger og tak og lufttemperaturen. Det beste er at forskjellene er små. Det er en vanlig observasjon at vi skrur på mer varme når det er kalt ute. Det er fordi vi for å trives kompenserer stråling fra kaldere flater med høyere lufttemperatur. Vi vil også ønske å øke temperaturen når det trekker. Omvendt når det er varmt ute. Når det i enøk-annonser sies at 20 – 22 grader er nok, så underslår man at temperaturen oppleves ulikt under ulike forhold.
Dette er bakgrunnen for det praktiske rådet om å plassere varmekilden under vinduene for å ”ta kaldraset”. Ulike oppvarmingssystemer har en del ulike egenskaper. Mens de fleste opplever et varmt badegulv som komfortabelt, er meningene delte når det gjelder gulvvarme andre steder, og ikke minst i ulike situasjoner. Gulvvarme er tregere å styre og regulere. At man oppholder seg på en litt varmere flate, kan tenkes å redusere energiforbruket i enkelte situasjoner, men trolig ikke ved synkende temperatur på andre overflater. Også temperaturen varmen avgis ved er et tema. Elektriske ovner identifiseres ofte med støvbrenning og for høy lufthastighet. Fordelen med de åpne gjennomstrømningsovnene er imidlertid at de er energiøkonomiske, fordi luften raskt varmes opp. En moderne ovn av denne typen, med elektronisk termostat, har dessuten så hyppig inn og utkobling at varmen avgis med relativt lav temperatur når ønsket romtemperatur er nådd. Slike ovner egner seg godt for styringssystemer. (Panelovnstypen er lukket, med større overflate, lavere temperatur og minimal støvbrenning.)Mange trives med punktvarme som peis eller vedovner. Det er et tegn på at komfort og trivsel ikke er entydig. Kanskje er det fordi man plasserer seg mer individuelt i forhold til varmekilden og i tillegg virkelig kan kompensere for trekk og kalde flater. I nye og energieffektive leiligheter er det ikke uvanlig at peiser og ovner blir lite brukt. Det blir for varmt, og temperaturreguleringen må skje ved å åpne vinduene, med trekkproblemer som en ubehagelig konsekvens.
Komfort og valg av oppvarmingssystem har også noe med utformingen av huset og leiligheten å gjøre. Vedovner og varmepumper, som leverer varmen i form av luft, egner seg best i bygg med åpne løsninger med liten grunnflate.

Miljøhensyn
Enkel drift, lite vedlikehold og ønsket om fleksibilitet dreier seg i stor grad om økonomi, hva koster de ulike alternativene? Hen-synet til miljø er for de fleste et litt annet spørsmål. I en lokal betraktning er vedfyring i byer og tettsteder ofte problemfylt, og mer i eldre ovner enn i helt nye. Globalt vil mange regne vannkraften som miljøvennlig, og mange som er opptatt av miljø, er også positive til vindkraft. Spørsmålet om hvilke løsninger som er best, er vanskelig, også for myndighetene, som prøver å på-
virke forsyning og forbruk gjennom avgifter og støtteordninger. Slik sett bør forbrukerne kanskje kunne konsentrere seg om alternativenes bruksegenskaper og hva de koster. Bruker man ekstra penger på energiløsninger som oppfattes som miljøvennlige, bør man i det minste undersøke hvor mye forbruket kunne ha vært redusert med for de samme pengene. Den mest miljøvennlige energien er, når alt kommer til alt, den du ikke lenger har behov for. Det beste rådet til den som skal velge energiløsning er å bruke litt tid på å undersøke ulike løsninger og sammenligne hva de virkelig koster. Hold selgernes argumenter og regnestykker opp mot hverandre. Det er dine penger. Det er du som bestemmer.

Anbefalt av redaksjonen

26 juni 2011

Hvordan varmer du opp huset?

Bli med i Vi i villa! Vi søker familier som vil fortelle hvordan de varmer opp boligen sin.

Fire enkle måter å spare strøm på

Med fire enkle måter kan du spare strøm og penger. Alt som behøves er et bevisst forhold til det elektroniske utstyret i hjemmet.

Sparepærer: Reduser energiforbruket med sparepæ...

Enova spår en kraftig økning i bruk av sparepærer i 2012. Grunnen er at EU har besluttet at glødelamper skal ut av markedet innen 1. september 2012. En...

Energislukere

I hotellets kjeller sliter jeg med min dårlige samvittighet og et apparat jeg aldri har sett før – og ikke en gang liker. Årsaken er at jeg har falt...

Åtte overraskende energityver

Selv den mest energibevisste av oss kan sløse med strømmen uten å vite det. Her er åtte overraskende energityver.

Høye driftsutgifter på huset?

- Har du en bil med høye driftsutgifter er det ikke mye å gjøre, men om huset ditt er dyrt i drift finnes det mange tiltak som til sammen kan gi god...

Smarte og nyttige ting til hus og hage

Redaksjonen har funnet smarte og nyttige ting til huset og hagen.

Kutt strømregningen

Et godt isolert hus lønner seg både for deg som enkeltperson og for samfunnet. Du sparer penger på lavere strømregning, dessuten blir miljøet mindre...

Slik gjør du hytta klimavennlig

Med enkle grep kan du spare både penger og klima.

10 klimaråd for hjemmet

Mange ønsker å bidra i klimakampen, men det er ikke like enkelt å vite hva man kan gjøre eller hva som monner. Her er 10 klimaråd for hjemmet.

Slik sparer du strøm så det monner.

Det er mer aktuelt enn noen gang å vurdere tiltak for å redusere strømforbruket.

Spar strøm så det monner

Skal du spare strøm så det monner, må du gjøre ting i riktig rekkefølge. Og du må investere. Start med de grunnleggende tiltakene, gjerne i forbindelse...

Ditt "hemmelige" strømforbruk

Dine husholdningsapparater "svindler" deg for hundrelapper selv om de er avslått og du sover din søteste søvn. For elektroniske husholdningsredskaper i...

Halv pris med riktig ved

Oslo (NW): Variasjonene i brenselkostnader er store når du fyrer med ved. Gode tresorter, fornuftig innkjøp og riktig lagring kan halvere energiprisen.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no