Det viser en rapport som SINTEF Byggforsk har laget på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet. Den slår fast at de skandinaviske landene og Nederland har de strengeste energikravene i Europa.
De norske forskriftene skiller seg ut ved at de stiller krav til lavt varmetap gjennom de ytre konstruksjonsdelene. U-verdiene som er nødvendig for å tilfredsstille TEK i Norge er trolig nær kostnadsoptimale. Dette er hvis man ser bort fra resonnementet om at passivhus har betydelig lavere installasjonskostnader til oppvarmingssystemet.
Krav til netto energibehov
Norge har også sterkest fokus på en robust bygningskropp, dvs. energitiltak som minsker oppvarmings- og kjølebehov. Det kommer til syne ved at TEK stiller krav til netto energibehov uavhengig av forsyningssystemet.
Også i Finland, Østerrike, Spania, og trolig Polen, er energikravene uavhengig av forsyningssystemet. Disse landene har dog romsligere krav til blant annet U-verdier.
Mot en passivhusstandard?
Som følge av EUs byggenergidirektiv, vurderer de fleste landene i Europa å trappe opp kravene til energieffektivisering, men bare Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland har så langt vedtatt trinnvis innstramming fram mot 2020.
I Norge er det nedsatt en arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg. Denne arbeidsgruppen skal komme med anbefalinger for hvordan vi skal gjøre det samme i Norge. Blant annet er målet å legge til rette for at passivhusstandard i nye bygg blir en realitet innen 2020.
Det finnes dog de som mener at det ikke er nok å se på energieffektivisering alene. Arkitektene Nordby og Miller mener det er like viktig å se på boligstørrelsen som energisparing.