Solenergi – fornuftig sammen med andre energikilder

Det er mulig å se for seg positiv utnyttelse av solenergi også i et land som Norge.


 
Bruk solcellepanel
og få rimelig energi.
Mange har allerede installert dette
på sommerhus og hytter.
Foto: Scanpix
Enova SF støtter i dag energisparing og produksjon av fornybar energi på flere områder. Vi har så langt mottatt søknader om støtte kun til noen få solenergiprosjekter, og har innvilget de fleste av dem.

Et godt eksempel på et solenergiprosjekt som har fått støtte fra Enova er boligprodusenten Systemhus sitt kataloghus Karakter. Her er solfangeren integrert i fasaden på huset, og således en del av boligens design.

Når vi snakker om solenergi, er det viktig å skille mellom solvarme og solstrøm. Solvarme får vi passivt gjennom sørvendte vinduer eller aktivt ved å varme vann eller luft i solfangere. Solstrøm får vi fra solceller.

Per i dag kan vi si at solvarme er nesten lønnsomt, spesielt for prosjekter med behov for varmt vann om sommeren, noe som er typisk for svømmehaller og idrettshaller.

Boligoppvarming
Solvarme i boliger har også god lønnsomhet, men her kan man peke på tydelige barrierer som lite kjennskap, få tilbydere, lite servicemiljø og få estetisk interessante løsninger. Det finnes imidlertid ett fint produkt – vakuumrør solfanger, veldig elegant og effektivt, men ganske dyrt. Leverandøren tilbyr et estetisk pent og miljøriktig produkt, men prismessig opplever nok mange at løsningen er noe kostbar i forhold til investeringen.

Solstrøm fra solceller brukes på mange hytter i Norge.Vi har også en betydelig produksjon av solcelleprodukter som for det meste eksporteres til land med høy subsidiering av solenergi.

Nåværende prosjekter
Prosjektene Enova totalt sett støtter spenner fra lavenergiboliger og spareprogram for hotellkjeder, til biovarmeanlegg og til energigjenvinning fra spillvarme fra industri.

Målet er at midlene Enova forvalter gjennom Energifondet skal gi resultater som monner, og prosjektene skal konkurrere innbyrdes med hverandre. Prosjekter som gir flest kilowattimer spart eller produsert energi per støttekrone, skal prioriteres. I praksis betyr det at det er de nesten lønnsomme og store prosjektene som støttes.

Enova har i tillegg markedsendring som mål. Forbildeprosjekter, bruk av ny teknologi og samarbeid med store markedsaktører forventes å påvirke energiutviklingen i positiv retning.

Subsidiering av solenergi til en konkurransedyktig energipris er foreløpig for dyrt for solstrøm. Men Enova kan bidra til et voksende marked for solenergi i Norge, under forutsetning av høyere virkningsgrad, mer energi ut av 1m_ solceller eller solfanger, samt en sluttbrukerpris noenlunde tilsvarende prisen på annen energi.

Fordeler ved solenergi
Solenergi er den fornybare energikilden som uten tvil gir lavest miljøkonsekvenser: Ingen utslipp, ingen støy. Solceller og solfangere kan monteres på bygninger og trenger ikke okkupere store landarealer og dyrkbar mark.

For å sette ting i perspektiv: Brasil planlegger en stor satsing på biodiesel fra palmeoljeplantasjer. Til dette trengs ca. 20 m2 dyrket areal pr. liter biodiesel (årlig produksjon), noe som tilsvarer ca. 0,5 kWh varmeenergi årlig pr. m2 plantasje. Brukt som drivstoff, det vil si elektrisitets ekvivalent arbeid, er virkningsgraden fra 40 prosent (små effektive dieselmotorer) til 60 prosent (store kombikraftanlegg). Dette betyr at «elektrisitetsutbyttet» vil være fra 0,2 til 0,3 kWh pr. m2 plantasje, mens elektrisitet fra solceller gir 100–120 kWh pr. m2. Solfangere kan gi 300–400 kWh varme per m2. (Kilde: Kristian Lien,Ceoto AS)

I Norge er den passive utnyttelsen av solenergi den aller viktigste og gir et betydelig bidrag. Vinduer vendt mot sør, øst og vest slipper sollys og solvarme inn, og i mørketida vinterstid forsterkes dette ved refleksjon fra snø.

Ved å isolere husene godt og gjenvinne varme fra ventilasjonslufta konserveres solvarmen og oppvarmingsbehovet reduseres til et minimum.

Men store vindusflater mot sør gir fort et kjølebehov om sommeren. Passiv kjøling er derfor viktig, spesielt i kontorbygg. Varmeoverskuddet kan unngås effektivt med utvendig solavskjerming og godt planlagt ventilasjonssystem.

Barrierer ved solenergi
Solenergien er gratis, men investeringskostnadene for solvarme er 40–60 øre per kWh med 10 års nedbetalingstid, når vannbåren varme på forhånd er installert. Investeringskostnader for solstrøm fra solceller er 3–4 kr per kWh med 10 års nedbetalingstid, viser beregninger gjort av prof. John Rekstad ved Universitetet i Oslo.

Vi har i Norge størst tilgang på solenergi om sommeren når behovet for energi er minst. For solvarme er det derfor mest optimalt å varme tappevannet. Med en stor lagertank som kan holde for noen dager, er det faktisk mulig å dekke 50 prosent av oppvarmingsbehovet for varme til tappevann.

For å utnytte en større andel av solenergien er sesonglagring også mulig, men krever større investeringer og lagringsareal. For desentrale solcelleanlegg (på hytta/fritidsboligen) lagres strømmen på batteri. For sentrale anlegg ”lagres” overskuddsstrøm i elektrisitetsnettet.

Land som har støtteordninger for solstrøm har faste ordninger for å levere solstrøm til en fast pris som gjerne er høyere enn prisen for å kjøpe strømmen tilbake, såkalt feed in tariff.

Solenergi gir lite energi om vinteren og på overskyede dager, til tross for god refleksjon fra snødekte hellinger. Refleksjonen gir en del lys, men lite varme pga. diffuseringen og lav solhøyde, og betyr i praksis nesten ingenting.

I Norge hvor vi har mye vannkraft er dette et lite problem fordi vannkraften kan reguleres raskt i forhold til skiftende behov. Det samme gjelder for vindkraft. Vi kan gjerne sende solstrøm og vindkraft inn på nettet i størrelsesorden 10 til 20 prosent av vannkraften, tilsvarende 10–20 TWh. Det teoretiske potensialet for solenergi er 8 TWh dersom alle sørvendte takflater på boliger og yrkesbygg dekkes med en optimal kombinasjon av solceller og solfangere.

Regneeksempler
Solceller produserer ca 100 kWh strøm per m2 per år og solfangere ca 300 kWh varme per m2 per år. Dekkes hele den sørvendte takflaten med solceller på en vanlig norsk enebolig vil dette dekke ca 20 prosent av energibehovet.

For fremtidens effektive lavenergiboliger kan det dekke 100 prosent av behovet. Dette er interessant.

Et annet regnestykke: Gjennomsnittlig boareal er 50 m2 per person. De fleste bygg er 2 til 3 etasjer som gir ca 25m2 takflate per person. De fleste hus har saltak, det betyr ca 10m2 sørvendt takflate per person, som igjen kan gi 1000 kWh solstrøm med solceller. Dette er cirka 15 prosent av gjennomsnittlig energiforbruk per person i husholdningene.

Estetikken er også en utfordring. Spesielt solceller, men også solfangere, har en reflekterende glassflate som kan gi problemer med blending dersom alle sørvendte flater skal dekkes. Dette kan føre til betydelige estetiske konsekvenser for byggeskikken i by og bygd.

Lønnsomt
Solvarme er allerede lønnsomt med dagens strømpris. Med den økningen i effektivitet som produsentene av solceller nå annonserer, vil også solstrøm kunne bli interessant i Norge innen ikke altfor lang tid, men foreløpig er dette potensialet på kort sikt begrenset til nisjemarkeder.

For både boliger og næringsbygg er det med dagens teknologi fullt mulig å halvere energibruken uten å redusere på komfort eller forbruksmønster, selv om vi må venne oss til å slukke lyset! Dette styrker også solenergi som alternativ fordi solenergien da kan dekke en stor andel av det resterende energibehovet, sammen med det faktum at vi faktisk snakker om en produksjon som skjer på stedet, og som derfor ikke belaster overføringsnettet i samme grad som annen energiproduksjon.

I sambruk med andre energikilder har derfor solenergi en mulighet til å vinne terreng, og bli et positivt bidrag i energiforsyningen i framtidens Norge.