Etterioslering av taket

Isolasjon

Her får du på effektivt vis vite hvordan du på en trygg måte gir skråtretaket og loftsbjelkelaget av tre best mulig etterisolering.

Etterisolering av takkonstruksjoner med dårlig varmeisoleringsevne (høy U-verdi) reduserer fyringsutgiftene og minsker uønsket snøsmelting og isdannelse på taket.

Etterisolering kan også forbedre konstruksjonens brannmotstand. Der det er praktisk mulig og fuktteknisk forsvarlig, bør man montere så mye isolasjon at forskriftskravet til U-verdi for tak blir tilfredsstilt.

Etterisolering av tak må alltid ses i sammenheng med eventuell isolering av golv- og veggkonstruksjoner samt utbedring eller utskifting av dårlige vinduer.

Arbeider med etterisolering som innebærer endringer i konstruksjonen, ny taktekning eller bruksendring av rom, kan være søknadspliktige.

Plassering av isolasjonen

Etterisoleringen vil endre temperaturforholdene i taket. De delene av taket som blir liggende utenfor isolasjonssjiktet vil bli kaldere. Faren for oppfukting på grunn av kondens kan da øke, spesielt hvis det er luftlekkasjer fra romsiden og opp i takkonstruksjonen.

I hus med god ventilasjon og lav relativ luftfuktighet er det mindre fare for kondens. Ved å plassere mest mulig av isolasjonen på utsiden av bærekonstruksjonene, vil man redusere faren for fuktproblemer.

Isolasjon på utsiden er også mest gunstig varmeteknisk sett, fordi det gir færre kuldebroer.

Lufting

Tretak over oppvarmede rom må luftes, både for å hindre at snø smelter og fryser til is ved takutstikket, og for at fukt skal kunne tørke ut.

Ved etterisolering reduseres behovet for å lufte bort varme for å hindre snøsmelting, mens luftebehovet for å hindre fuktskader kan øke noe. 

Effektiv lufting krever at uteluft strømmer gjennom en luftspalte eller et kaldt loft utvendig for varmeisolasjonen. For at taket skal kunne tørke ut, må det bare være dampåpne materialer mellom isolasjonen og luftspalten/kaldt loft.

Tre og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, fordi det medfører stor fare for mugg- og soppangrep.

For å sikre god utlufting, må spalten/loftet ha åpninger mot det fri både ved raft og møne/gavl slik at høydeforskjellen mellom åpningene blir størst mulig. Det gir gjennomstrømning også i vindstille vær.

Nødvendig størrelse på luftespalteåpningene er for øvrig avhengig av hvor vindutsatt stedet er og må vurderes i forhold til faren for snøinndrev.

Tetthet og ventilasjon

God lufttetthet oppnår man ved hjelp av innvendig dampsperre og utvendig vindsperre, eller kombinert vindsperre/undertak.

Vi fraråder skjult elektrisk anlegg og lysarmatur innfelt i isolasjonssjiktet i taket, da det lett medfører store utettheter og fare for oppfukting på grunn av luftlekkasjer.

Nye og riktig monterte tettesjikt i forbindelse med etterisolering gjør bygningen tettere, og behovet for ventilasjon kan dermed øke.

Valg av løsning

Kaldt, luftet loft.

I hus med kaldt loft er det vanligvis enklest å legge et nytt isolasjonslag oppå loftsbjelkelaget. Med isolasjonsmatter, eller utblåst, løs isolasjon, kan man enkelt få et tykt lag, og dermed oppnå god isolasjonsstandard.

Loftet må ha spalteåpninger ved raft og i møne eller i gavlvegg for å sikre luftgjennomstrømming.

Oppvarmet loft og utvendig isolering.
Når loftsrommet skal være oppvarmet, må isolasjonen legges i selve takplanet. Ved å legge hele isolasjonssjiktet utvendig på den gamle taktroen kan bærekonstruksjonene være synlige.

Hvis eksisterende taktrobelegg er damp- og lufttett, kan det beholdes og fungere som dampsperre.

Oppvarmet loft og isolasjon mellom sperrer/åser.
Det er enklest å få til en fullgod løsning om arbeidet skjer samtidig med at taktekningen skiftes eller tas ned midlertidig.

Alt arbeidet med luftingen kan da gjøres utenfra og hele rommet mellom taksperrene eller åsene kan fylles med isolasjon helt opp til taktroen.

Det gamle, damptette takbelegget, "takpappen", må i så fall først fjernes og erstattes med et nytt, dampåpent undertak.

Med dampåpent undertak slipper man å etablere luftespalte og åpninger på undersiden av taktroen, noe som kan være svært vanskelig og arbeidskrevende, spesielt i murbygninger, i åstak og i tak med mange takflater. Et vindsperresjikt montert nedenfra gir ofte svært dårlige skjøter.

Med kombinert vindsperre og undertak montert utenfra sparer man et tettesjikt og får langt færre skjøter som samtidig er godt klemte og tette. Det anbefales å isolere hele takflaten i stedet for å ha noe isolasjon i eventuelle knevegger.

Varmeisolasjon
Isolasjon av steinull, glassull, trefiber eller cellulosefiber er mest aktuell. Produktene fås med forskjellig varmekonduktivitet, l-verdi (mW/(mK)).

Isolasjonsproduktene leveres i form av plater, matter eller som løsull. Isolasjonsmatter på rull kan kappes i lengder som er tilpasset avstanden mellom lekter, bjelker eller sperrer.

Siden dette medfører mange skjøter, bør man legge isolasjonen i to lag med forskjøvne skjøter der det er praktisk mulig, slik at faren for gjennomgående luftspalter blir mindre.

Løsull kan man bruke både ved innblåsing i lukket hulrom og ved åpen utblåsing på loftsbjelkelag. Blåsing av løsull utføres av spesialfirmaer.

Undertak
Undertak fins både på rull, som sammenfoldet kartong, og som plater. Man bør bare bruke materialer og skjøteløsninger som er tilstrekkelig regntette.

På værutsatte steder og når tekningen ikke har god regntetthet, er det spesielt viktig med undertak som har god regntetthet.

Hvis undertaket skal ligge åpent og uten taktekning i en periode, bør man bruke et undertak som tåler eksponering for sollys, vind og regn, for eksempel taktro med asfalt takbelegg eller takfolie som tettesjikt.

  • Dampåpne undertak tilfredsstiller kravene til både undertak og vindsperrer. Disse produktene muliggjør enklere lufting og derfor ofte bedre takoppbygning enn tradisjonelle damptette undertaksbelegg. Gode skjøteløsninger er viktig, ikke bare for vindtettheten, men også for å hindre regn- og snøinndrev.
  • Damptett undertaksbelegg på taktro er den vanligste undertaksløsningen på eldre tretak. Forenklede damptette undertak har også vært mye brukt i nyere bygg. Begge typene krever luftgjennomstrømming på undersiden av undertaket for å transportere vekk fukt.

Vindsperre
Vindsperra skal først og fremst hindre at kald uteluft blåser inn i isolasjonssjiktet og reduserer varmeisolasjonsevnen.

Riktig montert, med få og tette skjøter og avslutninger mot veggene, gir vindsperra et vesentlig bidrag til hele takets lufttetthet.

Egen, nøyaktig montert vindsperre er spesielt viktig i tak uten dampsperre og når det er vanskelig å få til gode skjøter i dampsperra. Et bordtak er ikke lufttett nok til å fungere som vindsperre.

Det fins en rekke vindsperreprodukter både i plateform og på rull. Vindsperre med lav dampmotstand er spesielt viktig der det ikke er montert vanlig dampsperre eller hvor dette er usikkert.

Vindsperrer på rull kan monteres uten tverrskjøter, og som regel egner de seg derfor bedre enn plater til etterisolering av tak.

Dampsperre
Dampsperra skal hindre at konstruksjonene fuktes opp ved vanndampdiffusjon og luftlekkasjer. Den mest aktuelle typen dampsperre er plastfolie av polyetylen med tykkelse minst 0,15 mm.

Det er viktig å sikre kontinuitet mellom dampsperresjiktene i tak og vegg for å oppnå samlet god lufttetthet for bygningen.

Der det er vanskelig å montere en vanlig dampsperre, kan en oppnå en viss motstand mot oppfukting ved diffusjon ved å bruke damptett maling.

Maling må kombineres med vindsperre eller kombinert vindsperre/undertak som er mest mulig dampåpen, og som monteres med tette skjøter for å gi taket tilstrekkelig lufttetthet.

Loftsbjelkelag med stubbeloft
Loftsbjelkelag med stubbeloftsfyll kan for eksempel være leire, slagg, kiselgur eller sagflis.Kiselgur og sagflis har lavere varmekonduktivitet, ca. 0,06 W/(mK).

Med samme tykkelse kiselgur eller sagflis er U-verdien 0,6 W/(m²K) før etterisolering.

Med 100 mm eller tykkere etterisolering er forskjellene i U-verdi ubetydelige for loftsbjelkelag med forskjellig stubbeloftsfyll.

Kilde: Byggforskserien 725.403 Etterisolering av tretak, SINTEF Byggforsk

12 november 2012

Denne typen isolasjon kan være en brannbombe

Brannvesenet advarer nå mot å bruke visse typer isolasjonsplater av plast. Om de først tar fyr, kan det være en brannbombe og få fatale konsekvenser.

Spar penger og miljøet – når du etterisolerer...

Mange legger ny taktekking uten å etterisolere samtidig. Da kan både lommeboka og miljøet bli tapere.

Isolere - og spar energi

Energisparing kan du oppnå med å isolere bedre. Et godt isolert hus krever mindre oppvarming. Ved å isolere huset mer effektivt tar du også vare på...

Lydisolasjon av yttervegger

Økt støy i lokalmiljøet kan skape et behov for å forbedre lydisolasjonen av yttervegger. Det er flere måter å gjøre det på.

Etterisolering av murhus

Er det mulig å etterisolere murhus? Ja, hevder Sintef Byggforsk, men advarer at det ikke er helt uten problemer.

Kaldt hus

Hvordan kan du unngå kuldesjokk? Her er grep du kan gjøre nå, midt på vinteren.

Etterisolering mot kjellerrom

Hvis du plages med gulvkaldt hus, kan det være at du bør vurdere å etterisolere etasjeskillere mot kjellerrommene.

Gjør boligen klar til vinteren

Gjør boligen klar til vinteren før frosten setter inn.

Lekker boligen din varme?

Har du merket trekk fra vinduer eller dører i hjemmet ditt kan det hende boligen din lekker varme.

Bør du etterisolere?

Bør du etterisolere boligen? Bedre bokomfort og lavere strømregninger er noen av fordelene.

Spar penger med tettere hus

Nye krav til isolering har gitt husprodusentene nok å gjøre de siste to årene. 1. januar 2009 skal alt være på plass.

Isoler toppetasjen

Er du først i gang med å reparere tak og legge nytt tekke, er kanskje tiden inne til å gjøre noe med isolasjonen på loftet. Det kan bety tusenvis av...

Slik lydisolerer du veggen

Et rom må lydisoleres på alle flater. Vi viser deg hvordan du lydisolerer veggen. Du kan til og med kombinere lydisoleringen med varme- og brannisolerin...

Fasadeløft med isoleringstiltak

Når et trehus har vært utsatt for råte, fuktskader eller annen belastning over tid, kan det vært aktuelt å skifte hele eller deler av kledningen. Jobben...

Tenk isolering og ventilasjon!

Energisparing er mer aktuelt enn noen gang. De fleste ønsker å gjøre tiltak som reduserer energibehovet i huset. Men hvor skal man egentlig begynne?