Etterisolering et godt alternativ

Mange norske bolighus er altfor dårlig isolert i forhold til dagens byggestandard. Hus som er bygget før 1950 ble ikke isolert ved bygging. Til og med ganske nye hus har helt minimal isolasjon som gjør huset kostbart å varme opp.


En etter-/tilleggsisolering kan enten gjøres innvendig, utvendig eller ved at det blåses inn isolasjon i veggen.

Utvendig etterisolering av yttervegger
Har du en ytterkledning som skal skiftes ut, vil en utvendig etterisolering være det mest naturlige og det beste.

Fordeler/ulemper:

  • Kuldebroer kan reduseres ved et ”sammenhengende” isolasjonssjikt.
  • Bygningsarbeidet påvirker ikke bruken av bygget.
  • Du opprettholder boligarealet.
  • Mindre fasadeendringer må ikke byggemeldes.
  • Forandring av det arkitektoniske uttrykket, ofte ikke ønskelig.
  • Vinduer må flyttes ut for å opprettholde opprinnelig utseende. Du får redusert takutstikk.
  • Du får sannsynnligvis en bedre utført vindsperre og dermed en tettere bolig (dvs. mindre varmetap).
  • Utvendige overgangsdetaljer krever godt fungerende og gjennomtenkte løsninger.

Innvendig etterisolering av yttervegger
En innvendig etterisolering kan være aktuelt når opprinnelig uttrykk er estetisk (eller antikvarisk) bevaringsverdig

Fordeler/ulemper:

  • Opprettholder opprinnelig fasade/uttrykk.
  • Arbeidet kan skje skrittvis (rom for rom), men det vil påvirke bruken av rommene under byggingen.
  • Reduksjon i boligarealet.
  • Installasjoner montert på yttervegg må flyttes, bygges inn eller fjernes.
  • Vær oppmerksom på at fasaden nå blir kaldere, med medførende fare for frostsprengning og forvitring.
  • Vinduene må fores ut og man kan ev. lage vindusbrett til blomster o.l hvis man ikke har dette fra før.

Innblåsning av isolasjon i yttervegger
Innblåsning av isolasjon i ytterveggen kan vurderes der hulrommet har en tykkelse på minimum 7 cm. Det borres normalt ett hull i hvert fakk (hulrom), det blåses inn isolasjon, det plugges igjen, sparkles og males. De to sistnevnte arbeidsoppgavene kan du gjøre selv, mens det andre må gjøres av spesialfirmaer. Det kan blåses inn både mineralull (steinull og glassull) og cellulosefiber (opprevet avispapir).

Fordeler/ulemper:

  • Påvirker ikke bruken av boligen. Arbeidet er gjort i løpet av et par dager.
  • Opprettholder fasade og boligarealet.
  • Kuldebroer blir ikke isolert.

Isolering av etasjeskillere/gulv
Ønsker du å beholde eksisterende gulv vil etterisolering fra undersiden være mest aktuelt. Etterisolering av gulv mot kald kjeller eller kryprom vil som oftest være rimelig og god investering. Isoleres et kryprom fra undersiden må du huske på at det må monteres et vindtett sjikt under, slik at vind ikke blåser inn i isolasjonen.

Det vil også være fordelaktig å legge en tett plastfolie på bakken i kryprommet for å hindre fuktigheten fra bakken, slik at en reduserer sjansen for råteskader i trebjelkelaget. Plastfolien legges i litt avstand fra grunnmuren slik at vann på innsiden av muren ikke renner inn på plasten.

Er gulvet ditt skjevt eller ønsker du et nytt gulv (overgulv), vil det være naturlig å isolere fra oversiden. Er det ønskelig å bevare både gulvet over og himlingen under, kan innblåsning være løsningen. For at dette skal svare seg økonomisk bør hulrommet ha minimum 7 cm tykkelse.