Fasadeløft med isoleringstiltak

Når et trehus har vært utsatt for råte, fuktskader eller annen belastning over tid, kan det vært aktuelt å skifte hele eller deler av kledningen. Jobben kan være omfattende, men den store fordelen er at det gir deg en glimrende mulighet til å etterisolere.


Det var ikke før langt ut på 1950-tallet at det ble vanlig å isolere nye norske hus. Deretter skjøt isolasjonskravene fart, og fra byggeforskrifter for tretti år siden som tilsa 10 centimeter isolasjon, ble det øket til 15 centimeter i 1987, mens minimunskravet for nye boliger nå er blitt 20 og 30 cm.

Når man vet at ca 60 prosent av energiutgiftene i boliger går til oppvarming, så er det åpenbart at det lønner seg å etterisolere. Enova, det statlige foretaket som mellom annet har som oppgave å lede an i energiomleggingen i Norge, anbefaler at man isolerer mer enn byggeforskriftenes minimumskrav.

Av med kledningen

Råte og skade på trekledning må utbedres, og ofte må deler av kledningen på utsatte hus skiftes. Spesielt skjer dette for hus som har vært utsatt for slagregn – sterk vind kombinert med regn – og for eksempel hus ved kysten som jevnlig blir sprayet med skum og salt.

Når du først skal skifte kledning på en vegg, er det et perfekt tidspunkt for å etterisolere. Her vil imidlertid alderen på huset ditt styre en del av mulighetene.

– Løsningene vi anbefaler avhenger av opprinnelig konstruksjon på huset. Er det reisverk, er det lite å gå på. Her vil det lønne seg å fore ut, for eksempel 10 centimeter. På slike hus kan man nemlig ikke fore ut for mye, da vil det virke som kledningen «henger» utenpå huset. Effekten man oppnår fra null isolasjon til 10 cm er imidlertid meget stor.

Dette sier Finn Rief, som er kunderådgiver ved Rockwool AS i Oslo. Sammen med Glava er Rockwool størst på isolasjon i Norge. Begge leverandører har en stor portefølje med spesialprodukter for enhver tenkelig isolasjonsoppgave for alle typer bygningskonstruksjoner.

– På 30-tallet var det vanlig med hulrom på 10-15 centimeter, og her er det også muligheter for etterisolasjon, sier Rief, som mener det til og meg kan lønne seg å etterisolere hus bygget så sent som på 70-tallet.

– Det er viktig at man tar vare på husets proporsjoner ved etterisolering og skifte av vindu, påpeker seniorrådgiver i Enova Anne Guri Selnæs. Man bør derfor se samlet på tak, vegger og vindu slik at man kan ivareta de opprinnelige takutspring og andre detaljer.

Konstruksjonsprinsippet

Kledningen skal beskytte resten av veggkonstruksjonen mot vær og vind. Prinsipiell oppbygging består av kledning, luftspalte, vindsperre, isolasjon, dampsperre og innvendig kledning.

Bak den liggende eller stående trekledningen skal det være en luftspalte på 2-3 centimeter før man kommer inn på vindtettingen. Denne luftspalten har flere funksjoner:

Den virker trykkutjevnende ved vindpåvirkning, den forhindrer regngjennomslag i å trenge videre inn i veggen, og den ventilerer bort vanndamp som kan komme ut fra innsiden av konstruksjonen.

Vindsperren finnes i ulike typer som asfaltimpregnert trefiber, av gips og papp. Vindsperren har som funksjon både å hindre anblåsning av isolasjonen langs luftspalten, samt å tette konstruksjonen mot gjennomgående luftlekkasjer. Det er viktig at vindsperren ikke kan mugne eller råtne.

Deretter kommer isolasjonen, og som nevnt er det en hel rekke typer å velge mellom, i tykkelser på 5, 10, 15, og 20 centimeter. Mer informasjon om de ulike isolasjonsvariantene får du hos produsentene. Det viktigste med isolasjonen er forøvrig å sørge for at den settes riktig på plass, ellers kan man få kuldebroer som nedsetter isolasjonsevnen.

Dampsperren, som kan være 0,15 eller 0,3 mm plastfolie, har som funksjon å gjøre konstruksjonen lufttett for å hindre varmetap. Den skal også stoppe fuktig inneluft fra å strømme ut og fukte konstruksjonen. Prinsippet er at veggen skal bygges opp med størst dampmotstand på den varme siden, og deretter avtakende utover konstruksjonen.

Den innvendige kledningen skal bidra til en lufttett konstruksjon, dessuten har denne kledningen en viktig funksjon når det gjelder å hindre antennelse og utvikling av brann.

– Når man først skal skifte kledning på en eller flere vegger er det veldig smart å etterisolere. Det vil man tjene på umiddelbart. Men å skifte kledning for å etterisolere huset, vil ikke alltid være lønnsomt. Da kan det være bedre og billigere å blåse inn tilleggsisolasjon, sier Rief, som hjelper både private og profesjonelle med råd om hvordan isolasjonsjobber kan gjøres, og hvor faginformasjon kan hentes.

– Nå privatpersoner ringer om etterisolering, pleier vi alltid å nevne viktigheten av å etterisolere loftet. Det er som regel enkelt og rimelig å utføre, og resultatet er ofte en forbausende effektivt, sier Rief.

Sjekk www.enova.no

Enova har nettsider med omfattende informasjon om isolasjon. Her vil du finne mer utfyllende råd og tips som passer til akkurat din type bolig. Her vil du også finne kontaktpersoner som kan hjelpe deg med mer spesifikke spørsmål. Her vil du blant annet finne en veileder «Fiin , gammel årgang» som tar for seg løsninger for eldre bygg.

Benytt deg også av Enovas gratis tipstelefon for energisparing og energiomlegging: Telefon 800 49 003.

Lykke til!