Mye å spare på etterisolering

Det kan være mye å spare på å etterisolere boligen. Får du penger igjen på skatten i år, vil etterisolering være en investering du tjener på med sikt.


– Å etterisolere boligen er noe av det mest lønnsomme du kan gjøre. Får du penger igjen på skatten, kan det være smart å investere pengene i etterisolering, fastslår administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova .

Han gir et eksempel på en enebolig på Eidsvoll med 100 kvadratmeter loft, der huset varmes opp med elektrisk strøm. Hvis isolasjonen på loftet går fra 10 centimeter til 30 centimeter og huseier gjør jobben selv, vil den nye isolasjonen koste rundt 9000 i innkjøp.

– En etterisolering av bolig bør generelt utføres av en håndverker. Men enkle og oversiktlige arbeid kan huseieren gjøre selv, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk .

Lønnsomt – Å etterisolere boligen er noe av det mest lønnsomme du kan gjøre, mener Nils Kristian Nakstad i Enova.

Beløpet du må ut med for isolasjonen, sparer du inn i løpet av tre år, gitt en strømpris på 90 øre pr kwh. Etter dette vil de sparte strømutgiftene være ren netto besparelse. Det betyr videre at etter ytterligere tre og et halvt år vil investeringen være fordoblet.

Etterisolering et salgsargument
– Effekten av etterisolering er oppsiktsvekkende. Både for lommeboken og for miljøet, mener Nakstad.

Etterisolering kan også være en god investering med tanke på eventuelt salg av boligen. For potensielle kjøpere kan et godt isolert hus være en positiv faktor.

– For enkelte som er på jakt etter ny bolig kan det være et viktig moment at huset er etterisolert. Mange er nemlig opptatt av både den økonomiske og miljømessige gevinsten som ligger i et godt isolert hus. Etterisolering er uansett ikke noe man taper på som huseier, sier informasjonssjef Roger Nyborg i Norges Eiendomsmeglerforbund .

600 000 boliger
Og det er mange som kan ha penger å spare på en investering i etterisolering. I perioden 1960-1990 ble det bygget om lag 600 000 småboliger her landet – eneboliger, rekkehus og flerfamilieboliger. Disse boligene ble bygget etter en standard hvor det var vanlig å isolere med ti centimeter tykt isolasjonsmateriale.

Dagens byggeforskrifter tilsier 25 centimeter isolasjon i yttervegger og 30 centimeter isolasjon på kaldloft. Dette betyr at boligene fra 1960, 1970 og 1980- tallet er mangelfullt isolert, og Enova ønsker å stimulere eiere av boliger fra denne perioden til å rehabilitere boligene til en EA standard (Enova Anbefaler standard). De anslår at man kan oppnå en besparelse på 4500 kilowatt timer pr. år per bolig hvor det foretas etterisolering.

Ulike tiltak
Gevinsten av enkelttiltak vil nok variere fra hustype til hustype, men er også litt avhengig av geografisk plassering. I områder med mye vind om vinteren vil tettheten bety mye, i strøk med lave gjennomsnittstemperatur om vinteren vil isoleringstiltak være det viktigste.

– Hvor isoleringsgevinsten er størst, avhenger av boligtypen. Men generelt er etterisolering av tak, yttervegger, vinduer, kjellervegger og gulv aktuelle etterisoleringsobjekter. I tillegg er tiltak som sikrer god tetthet mot uønskede luftlekkasjer utenfra – av stor betydning for energibruk til oppvarming, særlig i de deler av landet hvor det er mye vind. Montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner er et aktuelt tiltak, men dette må sees i sammenheng med tiltak for å bedre eller sikre lufttettheten, sier Bøhlerengen.