Fyrer du med gift?

Peiser og vedovner

Restene etter sommerens snekkerprosjekter bør ikke bli høstens varmekilde. Kvitt deg med trerestene på riktig måte.

Sommer er høysesong for utvendig vedlikehold. Vi skifter ut kledning, bygger terrasse og setter opp gjerder, og når vi er ferdige ligger det en haug med plankerester og gammelt materiale på gårdsplassen. Hva gjør vi med dem? Svaret avhenger av hvilken behandling materialet har. Er det impregnert eller ubehandlet?

Impregnert tre er et populært valg til utendørs prosjekter ettersom det er behandlet med kjemiske stoffer som skal hindre det i å råtne. Men de kjemiske stoffene som er brukt i impregneringen kan gi helseskader og føre til miljøproblemer, og impregnert tre skal derfor håndteres med dette i tankene.

Farlig avfall
- Vi snakker stort sett om to typer impregnering – saltimpregnering, med CCA eller kobber, og kreosotimpregnert tre, som brukes i jernbanesviller og telefonstolper, forteller seniorrådgiver i Statens forurensingstilsyn (SFT), Isabelle Thélin

CCA står for kobber, krom og arsen. Denne formen for impregnering ble i slutten av 2002 forbudt på grunn av helse- og miljøfaren forbundet med den, men fremdeles er det mye CCA-impregnert tre i og rundt norske boliger. Det er ikke noe krav om å skifte ut eksisterende CCA-materialer, men når tiden er inne for å bytte dem ut, må avfallet spesialbehandles.

- Hvis du for eksempel bytter ut CCA-impregnerte terrassebord, skal de leveres inn som farlig avfall. Gamle CCA-impregnert tre må du aldri brenne, uansett hvor gamle de blir. Brenner du slikt treverk, får du det kreftfremkallende stoffet arsen i lufta, forteller Thélin.

Ikke brenn behandlet tre
Etter at CCA ble forbudt, overtok kobbersalter som det foretrukne impregneringsstoffet.
- Bygger du ny terrasse i dag med kobberimpregnert treverk, skal restene av treverket leveres som vanlig avfall, sier Thélin.

Heller ikke kobberimpregnert tre skal brennes. I følge SFT vil brenning av impregnert tre kunne gi både giftige gasser og giftig aske.
- Det er selvsagt ingen som kommer og sjekker hva du brenner i vedovnen din, men jeg vil absolutt ikke anbefale at man brenner det. Du vil få kobber i asken, og hva gjør du da med asken etterpå, spør Thélin.

- Man skal i det hele tatt ikke brenne trevirke som er behandlet på noe som helst måte. Så fort treet har blitt behandlet på en eller annen måte, enten det er med impregnering, beis eller maling, må det leveres inn som avfall. Du vet ikke hvilke stoffer du får i utslippet i røyken når du brenner behandlet tre, advarer Thélin.

Kreftfremkallende stoff
Den andre formen for impregnering er kreosot. Det er denne typen som gjerne brukes til jernbanesviller og lyktestolper.
- Kreosotimpregnert trevirke er ikke forbudt, men det er viktig å være klar over at kreosot er kreftfremkallende. Det er derfor forbudt å bruke det der hvor det kan komme i kontakt med hud, som f.eks. trapper, benker, lekeplasser, sandkasser, gjerder eller andre ting som folk kan sitte på eller lene seg til, sier Thélin.

- Enkelte tenker som så at kreosot svetter ut med tiden, men det stemmer bare delvis. Men jo eldre kreosoten er, desto mer kreftfremkallende er den. Helsefaren er derfor større med eldre enn yngre materialer, selv om det altså er fullstendig lovlig, advarer Thélin.

Det trygge alternativet
Det finnes også en tredje form for impregnering, kebonering. Her behandles treet med restprodukter fra mais- og sukkerindustrien. Tre behandlet med kebonering holder minst like lenge som vanlig saltimpregnert tre, men er noe dyrere. Til gjengjeld bygger du med visshet om at materialet ikke skader familien eller miljøet.

Tre som er impregnert på denne måten kan håndteres som vanlig, ubehandlet tre. Det er med andre ord fritt frem å brenne det i ovnen når kulda setter på.
23 oktober 2008

De beste vedfyringstipsene

Vinterkulda er rett rundt hjørnet, og tiden er nå inne for å forberede seg på vedfyringssesongen igjen. Få med deg høstens beste vedfyringstips.

Peiser på med peis

Peisprodusentene melder om stor pågang i år. Forbrukerne bytter ut gamle slitere med nye og rentbrennende peiser.

Opptenning i ildstedet

Hvis skorsteinen er helt kald må man først få litt varm luft i den for å få den til å begynne å trekke. Normalt vil det være nok å åpne ildstedsdøren i...

Elegante peisnyheter fra Varmefag

Vurderer du å bytte ut den gamle peisovnen? Da bør du se nærmere på 2017-nyhetene fra Varmefag.

Se denne geniale gubben hugge kubber!

Brad har en sikker og effektiv måte å kløyve ved på. Se det smarte trikset her! 

Ved som brensel

Tre brukt som brensel bidrar minimalt til drivhuseffekten. Riktignok avgir vedfyring CO2, men trær ”puster inn” CO2 og avgir oksygen under fotosyntesen,...

Het høstkos

Knitrende ildsteder gjør høsten lun og stemningsfull. Har du tilgang på ved, er det også en billig måte å varme opp huset på! Her er noen av sesongens...

Elektrisitet og ved når høsten kommer

Unngå å fyre for kråka, og sats på flere ulike oppvarmingskilder hvis du kan. I dag bruker folk flest i Norge elektrisitet til oppvarming, i kombinasjon...

Ikke importer ildstedet selv

Utenlandske interiørblader er fulle av inspirasjon og varer vi ikke har i Norge. Men vær klar over at om du faller for et ildsted og velger å importere...

Annonsørinnhold

Nå bør du begynne planleggingen av peiskosen

Drømmer du om deilig varme og sene kvelder foran en peis?

Varme

Konveksjonsvarme får vi når luften omkring ovnen blir varm, utvider seg og stiger opp. Dersom ovnen har konveksjonskammer (plater på siden med åpninger...

Gi gass!

Flere og flere nordmenn går til anskaffelse av gass som alternativ til strøm. Hovedgrunnen er at gass er en prisvennlig og enkel varmekilde.

Få veden i hus

Få veden i hus til vinteren før lagrene går tomme.

Spar penger med rentbrennende ovn

Rentbrennende, svanemerkede vedovner med høy virkningsgrad kan redusere vedforbruket ditt med 30-40 prosent.

Sjekk at pipa er brannsikker

Ta en pipesjekk på huset ditt – nå i fyringssesongen – for å sikre at du hverken fyrer for kråka eller fyrer med høy risiko.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til [email protected] 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no