Eneboligen ble en stor komfortsone: Ella (3), Mathilde (7), Camilla og Thor Erik Gjefsen valgte bergvarme da de bygde nytt hus. Kostnadene betaler seg ned mens varmen styrer seg selv.
Eneboligen ble en stor komfortsone: Ella (3), Mathilde (7), Camilla og Thor Erik Gjefsen valgte bergvarme da de bygde nytt hus. Kostnadene betaler seg ned mens varmen styrer seg selv. Bilde: Lars Aarønæs

Derfor valgte familien Gjefsen bergvarme

Varmepumpe

Familien Gjefsen på Hadeland valgte bergvarmepumpe til det nye huset sitt. To ting avgjorde valget: At vintrene her kan gi temperaturer ned i 25 minusgrader. Og at strømprisene vil være uforutsigbare også i de neste 30 årene. Nå henter de gratis varme fra egen grunn.

Ute er det snø og ti minusgrader. Ella (3) og Mathilde (7) hopper barføtt rundt på gulvflisene. Jentene vokser opp i et hus hvor det aldri kommer til å være kaldt for beina, på en eneste av de 250 kvadratmeterne med gulv.

Det sørger vannbåren varme for. Den blir hentet 170 meter under bakkenivå, på familiens egen tomt.

Ella (3) og Mathilde (7) trenger ikke tøfler på beina når de tar tannpussen. Den vannbårne varmen er så effektiv at el-kablene som er lagt i reserve ikke blir brukt.

Klebersteinpeis bare reserve

Bjørkeved står pent stablet ved en klebersteinpeis i det store kjøkkenet.

Klebersteinpeisen på det store kjøkkenet er bare til pynt. Så varmt er det i det nye huset til Ella, Mathilde, Camilla og Thor Erik Gjefsen.

– Vi flyttet inn for et halvt år siden. Halve vinteren er gått. Ennå har vi ikke fyrt i peisen. Jeg var innom et byggevarehus for å kjøpe bjørkeveden. Hun i kassa skulle til å fuktmåle sekken. Vi sa til henne at det ikke var så farlig: Vi skulle bare ha den til pynt, forteller Camilla og Thor Erik Gjefsen.

Økonomene valgte langtidsinvestering

Den to etasjes eneboligen ligger i et nytt boligfelt i Brandbu i Gran kommune. Feltet er skilt ut fra en av Opplands største gårder, Dvergsten.

Eierne av de 30 boligene på feltet har valgt ulike oppvarmingsløsninger. Ekteparet Camilla og Thor Erik er begge 37 år gamle, og begge er økonomiutdannet. De brukte ikke lang tid på å bestemme seg for at løsningen deres var bergvarme.

– Investeringskostnaden er kanskje høyere enn for enkelte andre alternativer. Men dette er en investering for framtida. Vi har valgt en oppvarming som i utgangspunktet er klimanøytral. Den er dessuten forutsigbar. Vi trenger ikke lenger å bekymre oss for om strømprisene stiger, sier Thor Erik.

Camilla fortsetter:

– Vi var i utgangspunktet bestemt på at varme gulv, det skulle vi ha. Det gir den beste komforten, det er det neppe tvil om. Så var det spørsmål om varmen skulle komme fra strøm eller vann.
Det ble vann.

Stiller komfortkurven selv

Borehullet ligger skjult under snøen, et par meter fra husveggen. Kjernen i systemet er en Thermia bergvarmepumpe.

Ekteparet er veldig fornøyd med installasjonsarbeidet. Det ble gjort av SK Rør på Roa. Firmaet har lang erfaring med Thermia varmepumper. De har aldri fått reklamasjoner.

Kjell Ivar Kristiansen i firmaet forteller at de hvert år monterer rundt ti bergvarmepumper. Han trengte ikke å bruke mye tid på å forklare familien hvordan den skulle brukes.

Kontrollrommet: Kjell Ivar Kristiansen (til venstre) fra SK Rør på Roa forteller huseier Thor Erik Gjefsen at han er med og monterer rundt ti bergvarmeanlegg hvert år.

Thor Erik Gjefsen måtte bare gjøre en liten justering i starten:

– Vi merket i innkjøringsfasen at ble det mildt ute, så ble det kaldere inne. Det handler om varmekurven som systemet styrer ut fra. Det er veldig enkelt å gå inn på panelet på Thermia-pumpen og stille inn kurven akkurat slik du vil ha den.

Det er støpt varmekabel på begge badene, i tillegg til den vannbårne varmen.

– Så langt har det ikke vært behov for å bruke de elektriske kablene. Varmtvannet i gulvet har gjort jobben hele vinteren.

Kulda ligger under lokk

Thor Erik Gjefsen er både født og oppvokst på Hadeland. I dette området er temperaturer under 20 ikke uvanlig. Dessuten blir kulda ofte liggende som under et lokk i dalføret hvor huset står, fram til værskifte og vind blåser frosten vekk.

– Det er derfor det kan være bare noen få minusgrader i åsen rundt Lygna (620 meter over havet), mens gradestokken hos oss nesten ikke har blåfarge igjen nederst.

– Jeg husker da jeg var liten og på besøk i huset til en i slekta: Det var fyrt slik at det sikkert var blitt 30 varmegrader i rommet – men likevel rim på veggen. Det er skjedd en revolusjon innenfor bygningsteknikk og oppvarming.

Huset til familien Gjefsen er tegnet av Boligpartner. Det er isolert etter de nyeste forskriftene. Alle vinduer er trelags.

Bare lav plystring

Et lite rom bak kjøkkenet er det eneste stedet hvor oppvarmingssystemet er synlig. Rør og koblinger antyder hvor de til sammen 250 literne med varmtvann sirkulerer i det lukkete systemet.

Lav plystring i ventilene i anlegget er alt Thor Erik Gjefsen hører når han står inne i «varmtvannsrommet» bak kjøkkenet.

Varmen fra jorda veksles i Thermia-pumpa, og forsyner både varmtvannstanken og gulvene med lun energi. Alt skjer nesten lydløst.

– Når ungene har lagt seg og det er stille i huset er det fascinerende å stå her og lytte til de lave plystrelydene i rørventilene. Da vet jeg at systemet regulerer varmen. Og alt skjer automatisk, sier Thor Erik Gjefsen.

FAKTA:

Det er installert en Thermia varmepumpe type Diplomat. Dette er en væske/vann varmepumpe som utnytter varmen som er naturlig lagret i fjell, jord eller sjøvann. Varmepumpen er beregnet for vannbårne varmesystemer og leverer varme og varmt vann til boligen. Diplomat finnes fra 6 kW til 16 kW for tilkobling til henholdsvis 230V og 400V.

4 mars 2013

Denne kan redde varmepumpen din

I de kalde vintermånedene danner deg seg ofte issvuller under varmepumpens utedel, en varmematt kan være redningen.

Varmepumper: Verdt å vite om varmepumper

─ Varmepumper har i løpet av de siste 15 årene blitt mer og mer populære blant folk flest, sier Espen Thorsrud, som er sivilingeniør ved Akershus Enøk...

Test av luft/vann-varmepumper

Riktig valg av luft/vann-varmepumpe kan redusere strømregningen med seksti prosent.

Velg riktig varmepumpe

Skal du kjøpe ny varmepumpe i høst, bør du lese denne artikkelen. Her gir daglig leder i NOVAP råd om hvordan du velger riktig varmepumpe.

Vanlige spørsmål om varme og varmepumper

Ved, luft, strøm eller olje? Å velge varmekilde kan være vanskelig. Våre eks­perter svarer her på lesernes ­vanligste spørsmål.

Bytt ut oljefyren med varmepumpe

Med høye priser på olje og parafin kan du redusere energikostnadene betraktelig ved å bytte fra olje og parafin til varmepumpe.

Hvilken varmepumpe passer for deg?

Det finnes ulike systemer for varmepumper. Hvilken varmepumpe passer boligen din best?

Slik utnytter du varmepumpa best

Utnytt varmepumpa riktig og oppnå best mulig effekt.

Ta vare på varmepumpa

Få mest mulig ut av varmepumpa med godt vedlikehold.

Gir info om varmepumper

Nytt nettsted skal gi informasjon til varmepumpeinteresserte.

Varmepumper

Varmepumper henter energi fra naturens egne kilder; jord, sjø, berg og luft.

Hvor bør du plassere varmepumpen?

Hvor du plasserer varmepumpen, har mye å si for hvor effektiv den er.

Støvsug varmepumpen, spar penger

Jevnt renhold av varmepumpen kan spare deg for penger.

Mange typer varmepumper

De fleste kjenner etter hvert til luft/luft varmepumper, men det finnes en rekke ulike varianter.

Varmepumpe - en lekker sparegris

Høye strømpriser har fått mange til å tenke fyringsøkonomi. Flere og flere velger derfor varmepumper for å spare strøm.