Eneboligen ble en stor komfortsone: Ella (3), Mathilde (7), Camilla og Thor Erik Gjefsen valgte bergvarme da de bygde nytt hus. Kostnadene betaler seg ned mens varmen styrer seg selv.
Eneboligen ble en stor komfortsone: Ella (3), Mathilde (7), Camilla og Thor Erik Gjefsen valgte bergvarme da de bygde nytt hus. Kostnadene betaler seg ned mens varmen styrer seg selv. Bilde: Lars Aarønæs

Derfor valgte familien Gjefsen bergvarme

Varmepumpe

Familien Gjefsen på Hadeland valgte bergvarmepumpe til det nye huset sitt. To ting avgjorde valget: At vintrene her kan gi temperaturer ned i 25 minusgrader. Og at strømprisene vil være uforutsigbare også i de neste 30 årene. Nå henter de gratis varme fra egen grunn.

Ute er det snø og ti minusgrader. Ella (3) og Mathilde (7) hopper barføtt rundt på gulvflisene. Jentene vokser opp i et hus hvor det aldri kommer til å være kaldt for beina, på en eneste av de 250 kvadratmeterne med gulv.

Det sørger vannbåren varme for. Den blir hentet 170 meter under bakkenivå, på familiens egen tomt.

Ella (3) og Mathilde (7) trenger ikke tøfler på beina når de tar tannpussen. Den vannbårne varmen er så effektiv at el-kablene som er lagt i reserve ikke blir brukt.

Klebersteinpeis bare reserve

Bjørkeved står pent stablet ved en klebersteinpeis i det store kjøkkenet.

Klebersteinpeisen på det store kjøkkenet er bare til pynt. Så varmt er det i det nye huset til Ella, Mathilde, Camilla og Thor Erik Gjefsen.

– Vi flyttet inn for et halvt år siden. Halve vinteren er gått. Ennå har vi ikke fyrt i peisen. Jeg var innom et byggevarehus for å kjøpe bjørkeveden. Hun i kassa skulle til å fuktmåle sekken. Vi sa til henne at det ikke var så farlig: Vi skulle bare ha den til pynt, forteller Camilla og Thor Erik Gjefsen.

Økonomene valgte langtidsinvestering

Den to etasjes eneboligen ligger i et nytt boligfelt i Brandbu i Gran kommune. Feltet er skilt ut fra en av Opplands største gårder, Dvergsten.

Eierne av de 30 boligene på feltet har valgt ulike oppvarmingsløsninger. Ekteparet Camilla og Thor Erik er begge 37 år gamle, og begge er økonomiutdannet. De brukte ikke lang tid på å bestemme seg for at løsningen deres var bergvarme.

LES OGSÅ: Mange typer varmepumper

– Investeringskostnaden er kanskje høyere enn for enkelte andre alternativer. Men dette er en investering for framtida. Vi har valgt en oppvarming som i utgangspunktet er klimanøytral. Den er dessuten forutsigbar. Vi trenger ikke lenger å bekymre oss for om strømprisene stiger, sier Thor Erik.

Camilla fortsetter:

– Vi var i utgangspunktet bestemt på at varme gulv, det skulle vi ha. Det gir den beste komforten, det er det neppe tvil om. Så var det spørsmål om varmen skulle komme fra strøm eller vann.
Det ble vann.

Stiller komfortkurven selv

Borehullet ligger skjult under snøen, et par meter fra husveggen. Kjernen i systemet er en Thermia bergvarmepumpe.

Ekteparet er veldig fornøyd med installasjonsarbeidet. Det ble gjort av SK Rør på Roa. Firmaet har lang erfaring med Thermia varmepumper. De har aldri fått reklamasjoner.

Kjell Ivar Kristiansen i firmaet forteller at de hvert år monterer rundt ti bergvarmepumper. Han trengte ikke å bruke mye tid på å forklare familien hvordan den skulle brukes.

Kontrollrommet: Kjell Ivar Kristiansen (til venstre) fra SK Rør på Roa forteller huseier Thor Erik Gjefsen at han er med og monterer rundt ti bergvarmeanlegg hvert år.

Thor Erik Gjefsen måtte bare gjøre en liten justering i starten:

LES OGSÅ: Varmepumpe - en lekker sparegris

– Vi merket i innkjøringsfasen at ble det mildt ute, så ble det kaldere inne. Det handler om varmekurven som systemet styrer ut fra. Det er veldig enkelt å gå inn på panelet på Thermia-pumpen og stille inn kurven akkurat slik du vil ha den.

Det er støpt varmekabel på begge badene, i tillegg til den vannbårne varmen.

– Så langt har det ikke vært behov for å bruke de elektriske kablene. Varmtvannet i gulvet har gjort jobben hele vinteren.

Kulda ligger under lokk

Thor Erik Gjefsen er både født og oppvokst på Hadeland. I dette området er temperaturer under 20 ikke uvanlig. Dessuten blir kulda ofte liggende som under et lokk i dalføret hvor huset står, fram til værskifte og vind blåser frosten vekk.

– Det er derfor det kan være bare noen få minusgrader i åsen rundt Lygna (620 meter over havet), mens gradestokken hos oss nesten ikke har blåfarge igjen nederst.

– Jeg husker da jeg var liten og på besøk i huset til en i slekta: Det var fyrt slik at det sikkert var blitt 30 varmegrader i rommet – men likevel rim på veggen. Det er skjedd en revolusjon innenfor bygningsteknikk og oppvarming.

Huset til familien Gjefsen er tegnet av Boligpartner. Det er isolert etter de nyeste forskriftene. Alle vinduer er trelags.

Bare lav plystring

Et lite rom bak kjøkkenet er det eneste stedet hvor oppvarmingssystemet er synlig. Rør og koblinger antyder hvor de til sammen 250 literne med varmtvann sirkulerer i det lukkete systemet.

Lav plystring i ventilene i anlegget er alt Thor Erik Gjefsen hører når han står inne i «varmtvannsrommet» bak kjøkkenet.

Varmen fra jorda veksles i Thermia-pumpa, og forsyner både varmtvannstanken og gulvene med lun energi. Alt skjer nesten lydløst.

– Når ungene har lagt seg og det er stille i huset er det fascinerende å stå her og lytte til de lave plystrelydene i rørventilene. Da vet jeg at systemet regulerer varmen. Og alt skjer automatisk, sier Thor Erik Gjefsen.

LES OGSÅ: Støvsug varmepumpen, spar penger

FAKTA:

Det er installert en Thermia varmepumpe type Diplomat. Dette er en væske/vann varmepumpe som utnytter varmen som er naturlig lagret i fjell, jord eller sjøvann. Varmepumpen er beregnet for vannbårne varmesystemer og leverer varme og varmt vann til boligen. Diplomat finnes fra 6 kW til 16 kW for tilkobling til henholdsvis 230V og 400V.

4 mars 2013

Denne varmepumpen er best i test

Varmepumpen LG Nordic Prestige 9kBTU ble den 19. mars i år kåret til best-i-test i flere viktige kategorier, som energibesparing og kapasitet ved temper...

Vannbåren varme - vanlig i nye hus

Vannbåren varme er blitt vanlig. Halvparten av alle hus bygges nå med vannbåren varme - sunn varme og sparing av strøm er hovedårsaken.

Energisparing med vannbåren varme

Bygger du nytt hus velger du oppvarmingssystem for minst 30-40 år fremover. I Norge har rimelig vannkraft bidratt til at elektrisk oppvarming har vært...

Fungerer varmepumpa på kalde dager?

Lurer du på om varmepumpa fungerer på svært kalde dager? Svaret er ja!

Luftvarmepumpe: Lettvint løsning på tung proble...

Stortinget har nylig vedtatt tilskuddsordningen for innkjøp av varmepumpe, pelletskamin eller varmestyringssystem for private husholdninger. Søknadsfris...

Støvsug varmepumpen, spar penger

Jevnt renhold av varmepumpen kan spare deg for penger.

Mange typer varmepumper

De fleste kjenner etter hvert til luft/luft varmepumper, men det finnes en rekke ulike varianter.

Varmepumpe - en lekker sparegris

Høye strømpriser har fått mange til å tenke fyringsøkonomi. Flere og flere velger derfor varmepumper for å spare strøm.

Nye varmepumper - bedre effekt

Nye varmepumper gir stadig bedre og mer effektive varmepumper, som bidrar til viktig energisparing både i personlig og nasjonal sammenheng.

Vann til oppvarming

Stadig flere vurderer å legge vannbåren varme inn i boligen. En tredjedel av oss velger denne løsningen for oppvarming.

Ti svar om luft/ luftvarmepumper

Det gjelder å ha både privatøkonomi og miljø i baktankene når du skal ta avgjørelser i energisammenheng. Her går vi luft/ luftvarmepumper etter i sømmen...

Varmepumpe – fremtidens oppvarming

Den lange fyringssesongen i Norge medfører store kostnader til oppvarming. Reduser utgiftene ved å installere en miljøvennlig varmepumpe.

Lag sjekkliste ved kjøp av varmepumpe

Etter myndighetenes vedtak om å støtte kjøp av "energisparere" for private husholdninger...

Slik fungerer en varmepumpe

Det er mange misforståelser om varmepumper, dermed også mange feller å falle i for forbrukerne.

Hva er en varmepumpe?

Det finnes én eller flere varmepumper i nesten alle hjem. Både kjøleskapet og fryseboksen har sammenlignbare virkemåter, bare med motsatt fortegn. En...