Det er Varmeinfo, organ for Opplysningskontoret for fleksibele romoppvarming, som stiller spørsmålet i en artikkel. Det konstateres at varmepumper selger som aldri før, men fremholdes at støtteordningen kan bli en lettvint løsning på en heller tung problematikk.
Forbrukere med «Svarteper»
– I februar arrangerte Teknologirådet en lekfolkskonferanse om framtidige varmeløsninger i Norge. Konklusjonen var blant annet at lekfolket var skeptisk til luft/luft varmepumper. I stedet etterlyste man en helhetlig politikk for bruk av energi til oppvarming. Nordmenn bruker uforsvarlig mye strøm til oppvarming, nærmere 40 milliarder kWh i året. I løpet av siste tiårsperiode har vi kommet i en ny situasjon der vannkraften ikke lenger betraktes som et nasjonalt fellesgode, men som en handelsvare. Ikke har vi nok av den til eget bruk lenger, heller. Denne situasjonen er ikke forbrukernes ansvar, men likevel er det forbrukerne som sitter igjen med svarteper når etterspørselen stiger og vannbassengene tappes ned, skriver Varmeinfo.
Klondyke
Varmeinfo konkluderer med at det for tiden er Klodyke-forhold innen varmepumpemarkedet, hvor svenske forhandlere har uttrykt tilfredshet over ordrene, men sjokk over prisene, fre og på det norske markedet. Når prisen fra en seriøs forhandler i Norge på en luftvarmepumpe er over tre ganger så høy som fra en svensk operatør, konkluderer VArmeinfo med at noe må være galt.
– En mulig forklaring er at det omtalte produkt ikke egentlig er en varmepumpe, men et luftkondisjoneringsanlegg til bruk på helt andre breddegrader. I så fall risikerer kundene at utstyrets levetid blir kortere enn forespeilt. Alternativt kan den aktuelle varmepumpen være er et billigprodukt fra et lavkostland. Kjøper man slike produkter, kan innsparingsgevinsten bli kortvarig. Det sier også sitt når forskningssjef Trygve Eikevik i Sintef energiforskning advarer mot useriøse aktører som urettmessig markedsfører sine varmepumper som «Sintef-godkjent», skriver Varmeinfo.
Ikke sammenlignbart
– Nå har Enova oppgitt kriterier for varmepumper som er støtteberettigede. Men man bør i tillegg være klar over at en luftvarmepumpe og en vannvarmepumpe ikke kan sammenlignes. Sistnevnte type er vesentlig dyrere og må tilknyttes gulvvarmeanlegg eller radiatorer. Til gjengjeld er den beregnet som varmekilde for hele boligen, for uten at den bidrar til varmtvannsforsyningen. Luftvarmepumpen er en boks som sitter på veggen, og som først og fremst varmer opp det rommet som er innenfor. Den kan gi en årlig strømsparing på 6000 – 8000 kWh, mens tilsvarende spareeffekt for en vannbasert varmepumpe er fra 12000 kWh og oppover. En luftvarmepumpe gir mindre effekt etter hvert som kvikksølvet kryper nedover. Ved utetemperaturer på – 10 til – 15 (C bør varmepumpens slås av, fordi dette gir driftsforhold som påvirker kompressoren. Dermed kan varmepumpens levetid forkortes, sier Varmeinfo og vender så tilbake til spørsmålet om strømsparing, investeringsstøtte og energipolitikk:
Hver nordmann sin varmepumpe?
– Skal man få frigjort kilowattimer som monner, må Regjeringen følge opp med en mer omfattende støtteordning for eksisterende boliger. Nøkkelordet må være «energifleksibilitet», og støttekronene bør gis til det vannbårne systemet – ikke til varmekildene. Viktigst av alt må være at mest mulig strøm frigjøres, og tilskuddsbeløpene må være store nok til å utløse handling. Hvilke varmekilder som passer hvor, er et spørsmål om boligareal, beliggenhet, økonomi og prioritering. Det er ikke noe mål i seg selv at hver nordmann skal ha sin egen varmepumpe, skriver Varmeinfo.