Vanlige spørsmål om varme og varmepumper

Ved, luft, strøm eller olje? Å velge varmekilde kan være vanskelig. Våre eks­perter svarer her på lesernes ­vanligste spørsmål.


1. Kan man stole på at en varmepumpe sparer inn så mye som selgeren lover? Hva gjør man ­dersom den ikke gjør det?
Svar: Det er mange faktorer som avgjør hvor stor besparelse en varmepumpe gir. Det selgeren som oftest gir er et estimat hvor de beregner en besparelse utfra oppgitte fabrikkdata på varmepumpen. Hvis det er noe feil med varmepumpen vil den ikke gi den estimerte besparelsen. Det er vanskelig å lese direkte utfra strømregningen hvor mye energi en varmepumpe sparer gjennom et år.
Bård Baardsen

2. Jeg skjønner ikke ­tilbudet fra varmepumpefirmaet. Hvor kan jeg få hjelp?
Svar: Du kan ringe Enovas gratis svartelefon 80049003 eller se på nett­siden varmepumpeinfo.no. Man bør også stille oppfølgingsspørsmål til varmepumpefirmaet som har levert tilbudet. Det er ikke slik at det skal være nødvendig å være en ekspert på varmepumper for å forstå hva som inngår i et tilbud.
Bård Baardsen

3. Våger vi å velge passivhus når vi skal bygge nytt? Blir inneklimaet bra?
Svar: Passivhus er ingen romvitenskap. Det handler egentlig om å bygge tette og godt isolerte hus. Man tenker også på hvordan i terrenget huset skal ligge, at det er flere vinduer mot sør og færre mot nord og totalt færre m2 glass enn normalt.
Derimot inngår ikke at man ved hvert eneste valg velger det mest miljøvenlige i kravspesi­fikasjonen for passivhus. Tenk også på at passivhus er et varemerke. Inneklimaet blir helt OK – men det blir selvsagt vanske­ligere å høre fugle­sangen.
Johan Tell

4. Luft/vannpumper er visst populære for tiden. Er de bedre enn andre varme­pumper?
Svar: Luft/vann varmepumper er ikke bedre enn andre varmepumper. Hvis man har vannbåren varme med gulvvarme eller radiatorer i huset er det luft/vann og bergvarme som er det mest vanlige alternativene. Fordelen med luft/vann er oftest noe lavere investering, mens fordelen med bergvarme er høyere energisparing gjennom året. Luft/luft varmepumper er alternativet for boliger uten vannbåren varme.
Bård ­Baardsen

5. Vår varmepumpe fungerer bra, men lyden er forstyrrende. Hva kan jeg gjøre?
Svar: Hvis varmepumpen lager unormalt høy lyd bør du ta kontakt med installatør for å undersøke om det er noe feil med varmepumpen.

6. Luft/vann, jord-, sjø- eller bergvarmepumpe, hva er best? Hvor stor er prisforskjellen?
Svar: Det finnes vann/vann varmepumper som henter varme fra ulike varme­kilder som jord-, sjø- eller berg. Pris for en vann/vann 200.000,- kroner. Pris for en luft/vann varmepumpe er 60.000 – 150.000,-. For å bruke jord som varmekilde er man avhengig av en relativt stor tomt. For å bruke vann som varmekilde bør avstanden ned til vannet ikke være mer enn 100 meter. De fleste kan bruke berg som varmekilde, men noen steder kan det være så mye leire at det er uhensiktsmessig.
Bård Baardsen

På neste side finner du flere spørsmål/svar og tips og informasjon om varmepumper

#br

7. Hvordan vet jeg at ­tomten min egner seg til å bore i for bergvarme? Hvor dypt må man bore?
Svar: NGU har kart som viser hvilke områder i landet som egner seg for å bore etter bergvarme. Brønnborer­firmaer har ofte lokalkunnskap om det området hvor du bor. Hvor dypt man må bore avhenger av hvor stort hus man har og hvor mye energi man trenger. Denne beregningen er det installasjonsfirmaet som gjør.
Bård Baardsen

8. Vi har vannbåren varme og vedovn, men begynner å bli lei av vedfyring. Skal vi bytte til varmepumpe eller ­pellets?
Svar: Har dere blitt lei av ved, synes jeg dere skal velge varmepumpe. For selv om det finnes pelletsbrennere med ulike former av automatikk, handler det fortsatt om å fyre med ved om enn med ytterst små ”kubber”. Og disse skal kjøpes inn, lageres og mates i brenneren.
Johan Tell

9. Hvordan kompletterer vi best vår luftvarmepumpe de kaldeste vinterdagene? Peis eller ­pellets?
Svar: Man bør fyre med en vedovn eller pellets­kamin med en så høy virk­ningsgrad som mulig. Når man fyrer i peisen går oftest det meste av varmen ut gjennom pipen, dette gjør man derfor mest for kosen, og ikke for å holde varmen. En gammel vedovn kan ha en virkningsgrad som er så lav som 30 prosent.
Bård Baardsen

10. Er det noen vits i  å bytte til ­varmepumpe når vi er litt oppi årene?
Svar: Jeg synes så absolutt at dere skal skifte ut. Det er en investering for fram­tiden og kommende ­generasjoner.
Johan Tell

11. Hvordan får man totalkostnadene for varmepumpe? Har selgeren plikt til å oppgi den?
Svar: Hvis man er tydelige i sin forespørsel på at man ønsker totalkostnaden for installasjonen er selger pliktig til å oppgi denne. Hvis selger ikke har vært på befaring i huset er det vanlig å ta enkelte forbehold eksempelvis angående om det ­elektriske anlegget må opp­graderes.
Bård Baardsen

12. Vi skal bygge nytt (150 m2) og vil varme opp huset så miljøsmart som mulig. Hva skal vi satse på?
Svar: Jeg tror at frem­tidens mest miljøvenlige oppvarminssystemet handler om å kombinere forskjellige teknikker – selv for å varme vann. Kanskje er buketten pellets i pelletsbrenner eller kamin, solfanger, solcellepanel og bergvarme en god kombinasjon. I underkant av halve året holder det antagelig med solfangeren som fikser varmtvann og bergvarmen som drives av solcellene. Denne kombinasjonen fungerer bra også langt mot nord. Satsning på miljøvanlig oppvarming blir temmelig meningsløs om dere ikke samtidig velger skikkelig isolering, dører og vinduer med bra energiverdier og et ventilasjonssystem med en varmeveksel som utnytter varmen i utluften.
Dere kan jo også tenke litt på om dere trenger alle 150 m2. Det at vi bor i stadig større hus er også en form av øket forbruk som tærer på jordens ressurser.
Johan Tell

13. Jeg har revet ut et gammelt, lutet tregulv og lurer på om jeg kan fyre med det i peisen? Eller om det dannes ­giftige gasser ved for­brenningen?
Svar: Her synes jeg det er best å velge det sikre fram­for det usikre, hvilket er en bra regel når det dreier seg om ild – så jeg fraråder. Egentlig tror jeg ikke at selve lutingen av gulvet avgir noen kjemikalier som kan lage problemer. I tillegg til gassene du bekymrer deg for kan behandlet tre brenne for kraftig, for ofte har treverket før sodalutingen vært malt eller oljet og rester kan fortsatt være i trevirket og da er det ingen god idé å fyre med dette gulvet innendørs.
Johan Tell

Tilskudds­ordning:

Tilskuddsordning for husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Du kan få støtte for inntil 20% av dokumenterte kostnader opp til et maksimalt støttebløp som varierer fra produkt til produkt. Enova gir støtte til: Pelletskamin, Pelletskjel, væske-vann varmepumpe, luft-vann varmepumpe, sentralt varmestyringssystem og solfanger. Viktig, man må søke før man påbegynner prosjektet. Søknadsskjema, kriterier og dokumen­tasjonskrav på  www.enova.no/hjemme

 

Bergvarme-, jordvarme- og sjøvarmepumpe.

Hva gjør de og hva er ­fordelene og ulempene.

Bergvarme
Bergvarmepumpe som henter energi fra et borehull i bakken på 80-200 meter. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. Varmeuttaket fra bergvarmepumpen vil variere avhengig av bergart og oppsprekning i fjell.

Jordvarme
Jordvarmepumpe som henter energi fra nedgravde slanger i jorda med frostvæske på 0,6-1,5 meters dyp. En jordvarmepumpe krever et relativt stort område for nedgraving av rør. For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200-600m2 areal. Ved jordvarmepumpe kan fuktig grunn gi uttak av større varmemengde pr volummasse enn tørr grunn.

Sjøvarme
Sjøvarmepumpe som henter energi fra slanger med frostveske som senkes ned i sjøen. 60-100 meter under overflaten holder vannet jevn temperatur året rundt. Det er viktig at slangen graves så langt ned i sjøbunnen at den ikke ødelegges av eventuell nedising eller ankring. Avstanden fra boligen til vannet bør ikke være over 100 meter.

Generelle fordeler:

  • De gir høyere energisparing enn en luft/vann varmepumpe fordi varmekilden har relativt høy temperatur hele året.
  • Varmen fordeles godt i hele huset.
  • Varmepumpen dekker store deler av boligens varmtvannsbehov.
  • Både det utvendige og innvendige systemet er skjult.
  • De er veldig driftssikre.
  • Varmepumpen avgir ingen eller liten lyd inne og ute.

Generelle ulemper:

  • Varmepumpen er avhengig av et vannbårent ditribusjonssystem.
  • De har en høy investeringskostnad.
  • Det er begrensninger i forhold til varmekilden. For eksempel er en forutsetning for bergvarmepumpen at det finnes fast fjell uten å bore for dypt, jordvarme krever relativt mye areal og begrenser mulighet for å bruke hagen til frukttrær etc. og vann krever nærhet til sjø.

Kilde: Enøketaten
– Oslo Kommune

På neste side finner du nyttige småting til å bevisstgjøre energibruken

#br

 

Nyheter og nyttige småting til å bevisstgjøre energibruken

TELL – ­Thermostatic ­Efficiency Labeling
Er et energimerkesystem som brukes av den europeiske radiator termostat ­industrien. Det ble etablert i april 2011.  
www.tell-online.eu

 

 

 

Tre Danfoss termo­stater har mottatt det ettertraktede A energimerket fra TELL.

Danfoss termostat

Den potensielle besparelsen ved å bytte til en termostat med energimerken A er 8% sammenliknet med energimerke C. www.danfoss.com/SolutionsReady

 

 

 

Varmepumpen som nesten ikke høres eller synes.­

Thermia varmepumpe Thermia Atecs revolusjonerende teknikk varmer huset selv når det er -20 grader utenfor husveggen. Årsvarmefaktoren er opptil 37% bedre enn de nærmeste konkur­rentenes. Thermia Atec bruker energien fra luften for å varme opp boliger med vannbåren varmesystemer og til å produsere varmt vann. Den har også en ­innebygd kjølefunksjon som kan kjøle hus­et på de varm­este som­mer­dagene.  www.thermia.no

Når du dusjer går 90% av varmen fra varmtvannet rett i avløpet.

Meander Heat Recovery Meander Heat Recovery vil gjøre nytte av denne varmen.  Monteres enkelt mellom dusjkabinettet og baderoms­gulvet.
Det gjenstår noe testing før produktet er klart til salg, men de regner med at produktet er klart for salg i løpet av året.
www.meanderhr.com

Energimåler

Energimåler fra Clas Ohlsson Med programmerbar kilo­wattimepris. Viseer Volt, Watt, Ampere, kilowattimer samt kostnaden for det tilkoblede apparatet. Kr. 149,- Claes ­Ohlson

RDE 10.1  Klokke­termostat enkelt­roms­regu­ler­ing hvit

Siemens klokketermostat Digital klokke­termostat / Rom­temperaturstyrer med natt­senking, ukeprogram/separat dagsprogram.
Kr. 900,-  Siemens

Infra­SWISS er et komplett, energibesparende og vedlikeholdsfritt oppvarmingssystem.

Basert på infrarød varmeteknikk av høyeste kvalitet og beste teknologi. Det er meget effektivt, strømsbesparende, og gir et sundt og godt inne klima.
www.infraswiss.com

Slim-line viftekonvektorer

fra SGP Varmeteknikk kommer i 5 modeller med effekter fra 1,1 til 4,9 kW ved tur­temperatur på 50°C. Mo­dellene sikrer en rimelig overgang til bruk av varmepumper i et sentral­varme­anlegg.  Fra Kr. 8 900,-   SGP Varmeteknikk

Koplingsur med ukeprogram, kr. 149,- Claes Ohlson

Koblingsur