Varme fra kjølig fjellgrunn

Kjølig fjellgrunn kan gi varme boliger.


De færreste av oss tenker over at vi sitter på store mengder av uforløst energi, men i fjellgrunnen under oss ligger et miljøvennlig alternativ til forurensende oljetanker.

Dypt ned i fjellgrunnen er temperaturen stabil, og selv om den ikke ligger på mer enn 2-7 grader, kan vi utnytte dette til å varme boligene våre. Den jevne temperaturen gir ideelle arbeidsforhold for varmepumpen, også midtvinters når energibehovet vårt er på det største. Fordi anlegget tar liten plass utendørs, kan det installeres selv på små eiendommer.

Vannbåren varme
Energien som hentes fra fjellgrunne avgis som varme gjennom et vannbårent system og kan distribueres i huset som undergulvsvarme eller gjennom vannradiatorer. Du kan også bruke bergvarme for å varme opp tappevannet.

– Vi anbefaler folk å ta kontakt før de bestiller utstyr. Når vi leverer utstyr, skal det dimensjoneres etter systemet som er i huset, forteller Knut Fosnæs, selger og tekniker hos Vaillant, når vi møter ham på Bygg reis deg-messen.

Når varme hentes fra jorden, kalles det jordvarme eller bergvarme. Førstnevnte henter energi fra slynger som legges i jorda, mens bergvarmen kommer fra dype brønner som bores i fjellet.

– Adressen din avgjør om vi anbefaler jordslynger eller å bore, men det vanligste her til lands er boring. 99% av varmen som hentes fra jorden i Norge, kommer fra energibrønner, sier Fosnæs.

Høye oppstartsutgifter
Bergvarme er likevel ikke et utbredt valg blant den jevne forbruker. En av grunnene til det er nok prisen.

– Kostnaden for boring av energibrønner regnes per meter, så det blir en del tusen når det skal bores noen hundre meter, sier Fosnæs.

Energibrønnene er gjerne mellom 80 og 180 meter lange. Hvor mye boringen koster per meter varierer fra bedrift til bedrift, men du må nok regne med å betale noen hundrelapper per meter.

– For de fleste normale eneboliger holder det med ett langt hull, men det er mulig å bore flere hull for å få mer effekt. Det kan for eksempel være aktuelt med to eller tre hull for større eneboliger, sier Fosnæs.

Langsiktig investering
I tillegg til boreutgiftene kommer kostnader til varmepumpesystemet, og de er heller ikke ubetydelige. Det gjør bergvarme til en betydelig investering, og det er ikke tvil om at det vil være en rimeligere førstegangsinvestering å velge luftvarmepumpe enn jordvarmepumpe.

– Vi kan ikke konkurrere på pris mot luftvarmepumper. Men med luftvarmepumpe får du en stor boks på utsiden av huset, og det kan være støy fra motoren. Anlegget har dessuten begrenset levetid, mener Fosnæs.

– Med bergvarmepumpe er kostnadene ved boring riktignok høye, men når du først har boret hullene, er de der for alltid. Og anlegget utendørs graves ned i jorda slik at det ikke er synlig og skjemmende i hagen. Det har også den fordelen at du kan bruke passiv kjøling sommerstid.

Når bergvarmen først er installert, er det store innsparinger å hente. I følge Nibe Villavarme kan en bergvarmepumpe senke oppvarmingskostnadene med opp til 75%. De kaller det en langsiktig investering for lavere oppvarmingsutgifter, og hevder at ingen andre alternativer gir like store besparelse.

Det er mulig å søke om støtte til investeringen fra Enovas Tilskuddsordning for husholdninger. Her kan du få tilskudd på opptil 10 000 kroner. Les mer om dette her.

Jordvarme
For å installere bergvarme bør det ikke være mer enn 10 meter ned til fjellgrunnen. I fjellandet Norge er dette som oftest ikke et problem, men skulle du bo slik til at bergvarme ikke er aktuelt, kan du vurdere jordvarme. Her legges det ut slynger i jorden.

Det fører nødvendigvis til store inngrep på tomta idet systemet legges ned, men når slyngene først er på plass og hagen anlagt på nytt, vil det ikke synes. Vær dog oppmerksom på at det er viktig at kollektorsystemet legges korrekt. I følge Fosnæs har det vært tilfeller hvor feildimensjonering av slyngene har ført til permafrost i hagen. Det er neppe en bieffekt du ønsker deg.