Bilde: Colourbox

Varme fra kjølig fjellgrunn

Varmepumpe

Kjølig fjellgrunn kan gi varme boliger.

De færreste av oss tenker over at vi sitter på store mengder av uforløst energi, men i fjellgrunnen under oss ligger et miljøvennlig alternativ til forurensende oljetanker.

Dypt ned i fjellgrunnen er temperaturen stabil, og selv om den ikke ligger på mer enn 2-7 grader, kan vi utnytte dette til å varme boligene våre. Den jevne temperaturen gir ideelle arbeidsforhold for varmepumpen, også midtvinters når energibehovet vårt er på det største. Fordi anlegget tar liten plass utendørs, kan det installeres selv på små eiendommer.

Vannbåren varme
Energien som hentes fra fjellgrunne avgis som varme gjennom et vannbårent system og kan distribueres i huset som undergulvsvarme eller gjennom vannradiatorer. Du kan også bruke bergvarme for å varme opp tappevannet.

- Vi anbefaler folk å ta kontakt før de bestiller utstyr. Når vi leverer utstyr, skal det dimensjoneres etter systemet som er i huset, forteller Knut Fosnæs, selger og tekniker hos Vaillant, når vi møter ham på Bygg reis deg-messen.

Når varme hentes fra jorden, kalles det jordvarme eller bergvarme. Førstnevnte henter energi fra slynger som legges i jorda, mens bergvarmen kommer fra dype brønner som bores i fjellet.

- Adressen din avgjør om vi anbefaler jordslynger eller å bore, men det vanligste her til lands er boring. 99% av varmen som hentes fra jorden i Norge, kommer fra energibrønner, sier Fosnæs.

Høye oppstartsutgifter
Bergvarme er likevel ikke et utbredt valg blant den jevne forbruker. En av grunnene til det er nok prisen.

- Kostnaden for boring av energibrønner regnes per meter, så det blir en del tusen når det skal bores noen hundre meter, sier Fosnæs.

Energibrønnene er gjerne mellom 80 og 180 meter lange. Hvor mye boringen koster per meter varierer fra bedrift til bedrift, men du må nok regne med å betale noen hundrelapper per meter.

- For de fleste normale eneboliger holder det med ett langt hull, men det er mulig å bore flere hull for å få mer effekt. Det kan for eksempel være aktuelt med to eller tre hull for større eneboliger, sier Fosnæs.

Langsiktig investering
I tillegg til boreutgiftene kommer kostnader til varmepumpesystemet, og de er heller ikke ubetydelige. Det gjør bergvarme til en betydelig investering, og det er ikke tvil om at det vil være en rimeligere førstegangsinvestering å velge luftvarmepumpe enn jordvarmepumpe.

- Vi kan ikke konkurrere på pris mot luftvarmepumper. Men med luftvarmepumpe får du en stor boks på utsiden av huset, og det kan være støy fra motoren. Anlegget har dessuten begrenset levetid, mener Fosnæs.

- Med bergvarmepumpe er kostnadene ved boring riktignok høye, men når du først har boret hullene, er de der for alltid. Og anlegget utendørs graves ned i jorda slik at det ikke er synlig og skjemmende i hagen. Det har også den fordelen at du kan bruke passiv kjøling sommerstid.

Når bergvarmen først er installert, er det store innsparinger å hente. I følge Nibe Villavarme kan en bergvarmepumpe senke oppvarmingskostnadene med opp til 75%. De kaller det en langsiktig investering for lavere oppvarmingsutgifter, og hevder at ingen andre alternativer gir like store besparelse.

Det er mulig å søke om støtte til investeringen fra Enovas Tilskuddsordning for husholdninger. Her kan du få tilskudd på opptil 10 000 kroner. Les mer om dette her.

Jordvarme
For å installere bergvarme bør det ikke være mer enn 10 meter ned til fjellgrunnen. I fjellandet Norge er dette som oftest ikke et problem, men skulle du bo slik til at bergvarme ikke er aktuelt, kan du vurdere jordvarme. Her legges det ut slynger i jorden.

Det fører nødvendigvis til store inngrep på tomta idet systemet legges ned, men når slyngene først er på plass og hagen anlagt på nytt, vil det ikke synes. Vær dog oppmerksom på at det er viktig at kollektorsystemet legges korrekt. I følge Fosnæs har det vært tilfeller hvor feildimensjonering av slyngene har ført til permafrost i hagen. Det er neppe en bieffekt du ønsker deg.

25 september 2009

Hvilken varmepumpe passer best til din bolig?

Varmepumper blir stadig vanligere og har erstattet elektriske panelovner og oljefyr. Den er en god investering for både miljøet og lommeboken. Men...

Denne kan redde varmepumpen din

I de kalde vintermånedene danner deg seg ofte issvuller under varmepumpens utedel, en varmematt kan være redningen.

Varmepumper: Verdt å vite om varmepumper

─ Varmepumper har i løpet av de siste 15 årene blitt mer og mer populære blant folk flest, sier Espen Thorsrud, som er sivilingeniør ved Akershus Enøk...

Test av luft/vann-varmepumper

Riktig valg av luft/vann-varmepumpe kan redusere strømregningen med seksti prosent.

Velg riktig varmepumpe

Skal du kjøpe ny varmepumpe i høst, bør du lese denne artikkelen. Her gir daglig leder i NOVAP råd om hvordan du velger riktig varmepumpe.

Vanlige spørsmål om varme og varmepumper

Ved, luft, strøm eller olje? Å velge varmekilde kan være vanskelig. Våre eks­perter svarer her på lesernes ­vanligste spørsmål.

Velg riktig varmepumpe

Forbrukeren lider under at ikke alle leverandører er like seriøse. Her får du tips for en vellykket varmepumpeinstallasjon.

Bedre liv med ny varmepumpe

Den sterkt astma- og allergiplagede tenåringen Kristina Ågedal (15) fra Konsmo ble friskere nærmest over natten etter at familien installerte varmepumpe...

Bytt ut oljefyren med varmepumpe

Med høye priser på olje og parafin kan du redusere energikostnadene betraktelig ved å bytte fra olje og parafin til varmepumpe.

Hvilken varmepumpe passer for deg?

Det finnes ulike systemer for varmepumper. Hvilken varmepumpe passer boligen din best?

Slik utnytter du varmepumpa best

Utnytt varmepumpa riktig og oppnå best mulig effekt.

Ta vare på varmepumpa

Få mest mulig ut av varmepumpa med godt vedlikehold.

Gir info om varmepumper

Nytt nettsted skal gi informasjon til varmepumpeinteresserte.

Varmepumper

Varmepumper henter energi fra naturens egne kilder; jord, sjø, berg og luft.

Hvor bør du plassere varmepumpen?

Hvor du plasserer varmepumpen, har mye å si for hvor effektiv den er.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no