U-verdi er et uttrykk du sikkert har vært borti dersom du har skiftet vinduer. For eksempel sier de nye tekniske forskriftene som trådte i kraft i fjor sommer at dagens vinduer skal ha en gjennomsnittlig U-verdi på maks 1.2.
Men U-verdi blir også brukt om selve konstruksjonen, og de nye forskriftene har justert U-verdien også her. Yttervegger skal ha en U-verdi på 0.18, gulv på grunn 1.5, og tak 1.3. Dette er en forbedring fra TEK97, og oppnås ved å øke isolasjonen.
Hva sier U-verdien?
Men hva er så denne U-verdien alle snakker om? Kort fortalt forteller U-verdien hvor stor temperaturgjennomgang en flate har. Med andre ord sier U-verdien noe om hvor varmeisolerende evne en bygningsdel har. Jo lavere U-verdi, desto bedre er det.
En bolig der bygningskroppen har en lavest mulig U-verdi, vil derfor holde bedre på varmen enn en bolig med totalt høy U-verdi. Og jo høyere varmeisolerende evne, desto gunstigere er det for både lommebok og miljø ettersom det betyr lavere fyringsutgifter. I følge Nordan får du en årlig energibesparelse på 10 kWh per kvm vindusareal for hver tidel U-verdien på vinduet reduseres.
Du kan senke U-verdien
Dette er grunnen til at det kan lønne seg å bytte ut gamle vinduer med nye lavenergivinduer. Mens vinduer som ble satt inn på 60-tallet kan ha en U-verdi på 2.6, kan du i dag få vinduer med U-verdi helt ned i 0.7.
På samme måte kan du bedre U-verdien i konstruksjonen ved å etterisolere boligen. Det vil kunne øke bokomforten samtidig som du reduserer strømregningen.
De nye energikravene gjelder ved nybygg, men det er ingen grunn til at du ikke kan utbedre boligen selv. Gjør det nå mens det ennå er varmt ute, så er boligen klar i god tid før fyringssesongen starter.