Treterrassen nær det lille bassenget i hagen fantes allerede. Det hadde Mårten fikset for noen år siden. Men nå ønsket han seg litt mer forandring i hagen, noe større. Familien drømte om en åpning ut mot hagens bakside og et rom som kunne være en miks mellom inne og ute.
− Vi ville ha mer nærhet til hagen. Huset manglet en dør ved uterommets bakside. Når man nå går inn i huset via hovedinngangen ser man rett gjennom huset og ut i hagen, sier Mårten. Det er noe av det beste med den nye hagestuen.
Arbeidet tok litt tid. Mårten bygde alt selv, utenom taket, som en blikkenslager bygde. Hans daværende samboer malte alt. Arbeidet tok to somre å få ferdig, men resultatet ble akkurat så bra som de håpet på.
− Vi ville ikke bygge ut. Men vi ville likevel ha litt mer plass. Påbygg har ofte en tendens til å bli lite pene og ikke passe så godt sammen med det opprinnelige arkitektoniske uttrykket. Vi ville ha noe som lignet en fin, gammel glassveranda. Det var derfor vi valgte vegger med glassdører som kan åpnes på vidt gap. På markedet finnes det mange ulike skyvedører å velge mellom, men de aller fleste er i aluminium.
Å finne vindusdører med treramme var det som tok lengst tid.
− Vi lurte lenge på hvordan den nye hagestuen kunne tilpasses huset. Utfordringen var høydeforskjellene mellom hus og hage. Vi ville ikke at terrassen skulle oppleves som en scene. Taket på glassverandaen måtte plasseres nedenfor husets opprinnelige tak. Løsningen ble et lavt tak av metall, sier Mårten.
Planen var at vinterhagen skulle bygges så enkelt som mulig. Og slik ble det. Her finnes ingen grunnmur, ingen gulvarme eller elektrisitet. Lyset får solen eller levende lys stå for!
Uterommet sett fra hagesiden.
Alle veggene består av glassdører som kan åpnes på vidt gap.
Et pæretre nesten visker ut grensen mellom ute og inne.