Legg belegningsstein selv

Et bra underlag er viktig for det ferdige dekket av belegningsstein. Da unngår du telehiv og setninger, som kan føre til at overflaten blir ujevn. Jobben er slett ikke vanskelig, men krever nøyaktighet.


Grunnarbeidet er meget viktig når det gjelder belegningsstein. Tenk på at steinen skal ligge der i mange tiår uten noen form for vedlikehold. Det gjør det enklere å forstå at litt omtanke og nøyaktighet må til.
Husk at belegningssteinens tykkelse og form har innvirkning på stabiliteten og levetiden på dekket du skal legge. Viktig for kvaliteten på dekket er også at fugene etterfylles godt.
For belegningsstein til lett trafikk, gangveier og stier klarer du deg med en steintykkelse på 60 mm. Under belegningssteinen skal det være et ca 30 mm tykt settesandlag.
I bunnen må det ligge et bærelag av 150–300 mm av pukk eller grus. Der underlaget består av telefarlig masse – leire eller jord – bør du grave 20 til 25 cm ned for uteplasser og gangarealer og skifte massen med 0–32 mm alternativt 0–63 mm pukk eller tilsvarende. Ved innkjøring til garasje er det nødvendig med et bærelag som har en tykkelse på 35–40 cm. Legg gjerne fiberduk i bunnen dersom det er løse masser av jord eller lignende.
Husk at det er nødvendig å etablere et tilstrekkelig stort fall på veien eller plassen slik at vann kan renne vekk fra overflaten. Hvis vannet blir liggende, innebærer dette en risiko for isete områder på vinteren. Vann som trenger inn i bærelaget kan dessuten føre til telehiv og at grunnarbeidet ødelegges. De mest brukte metodene for å skape fall, er enten å lage det man kaller takprofil (høyest på midten), en ensidig helning eller buekonstruksjon. Det er også et godt alternativ å legge renner med rist som leder vannet til kum eller ut i terrenget.
Finavretting av settelaget gjøres ved hjelp av lirer som legges ut. Som lirer kan man bruke rette bord eller stålrør. Bruk snorer for justering av lirene. Snorer strekkes i den høyden det
ferdige belegget skal ha. Avstanden mellom lire og snor er lik høyden på steinen. Deretter rettes settelaget etter lirene med en rettholdt. Pass på fall! Tilbakefyll sporene etter lirene.
Snorer strekkes i den høyden det ferdige belegget skal ha. Avstanden mellom lire og snor er lik høyden på steinen. Deretter rettes settelaget etter lirene med en rettholdt. Pass på fall! Tilbakefyll sporene etter lirene.
Kontrollér og justér steinkanten jevnlig. Bruk brekkjern eller lignende redskap når du må justere ved behov. Ferdig dekke fuges med sand. Fei bort overskuddssand. Til slutt komprimeres dekket med en platevibrator. Etterfyll med fugesand hvis nødvendig. Den første tiden etter at steinen er lagt er det en fordel om det ligger fugesand på steinen.

Bærelaget
Etter at du har gravd ut og eventuelt kompensert for telefarlige masser, legger du ut pukken. Bærelaget skal komprimeres med platevibratoren, og overflaten skal være helt jevn slik at settelaget får jevn tykkelse. NB! Ujevnt bærelag vil etter en tid gi ujevnt steindekke. Neste skritt nå er å legge ut settelaget.

Settelaget
Settelaget (kalles også avrettingslag) er underlag for belegningssteinene og har flere formål. Det primære formålet er å utjevne mindre ujevnheter som alltid vil være til stede på bærelagets overflate. Det skal også utligne små variasjoner i tykkelsen som steinene har (normalt +/- 2 mm) og virke som et trykkfordelende lag mellom belegningsstein og bærelag. Settelaget skal være ca. 30 mm og bestå av en sortering 0–8 mm knust stein eller knust grus, med så lite finstoff som mulig. Det er også vanlig å bruke såkalt korning, som er masse med lite finstoff for eksempel 0,5 – 4 mm. Komprimeringen av settelaget skal være forsiktig. Det kan senere være behov for å fjerne litt av laget der det er for høyt, dessuten skal det være mulig å vibrere stein og heller litt ned i massen.

Fuger
Belegningsstein og heller skal legges med 2–3 mm fuger og justeres inn. For å sikre nødvendig bæreevne, skal det ferdige dekket ha en fugebredde på minimum 2 og maksimum 5 mm.

Fugesand
Fugesand skal ha en gradering på 0-2 mm, men kan økes til 0–4 mm dersom fugene er opp mot 5 mm. Den skal være tørr når du bruker den, slik at den lett trenger ned i fugene.

Kantsikring
Kantsikring er en forutsetning for at underlag med belegningsstein skal ha en lang levetid. Kantsikringens oppgave er å holde sammen underlaget, slik at trafikk og bruk ikke skyver steinene langs kantene fra hverandre. Det er flere former for kantsikring. Noen velger å støpe en rimelig løsning, andre bruker granittkant, tromlet betongkantstein eller kantlist med jordspiker som er laget til formålet. Her kan smak og lommebok avgjøre. Sjekk steinleverandøren hva han kan tilby.

Dette trenger du
Tommestokk, hammer, rettesnor/ tau, lirer (av stål eller tre), rake, vater. spade og avrettingsplanke. Plate-vibrator og steinsaks (evt. vinkelsliper med kappeskive) får du leid hos steinforhandleren.