Bilde: iStockphoto

Er du klar over sommerens skjulte farer?

Annet om hage

Hissige veps, giftige huggormer, smittebærende flått og etsende plantesafter. Alt dette kan ødelegge idylliske sommerdager. Vet du hva du skal gjøre om ulykken rammer?

1. Veps, bier og humler

Veps, bier og humler er viktige nyttedyr i hagen, men noen ganger kan de bli litt for nærgående. Særlig vepsen kan være plagsom og trekker ofte mot våre matbord. 

Foto: iStockphoto

Stikkene er sjelden farlige, så sant du ikke er allergisk, blir stukket i munn/hals/hode eller hvis du blir stukket veldig mange ganger. Hvis du eller noen du er sammen får en kraftig allergisk reaksjon må du straks oppsøke hjelp. 

Hvis du ikke får noen allergiske reaksjoner, "bare" smerte, rødhet rundt stikkstedet og hevelse, kan du behandle stikket selv. 

Gjør dette:

  • Fjern brodden, men ikke klem rundt kjertelen som kan følge brodden. Det kan gjøre at mer gift presses ut. 
  • Det gjør vondt å bli stukket, men den kan lindres med en isbit eller lokalbedøvende salve. 

2. Brennesle

Å brenne seg på brennesle gjør vondt, men er som regel ikke farlig. Brenneslen skiller ut maursyre som gjør huden irritert. Det beste er å få nøytralisert syren.

For eksempel det å skylle kontaktområdet med kaldt vann vil lindre smerten. Påføring av et svakt basisk middel hjelper også: Løs opp litt natron i vann og gni utover hudpartiet.

Foto: Wikipedia

Litt lokalbedøvende salve (Xylocain) kan også være til hjelp. Gni ikke på hudområdet - det gjør bare svien verre! 

Hvis du opplever opphovning i hals/munn eller pusteproblemer etter kontakt med brennesle, bør du raskest mulig ta kontakt med lege. 

3. Huggorm

I Norge har vi en giftig slangeart, og det er huggormen (Vipera berus). Den er en av sommerens største farer. Å bli bitt i av huggorm er skremmende og vondt. Bittet ser ut som punktformige prikker med 3-9 millimeters avstand. 

Hvor alvorlig forgiftning et huggormbitt gir kommer an på alder, vekt, helsetilstand, hvor på kroppen ormen har bitt og hvor mye gift som er sprøytet inn. Symptomer kommer vanligvis etter 1-2 timer. 

Foto: iStockphoto

De vanligste symptomene er smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet. Mer alvorlige symptomer er nedsatt almenntilstand, svimmel- og omtåkethet og bevisstløshet. 

Hvis du ikke får symptomer innen to timer, er det sannsynlig at du har fått et tørt bitt. Dette skjer i ca. 30 prosent av tilfellene. 

Gjør dette:

  • Ved alvorlige symptomer ring 113. 
  • Blir du bitt skal du holde deg mest mulig i ro. La bittstedet være i fred - ikke klem eller sug i bittet. 
  • Hold kroppsdelen i høyt leie. 
  • Barn som blir bitt bør bæres til transport.

4. Brennmaneter

Et ufrivillig møte med en brennmanet, er som regel mer ubehagelig enn farlig. Den vanlige gul-røde brennmaneten (Cyanea capillata) finnes langs hele norskekysten og giften i disse er forholdsvis mild. 

Giften frigjøres fra celler i brenntrådene. Vanlig symptomer ved ufrivillige sammenstøt med brennmaneter er brennende smerte, kløe, hudirritasjon og rød, hovne striper.

Gjør dette:

  • Skyll huden rikelig med saltvann. 
  • Fjern gjenværende brenntråder, men ikke gni eller skrubb
  • Kontakt lege hvis et barn er brent over store deler av kroppen, huden er svært rød eller ved allergiske reaksjoner. 
  • Du kan lindre smerten ved å så raskt som mulig senke den brente kroppsdelen i varmt vann (40-45 grader). Prøv først med en frisk kroppsdel. 

5. Flått

Flåtten finnes hovedsakelig i kyst- og dalområder med mye løvskog, kratt og underskog. Skogflåtten er vanlig langs kysten opp til Helgeland, men aller vanligst på Sørlandet. 

Det skumle med skogflåtten, er at den kan overføre sykdommen Lyme borreliose. 

Den enkleste måten å forebygge flått, er å være oppmerksom på hvor man beveger seg i typiske flåttområder. Du bør også kle deg i lange bukser og være godt tildekket ved anklene. Ta gjerne på deg lys klær, det gjør det enklere å se flåtten.

Bruk av myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. 

Gjør dette:

  • Flått som har festet seg på huden må fjernes så raskt som mulig. Flått som sitter i mer enn 24 timer øker sjansen for overføring av Borrelia-bakterier
  • Bruk fingrene, et pinsett eller flåttfjerner. 
  • Ta tak i flåtten helt nede ved huden og dra den rett ut. 
  • Man kan godt smøre på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet. 
  • Kontakt lege dersom du opplever rødt utslett som brer seg rundt bittstedet i løpet av tre dager til fire uker eller ved feber, hovne lymfeknuter eller generell sykdomsfølelse.

Hvis du ferdes eller bor i flåttområder må du også huske på hunden og katten. Du får kjøpt egne midler på resept for bruk på hund og katt. 

6. Bjørnekjeks

Plantesaften fra bjørnekjeks er etsende og kan gi kraftig utslett på huden. Uslettet fører til svie, rødt og eksemlignende. Det kan også oppstå væskefyllte blemmer.  I verste fall kan det oppstå arr og varige pigmentendringer i huden. 

Foto: Wikipedia

Utslettet oppstår når du får plantesaft på huden og deretter er ute i sollys. Det tar gjerne ett til tre døgn før hudreaksjonen oppstår. 

Ved nedklipping av disse plantene bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper av metall etter bruk, da saften virker oksiderende.

Gjør dette:

  • Vask huden med såpe og vann.
  • Unngå direkte sollys på utslettet i minst to døgn og bruk solkrem med høyfaktor eller dekk til det aktuelle hudområdet.  
  • Hvis det utvikler seg sår, ta kontakt med lege.

Tromsøpalme

Plantesaften i Tromsøpalme er på samme måte som bjørnekjeksens plantesaft giftig og kan gi hudutslett. Den er svært hardfør og kan bli opp mot 50 år og tre meter høy.

Foto: Wikipedia

Får du saft av Tromsøpalme på kroppen bruk samme lindringsmetode som bjørnekjeks. 

Kilder: Giftinformasjonen, Norsk Helseinformatikk og land.se

27 juni 2016

Dette er naken-dagen for deg med grønne fingre

I morgen er det bare å kaste klærne og komme seg ut i hagen.

Annonsørinnhold

Slik gjør du gamle ting nye

Visste du at vårvasken er sunn for kropp og sjel, bra for tingene dine og kan gjøre deg forelsket igjen?

Ta vare på hagens gjester

Ønsk småfuglene velkommen med en egen fôringsstasjon i hagen.

Hagehansker som beskytter

Har du kjent tornebuskens sinte ”klør” mot huden når du planter? Jordans hagehanske beskytter, og i tillegg gir den deg et Supergrep.

Ekspertenes vårtips for hagen

Endelig begynner det å nærme seg tid for hagearbeid igjen, og i den anledning har vi hentet inn vårtips fra tre eksperter.

I pakt med naturen

Et ønske om en hage i pakt med naturen var Haralds hovedmotiv da han begynte arbeidet med å anlegge hagen rundt hovehuset på gården Øverby i Aurskog...

Hagetriksene du ikke vil gå glipp av

Disse hagetipsene er smarte, inspirerende og nyttige.

Nå må alle trampoliner ha nett

Nye sikkerhetskrav gjør det nå påbudt med nett og kantputer på trampoliner.

Hagedam – slik lykkes du

Et dekorativt vannspeil gir hagen din særpreg. Vi gir deg proffe tips til hvordan du lager din egen hagedam.

Trefelling med følelse

Et tre i hagen kan være til glede, men også til frustrasjon når det har vokst seg stort og skygger for sola. Da er det kanskje på tide med en justering.

Trygge lekeapparater i hagen

Hagen er barnas lekeplass, men hvor trygge er lekene i hagen hos deg? Her er noen råd om hvordan du gjør barnas lekeplass sikrere.

Slik blir du kvitt ugresset

Brå overgang fra kulde til sommervarme har virkelig satt fart på plantene, og vekstsesongen er i full gang over hele landet. Ugress er ikke like morsomt...

Slik får du en egen vanndam

Vann, fontene, bekk, fuglebad. I dag føles en hage uten noen form for vann nesten ufullstendig. Og det trenger ikke være verken dyrt eller tidkrevende...

Populært å flette pil

Å flette pil er en forholdsvis ny trend i Norge, men i for eksempel Danmark har pilfletting vært populært i en årrekke.

Vann i hagen

Med litt plass utendørs kan du nyte synet av glitrende vanndråper og blanke vannspeil. Små og store vannanlegg skaper liv i hagen.