Ti tips for å få orden i hagen fort

Annet om hage

Hagen er for mange et sted for hvile og rekreasjon. For noen fremstår hagearbeidet allikevel mer som et ork enn som glede. I tillegg trenger du kanskje mer kunnskap om hagedrift. Her følger noen gode råd for å lykkes med hagestellet.

1. Ny pottestart
Tøm store sommerblomsterpotter i komposten eller bland jorden i kjøkkenhagen. Slip av saltutslag fra terrakottapotter med sammenkrøllet aluminiumsfolie og klorin- eller eddikvann.
Børst og skyll ut gamle jordrester fra potta før du fyller i nytt. I gammel jord kan det ligge soppsykdommer på lur.
Fyll 1/6 av pottehøyden med grus, løs leca, gamle legoklosser, isoporbiter eller noe annet vann renner raskt igjennom. Dekk dette dreneringslaget med en gammel nylonstrømpe så jord ikke blander seg inn. 4/6 av potta fylles så med god blomsterjord. Den øverste sjettedelen gir deg plass til å vanne uten å søle. Om potta er høyere enn 50 cm, blander du en del sandholding jord (kaktusjord, såjord eller "blandselvjord") til tre deler blomsterjord. For tykke lag av vanlig blomsterjord blir tett, sur og dødelig luftfri.
Potter og kasser som er for store til å tømmes, skaver du av så mye jord du kan uten å skade plantene. Strø ut noen never kompostert husdyrmøkk for å sprite opp den gamle jorda. Fyll opp med nykjøpt blomsterjord. Plant noe annet enn i fjor. For hvert år med samme type planter i samme jord øker sjansene for sykdommer med det dobbelte. En vår blir alt bare spetakkel.



2. Solbrent gjennom isen
Sterk sol gjennom is kan gi isbrann i plenen. Isen fungerer som forstørrelsesglass. Forstørret sol svir fælt. Tykkest is danner seg oftest der snøen er hardtrampet. Unngå derfor for mye tråkk på plenen vinterstid.
Strø grov støpesand på isen eller rak over blad- og gressrester fra plenarealer som er tint fram. Sola varmer opp mørke sandkorn og bladrester og smelter raskt tusentalls småhull i isplaten. Slik forsvinner isen raskere og faren for isbrann blir mindre. Vent med både kalk og gjødsel til plen og planter har begynt å spire. Kalk og gjødsel på snø er bortkastete penger. Planter som sover spiser intet.
Isbrannskadet plen repareres enklest ved å rufse godt opp i døde plenrester med jernrive og enten så i nytt eller skjære inn ferdigplenbiter.
Sterk sol gjennom isen setter ofte også i gang forråtnelsesprosesser i gress- og bladrester. Metangassene fra prosessen kan lukte ganske ubehagelig. Ta det ganske med ro. Isen går. Gresset kommer.




3. Førstehjelp for løkblomster
Løkplanters overjordiske deler er digre beist sammenlignet med løken og rota. I sterk vårsolvarme tørster mange derfor i hjel. Hjelp dem med mer vann, særlig ved den varmeste solveggen når de dukker opp. Det blir fort ørkentørt inntil husvegger der dreneringsgrusen ligger meterdyp. Næring er sjelden nødvendig for nyspira løkplanter. De har med seg stor matpakke. Gjødsling stimulerer mest bladvekst. Det er ikke derfor du satte blomsterløk.
Ettersom plantene nærmer seg blomstring, bør de få flytende næring. Tørrgjødsel har en forskrekkelig tendens til å legge seg oppi bladrosetten. Når gjødselkornene bløtes opp i regnvann, dannes næringssaltkonsentrasjoner som etser i stykker bladverket. Alle løkspirer tåler en natt ute i frost. Om temperaturen synker under fem minusgrader kan det være greit å dekke spirene med tykk fiberduk. Har du ikke slikt på lur, kan du bruke et gammelt laken.

4. Del med andre
Når tela har forlatt bakken og jorda er tørket opp, kan alle høstblomstrende, store og grove stauder som hosta og bergenia deles der de står med skarp stikkspade. Del planten i to midt i. Grav opp halvdelen og pott den. Gi den bort med navnelapp. Små puslehøststauder bør graves opp hele og deles litt mer nennsomt med kniv.

5. Rosepleie
Når roseknoppene på stilk- og klaseroser svulmer, er tiden inne for vårbeskjæring. All svart ved er dødfrossen og skal skjæres vekk. Legg snittet like over den nest øverste, svulmende knoppen. Den øverste knoppen spirer ofte bare på trass, mens silrørene for vanntransport ofte er småskadet av frost. Toppknoppen trøer derfor ofte ut. Greinstumpene som står igjen bør ikke være særlig lengre enn 20–30 cm.
Sørg for at knoppene du setter igjen vender forskjellige veier på de gjenstående greinene. Slik får planten fritt og stort spillerom til alle kanter.
Sjekk slyngrosene samtidig. Skjær vekk eventuelle frosne fjorårsskudd, alltid like over den nest øverste knoppen her også. Om du er usikker på liv, skraper du forsiktig av litt bark med neglen. Er veden like under barken lysegrønn, gulhvit eller hvit uten at knoppene svulmer, er greinen trolig bare litt treg av seg. Svart eller mørkbrun ved er oftest død.
Vann hver enkel roseplante godt med lunkent gjødselvann. Bruk 1/4 av mengden angitt på flasken.
Rak unna gammelt løv ved rothalsen, sjekk etter barkskader og samtidig om frosten har løftet planten opp så podestedet har kommet til syne. Dekk i så fall med jord og torv.




6. Sommerpingler
Om du faller for fristelsen og kjøper sarte sommerblomster nå, tar du nesten garantert livet av dem om du planter dem ut. Også mai har lumske og kalde netter. Dessuten har sommerblomstene vokst opp i ideelle forhold. Ingen av dem klarer brå overgang til beinhardt utemiljø.
Om du ikke klarer å la plantingen være, bør du flytte inn pottene nattestid. Med et slikt nomadeliv herdes plantene og vender seg langsomt til utevirkeligheten. Min utplantingsregel heter "Den som planter ut sist, koser seg lengst".

7. Når så?
Grønnsaksplanter kan sås direkte i jord når jordtemperaturen kryper over åtte-ti grader. Før du gjør det, sprer du halvparten av årsdosen av gjødsel til kjøkkenhagen og sommerblomstfeltene. Spavend gjødselet ned. Rak ut om lag fem centimeter like deler veksttorv og sand. Lag såfurer og -senger. Markér rendene med frøposen pakket i plast festet på en pinne. Dekk såstedene med plast om du fortsatt frykter en natteminus eller to.

8. Ingen blomstring?
Enkelte frukttrær blomstrer ikke. I enkelte tilfeller kan der skyldes at vekstbetingelsene er for gode. Med høy næringsverdi i jorda prioriterer trærne å vokse, og kvier seg for å bruke tid og energi på å blomstre og lage barn. Unngå du gjødsling i år, blomstrer treet kanskje til neste år. Gidder det fortsatt ikke, kan du plage treet. Da reagerer det ofte med panisk produksjon av avkom, altså frukt og frø. Den enkleste plagemåten er rotkapping. Stikk rundt treet så dypt som spadebladet. Virker ikke dette, kan du snitte skader i barken med sag. En tredjedel rundt stammen på et par steder holder.
Om heller ikke dette virker, kan det tenkes at treet ditt mangler et genetisk riktig kodet «kjærestetre» i nærheten. Om du ikke har plass til det i hagen, kan du klippe med deg blomstrende greiner fra et lignende tre et annet sted og stryke dem mot ditt tre.


9. Gode hageplanter
Enkelte hagesentra slurver med plantekvaliteten selv om det finnes krystallklare standarder (Norsk Standard 4400-4413) som beskriver alt fra størrelser på pottene og ulike plantekvaliteter til selve plantens utseende. Få hageeiere bruker mye tid på slikt. Mange kjøper katta i sekken. Det er altså ikke alltid din skyld om en plante dør etter planting.
En plante skal forenklet sett stå i en ugressfri potte av passe størrelse, roten være så godt tilvokst at den holder på pottejorda, planten skal ikke ha barkskader eller avbrukne greiner, og, ikke minst; den skal ikke bære med seg noen som helst plantesykdom.
Om du er det minste i tvil om hvorvidt en plante er bra eller ei, stiller du øyeblikkelig spørsmål ved den. Får du svevende og mangelfullt svar, vet du hvor du ikke skal kjøpe planter neste gang.

10. Velg stauder i år
Norske hager har i alle år vært preget av frydefulle mengder busker og trær. Stauder er det dårligere stelt med. Stauder finnes i alle høyder, bredder, farger, blomstringstid og herdighet. Bruk god tid i staudeavdelingen neste gang du er på hagesentertur.
23 oktober 2008
Mer om Annet om hage

Slik får du humler, bier og sommerfugler til å like hagen din

Annet om hage Moderne jordbruk og hagebruk med sprøytemidler og monokulturer, nedbygging av friområder og mangel på blomsterenger er blitt en trussel for mange insekter. Men med enkle midler kan hagen din bli et fristed for humler, bier og fargerike sommerfugler.

Slik lager du din egen hagedam

Annet om hage En hagedam trenger ikke være flere kvadratmeter stor, mulighetene finnes selv med liten plass.

Nå forsvinner vannet

Annet om hage Nå forsvinner vannet. Varmen og hagevanning fører til at husstander står uten vann.

Trygge lekeapparater i hagen

Annet om hage Hagen er barnas lekeplass, men hvor trygge er lekene i hagen hos deg? Her er noen råd om hvordan du gjør barnas lekeplass sikrere.

Fire fine vedlikeholdsfrie gjerder

Annet om hage Her er fire fine vedlikeholdsfrie gjerder for deg som har annet å gjøre enn bruke vårdagene på å male.

Hurtigfiks før vinteren

Annet om hage Den første snøen har falt - kanskje før du rakk å fikse opp utendørs? Vi gir deg smørbrødlista på hva du burde gjøre før meteren med hvitt kommer, og...

Ikke la trampolinen ødelegge sommeren

Annet om hage Like sikkert som det er sommer, er det trampolinetid. Og med det kommer spørsmålene om hva som er rett og lov ved bruk av trampoline.

Lag hageanlegg

Annet om hage Har du planer om å bygge en trapp eller skape et lite fossefall i hagen? Da bør du få med deg boka "Lag hageanlegg" fra SINTEF Byggforsk.

Rydd bort sommeren

Annet om hage Det er på tide å rydde bort sommeren. Planter skal sikres og gressklipper og redskaper rengjøres.

Sommerlykke året rundt

Annet om hage På det høyeste punktet i hagen på Nesbru har ekteparet Wentworth realisert en romantisk drøm. Der har de oppført en victorianskinspirert vinterhage, som lyser opp i tilværelsen året rundt.

Ekspertenes vårtips for hagen

Annet om hage Endelig begynner det å nærme seg tid for hagearbeid igjen, og i den anledning har vi hentet inn vårtips fra tre eksperter.

Ta vare på hagens gjester

Annet om hage Ønsk småfuglene velkommen med en egen fôringsstasjon i hagen.

Populært å flette pil

Annet om hage Å flette pil er en forholdsvis ny trend i Norge, men i for eksempel Danmark har pilfletting vært populært i en årrekke.

Tid for å klatre i trærne!

Annet om hage Ifølge Hageselskapet er det nå på høy tid å finne fram saks og sag og begynne med beskjæringen.

Planlegg hagen med landskapsarkitekten

Annet om hage Investerer du i en landskapsarkitekt når du skal planlegge hagen, kan du unngå de verste fallgrubene og en god del kostnader.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til [email protected] 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no