Fire ting å tenke på før du velger klatreplanter

Det er lett å forelske seg i de mange vakre klatreplantene som finnes, men det lønner seg å tenke gjennom enkelte ting før du går til innkjøp av planter. Da er det lettere å lykkes både med planten og uterommet.

1. Klatremåte

Klatreplanter har det til felles at de vil opp i verden, men hvordan de kommer seg dit kan variere.

Generelt regner vi at det finnes fem ulike måter planter klatrer på: de har enten torner, slyngtråder, luft- eller sugerøtter, eller de støtter seg til andre planter eller slynger seg oppover.

• Trikset som alle hageeiere bør kunne

Det er viktig å kjenne klatremåten til planten du vurderer, for klatremåten sier noe om hvor den kan og ikke kan vokse.

Enkelte klatreplanter bør for eksempel ikke få vokse opp langs husvegger med trepanel, da de kan presse seg inn mellom bordene og ødelegge fasaden.

Les også:

Disse staudene egner seg best til buketter

Her får du full oversikt over hvilke stauder som egner seg som snittblomster og hvordan du får buketten til å vare lengst mulig.

Dette gjelder for eksempel klatrevillvin, klatrehortenisa og bergeføy som alle heller bør få vokse langs mur eller fjell.

• PS! Hageinteressert? Meld deg inn i vår facebook-gruppe Vi med hage

2. Klatreplass

Sol- og skyggeforhold på klatreplassen avgjør hvilke planter som vil trives og ikke trives.

En del klematissorter blekner om de står for lenge i sollys, mens roser gjerne er solhungrige planter som helst vil ha seks timer med sol eller mer.

Les også:

Så enkelt lykkes du med egen urtehage

Urtehage trenger ikke være vanskelig. Vi viser deg hvordan du lager din egen minihage - i kjøkkenvinduet, i krukker eller i hagen.

Har du sett deg ut en plass hvor du vil ha klatreplanter, bør du vurdere hvor stor planten blir som voksen opp mot feltet du vil kle.

• Slik beskjærer du klematis

Klatreplanter kan variere voldsomt i størrelse, fra halvannen meter til ti meter og mer. Store og tunge planter bør få en tilsvarende stor og solid konstruksjon å klatre på. Dette kan for eksempel være opp langs en vegg eller over en pergola.

Mindre og nettere klatreplantene kan brukes langs mindre solide konstruksjoner, som plantepinner eller til og med andre planter. De kan selvsagt også vokse langs vegger og pergola som de større planene.

3. Herdighet

Det er lite som er så fortærende som å ha funnet drømmeplanten – bare for å oppdage at den norske vinteren har tatt knekken på den. Unngå slike unødvendige sorger ved å anskaffe deg planter som tåler klimaet der du bor.

Finn ut hvilken herdighetssone du bor i og kjøp planter deretter. Klimasonekart finner du bl.a. på Hageselskapets sider eller BoGrønt.

Les også:

Roserekord i Norge

Det finnes nå over ett tusen rosearter i norske hager. Med riktig gjødsling og stell holder rosene seg robuste og sykdomsfrie gjennom hele sommeren.

• Lag et levende gjerde til terrassen

Klimasonene er veiledende, men gir deg likevel en nyttig pekepinne på hvilke planter som kan trives hos deg. Bare i din egen hage kan du ha ulike soner, alt etter solforhold og om plassen ligger i le etc.

Lær din egen hage å kjenne, så vet du også hvilke deler av hagen som krever mer herdige planter og hvor du kan prøve deg frem med mer ømfintlige typer.

4. Funksjon

Hva skal klatreplantens funksjon være? Skal den dekke en stygg vegg? Skape blomsterprakt i høyden? Gi et mer tredimensjonalt preg til hagen? Gi le for vind eller stenge innsyn? Være en kilde til nydelig duft? Være en innramming til inngangspartiet? Bestem deg hva du vil ha klatreplanten til, og det vil være lettere å velge riktig plante.

En eviggrønn plante er et godt valg når du skal dekke stygge flater, men også bladfellende planter, som villvin, som får vakre høstfarger kan være et spennende valg.

Duftende kaprifol eller klematis langs veggen ved ytterdøren ønsker gjester velkommen med duftende blomsterprakt, mens en klatretipi med blomkarse eller blomsterert er et morsomt blikkfang i hagen.

Glem heller ikke de ettårige klatrerne. De har den fordelen at de lar deg variere uteplassen fra sesong til sesong, både ved at du varierer hvor du planter dem og ved farger.

Et år vil du kanskje at det skal blomstre i rolige, blå toner, mens du neste år foretrekker de fyrige røde. Med de ettårige er det ikke noe problem å veksel.