Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten hage. Jeg bare må ha et uterom der jeg kan gå på oppdagelsesferd og lukte på blomstene, nyte fargeprakten og hente inn grønnsaker og frukt fra egen grunn. Mange lesere av Vi i Villa vil kjenne igjen Gro Jørgensen. Hun har nemlig fast spalte i bladet der hun gir gode råd til alle hageentusiaster i landet. Gro er både gartner, landskapsarkitekt og hagebokforfatter. Nå viser hun frem sitt eget utendørsunivers som er svøpt inn i høstprakt på Nesodden.
Sommeren er på hell for denne gang. Like fort som alltid. Nå er det snart september og hagen til Gro er på sitt aller mest intense.
– Høsten i hagen er herlig, mener Gro. Da får jeg lønn for strevet for å ha plantet kål og poteter. For meg er lykken å spise poteter som jeg har dyrket selv og lage eplekaker i ulike varianter med frukt jeg har plukket ned fra trærene.
– Jeg er nok litt gammeldags, for jeg elsker å lage hjemmelaget mat. Det smaker så godt og gir god duft i huset når jeg koker eplesyltetøy og baker eplekaker. Våre fire barn har nok blitt litt bortskjemt i så måte, men nå er det bare to av barna som fremdeles bor hjemme.
De to guttene på 16 og 19 år får derfor smake på mors hjemmebakst titt og ofte. Sønnen på 27 år og datteren på 25 år har fløyet ut av redet. Men de er glade i å komme på besøk. I juli var Gro og hennes mann John pluss alle de fire barna hjemme samtidig og da måtte de ha køssytem på hengekøya under eikeetreet fra 1914. To ganger i timen kimte vekkeklokka, da måtte halvtimene byttes på, i den paradisiske tilværelsen i hengekøya da temperaturen var tropisk.
Se flere bilder fra den flotte hagen her!
Fire mål tomt
Få tomter er så store som denne nå til dags. Eiendommen til Gro og mannen John er på fire mål. – Faktisk var det tomten vi falt mest for da vi kjøpte stedet i 1994.
Vi bodde da allerede på Nesodden, i rekkehus, og likte oss godt i lokalmiljøet. Derfor ville vi fortsette å bo på halvøya med ferjeavstand til byen.
– Huset og hagen er opprinnelig fra 1914. Etter krigen i 1946-47 ble det plantet en del epletrær på tomten som fremdeles er intakte. Ellers er det kun eika, noen gamle syriner og stauder som står her fortsatt fra den gang hagen var ny.
Det første vi gjorde da vi kom hit, var å plante hekk rundt eiendommen. På oversiden av tomten har vi plantet blankmispel. Mot veien har vi skjermet hagen for innsyn med en tett granhekk.
– Det kan være lurt å plante hekk så fort som mulig hvis man ønsker å skjerme for innsyn fra naboer og fra vei. Det tar år før hekken vokser seg frodig og høy. Nå er vi godt skjermet, noe som gjøre hagerommet mer privat. Noen frukttrær som plomme og pære, var vi også raske med å få ned i jorden da vi overtok eiendommen. I år plantet vi også et nytt epletre fordi epletrærene på tomten har begynt å bli svært gamle. Vi høster inn så mye frukt og bær at vi er selvforsynt med syltetøy og saft året rundt. I tillegg klarer vi oss med egne poteter frem til jul. Vi dyrker også grønnkål og asparges. Alt kjemisk fritt for sprøytemidler.
– Jeg har dessuten anlagt en liten dam på eiendommen, der vannliljene trives, samt en og annen frosk, øyenstikker og salamander. Å ha planter som tiltrekker seg liv, synes jeg er fascinerende. Særlig er jeg glad i sommerfulger og humler. De kretser rundt blomstene, spesielt de som er høye. Da lever hagen litt ekstra sterkt.
– Å eksperimentere med forskjellige planter og blande ulike arter i samme bed er også noe jeg foretrekker. Roser og revebjeller står ikke så langt fra hverandre her. På eiendommen har vi et lite uthus som er intakt fra 1914. Her oppbevares epler og pærer i store trebøtter, før de skal syltes eller saftes. På utsiden av huset dyrkes druer oppetter veggen. Faktisk blir det noen modne druer her, de er kanskje ikke så søte på smak, men de skaper jo litt eksotisk stemning i hagen, mener Gro.
Herlige hvilesteder
– Selv i høstvær kan det være fint å ligge i hengekøya å slappe av under eiketreet når solen skinner. For meg er det essensielt at hagerommet nytes, det skal ikke bare være jobbing og matauk.
– Å ta seg tid til å sitte på den grønne benken under det gamle epletreet å skue utover hagen eller å ta en hvil på stentrappa foran uthuset etter en lang løpetur er en del av livet, som jeg ikke vil unnvære.
– Min mann var faktisk ikke særlig interessert i hagearbeid før han møtte meg. Sakte men sikkert har han fått mer sansen for grønne gleder i løpet av årene tett på hagelivet. Jeg har aldri pushet på. Nå er det han som står for potetdyrkingen og spar opp jordbærbedet, som bytter plass hvert fjerde år, helt på eget initiativ uten mas fra meg, ler Gro, med sin smittende latter. En god latter forlenger som kjent livet, kanskje en frodig hage også gjør livet litt lengre…
Se flere bilder fra den flotte hagen her!
Gros 5 beste tips
- La hagen være et fristed og ikke et sted der du skal prestere.
- Del opp hagen i mange «rom» med «hemmelige» opplevelser.
- Våg å satse på planter som blir høye, gjerne trær som kan gi skygge på solfylte dager.
- Bo deg inn i hagen før du begynner å planlegge den, da blir uterommet ofte mer personlig og brukervennlig.
- Ram inn hagen først med busker og trær og plant frukttrær. Det tar tid før trær og busker vokser seg høye og tette hvis du ønsker en usjenert hage til glede for deg selv og din familie.
3 favoritthøstblomster:
Ringblomster, duehode (Chelone obliqua) og solhatt.
3 favorittgrønnsaker:
Grønnkål, poteter og asparges.
3 favorittfrukter:
Eple, pære og plomme.