Høsten egner seg utmerket til å plante nye trær, eller busker i hagen.
−Jeg plantet et nytt hjertetre utpå høsten for et par år siden, og det har klart seg utmerket til tross for en etterfølgende hard vinter og rådyr som flerret av lange striper med bark da våren kom. Navnet hjertetre kommer av treets hjerteformede blader, som lyser ildrødt om høsten. Når bladene er falt av, kan man i fuktig vær kjenne en søt duft som stiger opp fra marken under treet, nesten som nystekte småkaker. I England kalles hjertetreet for Cookietree, fordi lukten minner så sterkt om søte kakegleder.
−Etter å ha høstet inn epler, moreller, rips, solbær, jordbær, poteter, bønner, og sukkererter for å nevne noe at det som denne hagen gir tilbake av overskudd tar jeg en skikkelig runde for å luke ut ugress, og fjerner alt med roten. Å bruke en lukespade til dette formålet kan være lurt, for å få opp røttene og sikre at de ikke kommer så lett igjen.
Når poteter og andre grønnsaker er høstet inn fra kjøkkenhagen bør jorda spaes opp igjen, vendes på og luftes.
Spa planterester etter årets avling ned i jorda igjen, slik at verdifulle nærings – og humusstoffer ikke går tapt.
La gjerne jorda bli liggende løst i store klumper. Frosten vil sprenge klumpene i løpet av vinteren og gjøre jorda mer porøs.
Hvis du skal anlegge nytt grønnsaksbed til neste år lønner det seg å spa opp jorda nå, oppfordrer gartneren.
Landskapsarkitekt Gro Jørgensen i egen hage på Nesodden
Sett løk i jorden nå
Å sette løk i jorda er aktuelt nå, for å kunne glede seg over påskeliljer, krokus og tulipaner når våren kommer.
Løken bør settes i jorda med en dybde på tre ganger løkens høyde, dette er en vanlig tommelfingerregel.
Dessuten må løkens flate side vende ned i jorden og spiren må vende opp hvis du vil ha så tidlig blomstring som mulig. Men hvis du vil forlenge blomstringen, kan du legge noen av løkene opp ned.
De kommer opp, men noe senere og de vil overta blomstringen når de tidligste er ferdige.
En god hagejord kan som regel i mange år sørge for nok næringsstoffer til løkplantene. Men en teskje med benmel i plantehullet før du setter ned løken, kan være lurt til store løkblomster som påskeliljer og tulipaner.
Benmel består av malte benrester fra dyr og forsyner løken med viktige næringsstoffer. Benmel får man kjøpt på plantesenteret.
Beskytt nye trær
Beskytt unge trær i hagen mot sultne rådyr og gnagere som mus, rotter og harer. Et gjerde av hønsenetting i en god sirkel rundt treet hindrer rådyr i å beite på treet eller feie hornene sine mot stammen og greinene.
Ved slik feiing kan barken bli flerret av i lange remser og stamme og greiner blir ofte brukket og treet ødelagt. Den unge, saftige barken er dessuten snadder for vintersultne gnagere.
Surr finmasket kyllingnetting rundt stammen, eller kle stammen med en spesiell plastmansjett som fås kjøpt i hagesentrene. Det er viktig at beskyttelsen går helt ned til bakken.
Herlige nyper.
Brenn løv
Rak unna alt løv og avfallsfrukt fra frukttrærene, da dette kan inneholde sopp. Unngå å legge avfallsfrukt og løv fra frukttrærene i komposthaugen. Løv fra rosebusker bør heller ikke gå på kompostdynga.
− Det enkleste er å brenne opp løvavfallet, men det kan være problematisk i boligområder hvor brenning av hageavfall er forbudt. En løsning er å anlegge en egen komposthaug for avfall fra frukttrær og roser i en avsidesliggende krok av hagen. Mye av smittestoffene vil bli ødelagt av varmen som dannes i haugen. Men for å være på den sikre siden, kan denne kompostjorda graves ned i bed andre steder i hagen.
Før snøen kommer bør alt løv rakes opp fra grunnen. Vanlig løv kan legges over løkbed som beskyttelse mot vinterfrosten. Rosebusker bør dekkes med granbar i november/desember. I hovedsak er dette for å beskytte rosene mot sterk vårsol når den titter frem i mars/april.
– Det siste jeg gjør før frosten kommer er å ta en runde med gressklipperen over plenen. Gressklipp og rester etter oppklippet løv faller ned mellom gresstråene og vil omdannes til næring og fungere som matpakke for gresset til våren. I milde strøk av landet kan man også gjødsle plenen litt utover høsten. Men når bakken fryser, er dette både bortkastet og lite ønskelig. Gressrøttene vil ikke ta opp næringen som derfor vil renne vekk og ut i nærmeste vassdrag som forurensning. Det er viktig å ikke klippe plenen for kort. Da kan den få frostskader i løpet av vinteren.
Skattkammer i hagen
I år har epletrærene bugnet av frukt mye på grunn av den regnfulle sommeren og en solfylt september.
Gravensteinseplene er ekstra gode i år.
Epletrærene bugner av frukt i år.
−Jeg har laget eplemos, bakt epler og eplekaker av frukten og er selvforsynt med syltetøy året rundt. Morelltrærene har også bugnet over i år. De fryser jeg ned direkte og tiner dem opp igjen i sukkerlake. Varme bær serverer jeg gjerne til dessert året rundt, sier gartneren og landskapsarkitekten.
Høstmodne epler uten sprøytemidler.
Følgende planter egner seg særlig godt å plante ut om høsten
- Frukttrær og bærbusker.
- Prydbusker
- Løkknoller
For mer info om gode råd fra gartner Gro Jørgensen kan du lese bøkene:
- Hagestart
- Blomster og Bed
- Vann i hagen
- Design din egen hage.
Bøkene har Gro Jørgensen gitt ut på Tun forlag i samarbeid med fotograf/skribent Anne Kari Berg.
Kontaktinfo: gro-joe@online.no