Slik blir hagen lettstelt

Mange forbinder hage med graving og luking fra morgen til kveld, endeløs trasking bak gressklipperen og vondt i ryggen som takk for strevet. Men hageliv kan også være late dager under grønne trekroner – hvis du planlegger riktig.


Vedlikeholdsfrie hager finnes ikke, men det kan være stor forskjell fra hage til hage på hvor mye de krever av innsats. Enten du har en gammel, veletablert hage eller skal anlegge en ny, gjelder det å tenke funksjon og vedlikehold.

Synes du plenklipping er blitt et ork, kan du så til med blomstereng. Du kan også minske plenstørrelsen med å plante et bredt belte med tette busker og kraftige stauder i ytterkanten.

Unngå enkeltstående busker spredt utover plenen, hvis du vil slippe tidkrevende slalomkjøring med gressklipperen.

Et frimerke av en plen i for eksempel en rekkehushage er ofte mer til bry enn til nytte. Den blir fort slitt og du må holde deg med plenklipper bare på grunn av 20m2.

Legg heller fast belegg i stein eller tre – en treterrasse er det enkleste og billigste. Rundt terrassen planter du busker og stauder som gir frodighet og skjerm mot naboer.

Du kan også gjøre utsparinger i belegget til beplantning for å bryte opp flaten hvis den blir for gold.

Frodig: Småhjerte, vårvortemelk og veronika danner et vakkert og ugjennomtrengelig bunndekke under høyere planter. Foto: Gro Jørgensen

Spar Ryggen

Luking og stelling i blomsterbed og grønsakssenger går hardt utover ryggen. Reduser på brede bed som du må gå inn i for å stelle. Sats heller på smalere, opphøyde bed der alle plantene kan nås fra utsiden.

Bygg bedet godt opp med kantstein eller murer slik at du ikke trenger å bøye deg så mye for å nå ned. Ugresshakke og elektrisk kantklipper med langt skaft sparer både rygg og fingrer.

La ikke ugresset slippe til

Så aldri gress helt inntil og rundt buskene du har plantet. Plant buskene i åpen jord, dekk til med fiberduk eller et tykt lag med aviser så nær inntil plantene som mulig, og legg til slutt et lag med kompostert bark på toppen.

Dette hindrer ugress og holder på fuktigheten. Du kan i tillegg plante markdekkende stauder innemellom buskene. Unngå åpen jord i rose og staudebedet.

Nyplanting: Med markduk og bark slipper du å streve med å holde ugresset rundt buskene nede. Foto: Gro Jørgensne

Plant en «underskog» av for eksempel persille og lavendel under rosene. Det minsker lusangrep og holder ugress unna. I staudebedet planter du kraftige stauder så tett som mulig slik at bakken blir dekket. Plasser og hageganger med singel er vanskelig å holde ugressfrie.

Du kan spare mye luking og giftsprøyting ved å legge en tykk fiberduk under singelen slik at rotugresset ikke kommer igjennom. Duken forhindrer dessuten at singelen etter hvert forsvinner ned i grunnen.

Grønt: Bergenia egner seg svært godt som bunndekker, også inntil husveggen der det ofte er tørt.

Kanter

Kantstein mellom plen og rabatter holder gresset unna plantene. Legg kantsteinene i høyde med gressmatta slik at du kan kjøre gressklipperen helt inntil. Kantstein langs singelganger hindrer småstein i plen og i plantefelt.

Gress som eter seg inn i steinbedet kan stanses ved at du lager en grøft med grus, 20 – 30 cm bred, mellom bedet og plenen. Fór grøfta med fiberduk som du lar gå godt opp på sidene og fyll på med grus eller singel. Mange av oss er altfor ordentlige!

Gressplenen skal være nyklippet og resten av hagen striglet. At hagen er en smule overgrodd, er bare sjarmerende. Nyt at det vokser og gror rundt deg, og gjenta for deg selv at en plen full av løvetann er vakkert!