Nye plantearter – en trussel

Nye plantearter som ikke hører hjemme i Norge er en fare for vårt biologiske mangfold. I flere kommuner kjempes det en hard kamp for å få bukt med problemet.


: Lupiner er nok dekorative, men de utgjør en fare for de naturlige engplantene våre.

Lupiner er nok dekorative, men de utgjør en fare for de naturlige engplantene våre.

– En av hovedårsakene til spredning av fremmende planter er dumping av hageavfall i naturområder. Dette skjer i de fleste naturområder i Oslo og er årsak til etablering av tette bestander av uønskede fremmende arter. For bevaring av naturen i Oslo er det derfor avgjørende at denne virksomheten opphører. Folk bør i stedet kompostere planter innenfor sin egen hage eller levere hageavfall til egne mottak, forteller Naturforvalter ved Friluftsetaten i Oslo, Bård Øyvind Bredesen.

Han jobber med å bekjempe dette stadig økende problemet. Planter som ikke hører hjemme her til lands har en ofte en stor konkurranse- og spredningsevne, slik at de fortrenger hjemlige arter.

I tillegg til at det pågår en kamp på kommunalt plan, arbeides det også på sentralt hold. Miljøverndepartementet er i ferd med å utarbeide en handlingsplan som skal ta for seg hvilke virkemidler som må iverksettes for å få bukt med problemene.

Kjempebjørnekjeks – en versting
En av ”verstingene” er kjempebjørnekjeks som i dag sprer seg langs jernbanetraseer, vassdrag og veikanter over store deler av landet. I tillegg til å true den naturlige vegetasjonen, inneholder kjempebjørnekjeksen en giftig saft som kan skade synsevnen dersom man får sprut i øynene. Den innholder også en gift som gjør huden svært lysømfintlig, og som kan føre til store åpne sår dersom man får saften på seg og ikke får vasket den av umiddelbart.

Flere arter
Nå er det ikke bare kjempebjørnekjeks som utgjør en trussel mot vårt biologiske mangfold.
Det er en del arter folk bør unngå å plante i sine hager eller spre i naturen.

– Få vet at kanadagullris har lignende allergisk effekt som burot, og at parkslirekne kan ødelegge veier og føre til erosjonsskader. Lupiner har en egen evne til å binde nitrogen og gjøre jorden mer næringsrik. Samtidig fører det en del steder til at skrinn vegetasjon, som mange engplanter er avhengig av, omdannes tilnæringsrik og artsfattig vegetasjon. Dette er en irreversibel prosess. Jeg kan nevne flere eksempler på arter som man bør unngå, som kjempespringfrø, rynkerose, platanlønn og flere til, informerer Bredesen.

 

Tips for å unngå spredning

  • Vær bevisst på hva du planter i hagen
  • Dump ikke hageavfall i naturen, lever det på egnede mottak
  • Dump ikke vann, planter eller dyr fra akvarier i naturen
  • Finnes noen av de uønskede arte ne i din hage, sørg for å bekjempe dem

 

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks
Det er to måter å bekjempe kjempebjørnekjeks på, begge må gjentas i minst fem år til alle frø har spirt. Mest effektivt tidlig i mai.

1. Grave opp samtlige planter
Bruk skarp spade og kutt roten omtrent 15 centimeter under jorda, der skuddene kommer. Planten må enten brennes eller legges et sted hvor den ikke kan slå rot.

2. Sprøyte
På partier hvor det er så mange planter at bekjempelse med spade er for arbeidskrevende kan man sprøyte. Det er viktig å bruke treffsikker redskap for å unngå at giften skader andre planter i nærheten. Sprøyting krever sprøytesertifikat.

Utstyr ved bekjempelse
Tykke arbeidsklær/regnklær, gummistøvler, gummihansker og solbriller. Bekjempelse bør ikke skje på solrike dager. Dusj etter endt arbeidsøkt og vask tøyet. Får du plantesaft på deg – skyll i rikelig med rent vann.

Kilde: Ski kommune www.ski.no

 

>Nyttige linker