Merethes hus er ferdig – og det er hun også

Merethes hus er ferdig, og familien har flyttet inn. Vi har tatt en prat med henne for å høre om året som er gått.


Da vi snakket med Merethe G. Helland for et år siden, var hun en optimistisk og spent boligbygger.

– Vi hadde nødvendigvis ikke behov for større bolig, men vi hadde lyst på en helt annen planløsning. Og så synes vi denne prosessen er utrolig spennende. En merkelig hobby, sa Merethe den gangen.

Når vi snakker med henne i dag, blir vi møtt med en atskillig mer sober holdning.

– Det er jo en kjempegøy prosess, om man liker å planlegge alle detaljene i et hus, slik jeg gjør. Men når det blir for mye tidkrevende ting rundt, tar det på. Og det har vært tøft. Det som kunne gå galt, det gikk galt, og det har tatt mye energi i hodearbeid. Vi merket nok først etter at vi falt til ro, hvor mye det virkelig har tatt på.

Angrer ikke: Merethe angrer ikke på husprosjektet, men synes det er godt å være i havn.

Graverende feil og slurvete arbeid
De som har fulgt Merethes blogg gjennom boligbyggingen , har fått med seg at en ekstern byggmester oppdaget graverende feil og slurvete håndverk under oppføringen. Det førte blant annet til at det opprinnelige snekkerlaget fikk avskjed, og et nytt snekkerlag med ny byggeleder ble hyrt inn. Det nye snekkerlaget gjorde sitt beste, men da var allerede mye gjort.

– Vi satte jo i gang mens byggeboomen var på sitt høyeste. Det er ikke noen fordel å bygge i oppgangstider. Da blir byggelaget altfor sløve. Jeg ser med gru på de som har bygd nytt hus i denne perioden og som ikke har byggeerfaring. Hva gjemmer seg for eksempel bak veggene deres?

Familien Helland hadde erfaring før de satte i gang, og enda mer erfaring har de fått i løpet av prosessen med dette huset. Merethe trenger ikke tenke seg om når vi spør hva hun ville gjort annerledes om hun visste den gang det hun vet i dag.

Kostbar affære
– Måtte vi velge Hedalm Aneby igjen, ville vi valgt et ferdig byggesett og hyrte inn egen byggeleder. Og hadde vi valgt en annen leverandør, ville vi nok først ha sjekket med andre som hadde bygd hus av dem om de var fornøyd, pluss ansatt noen som kunne følge opp prosessen i starten.

I januar i fjor var håpet å flytte inn i det nye huset innen juli. I stedet ble det oktober. Det ble kostbart for familien.

– Byggelånet gikk jo flere måneder ekstra, så det ble brått 40 000 ekstra i måneden i utgifter vi ikke hadde regnet med. Også flisleggingen ble betydelig dyrere enn antatt. Vi visste vi kom til å overskride budsjettet med to-tre hundretusen kroner, det er ganske normalt i en slik prosess, og det var lagt inn i budsjettet. Men vi røyk nok også på den bufferen med noen hundre tusener, uten at jeg vet nøyaktig hvor mye, forteller Merethe.

Angrer ikke
Når vi spør om det ikke var noe i prosessen som gikk bedre enn forventet, blir Merethe stille. Etter å ha tenkt seg om en stund, rister hun på hodet.

– Det var nok ikke det. I byggeprosessen var det ingenting som gikk knirkefritt. Vi måtte sette bort flere ting enn vi hadde tenkt til, bl.a. monteringen av kjøkkenet, fordi vi ikke hadde energi til annet. Da var det godt å vite at kjøkkenet ble montert av en som jeg stolte på. Det er det eneste positive jeg kan komme på. Og så gikk jo innflyttingsprosessen rasende fort, og det var skjønt.

Likevel, nå som familien er i hus, angrer de ikke. Men de har vært nære på å gi opp.

– Vi stoppet flere ganger på vårparten i fjor og tenkte at nå gir vi faen. Men vi kom jo ikke unna kontrakten, så det var bare å fullføre. Men nå som huset endelig er ferdig angrer vi ikke. Og vi er takknemlige for at vi har helsa i behold og fortsatt er venner med de vi har bodd oppi i åtte måneder. Det har jo også krevd sitt.

– Totalt sett i ettertid er vi fornøyde med resultatet. Det er godt vi mennesker er slik utstyrt at vi glemmer fort, så vi kan komme videre. Vårslitet er ikke glemt, men det er ute av kroppen. Nå er jeg heller litt irritert over at vi ga oss så lett og lot Hedalm slippe unna med så lite.

Koser seg med detaljene
Familien Helland fant ikke et ferdighus de likte, og tegnet like så godt sitt eget drømmehus. Nå som huset ikke lenger er en skisse på papiret, men står der ferdig i all sin prakt, er de fornøyde?

– Det er faktisk blitt slik vi forestilte oss det da vi tegnet det. Vi måtte innskrenke det litt, noe som spesielt er merkbart i stua, men ellers er det slik vi hadde sett det for oss, sier Merethe.

– Nå som vi bor her, har vi også mange små opplevelser med detaljer som fungerer bedre enn forventet. Vi valgte for eksempel en sort vask i silgranitt, for vi var lei av stålvaskene som fort blir så stygge, og det viser seg at silgranittvasken passer helt perfekt. Slike ting er morsomme å oppdage. Vi har vært flinkere enn vi ante.

Merethes råd til andre husbyggere:
* Forhør deg med andre som har bygd hus med de husleverandørene du vurderer. Er de fornøyd? Har de hatt problemer underveis?

* Lei inn en ekstern person som kan følge opp det byggtekniske slik at eventuelle problemer fanges opp så tidlig som mulig.

* Vær kritisk, og still krav til de som leverer huset. Ikke vær for ettergivende når kontrakten skrives.

* Sett av en solid buffer til uforutsette kostnader og budsjettsprekker.

* Bygg når det er rolige perioder i byggebransjen, om du har mulighet til det.