Vi irriterer oss grønne hele sommeren over de fæle plantene, nemlig ugresset, som dukker opp over hele plenen – uansett hvor ofte vi luker.
De popper opp igjen, og spesielt plagsom er løvetannen. Den gule blomsten sprer seg over hver en plen og har du først luket vekk en, så kan du banne på at en ny har vokst opp 10 menter lengre borte dagen etter.
Men du burde ikke irritere deg. Her er det mange gode planter å spise. Ja, du leste riktig. Flere av våre kjente og kjære ugressvekster er både gode og næringsrike.
De mest vanlige er løvetann, engsyre, meldestokk, skallerkål og stornesle (mer kjent som brennesle), skriver de på Matportalen.
Riktig timing for friskere smak
Hvor og når du plukker den spiller også en rolle. Jo, større de er, jo dårligere de smaker. Tiden de har stått i solsteken gjør plantene også dårligere. Så de ferskeste og minste plantene har en mye friskere smak.
– Jo, lengre du venter, jo beskere smak får plantene, forteller Jan Netland, forsker ved Bioforsk Plantehelse.
Du skal heller ikke plukke plantene hvor som helst. Å plukke langs en trafikkert vei eller ved forurensede plasser anbefales ikke.
Husk å alltid vaske plantene før bruk!
Les også: Disse kjerringrådene tar knekken på ugresset
Løvetann
Løvetann er den planten som plager de fleste, og plager mest. Det kan virke som at uansett hva man gjør og hvilke midler man bruker så vokser den opp igjen året etter. Løvetann vokser i næringsrik, leirholdig jord, og sees mest fra mai til juni.
Ifølge Urtekildens planteleksikon skal løvetannen kunne hjelpe på flere helseplager. Den skal være spesielt bra å spise for de som har problemer med fordøyelsen. Den virker både urindrivende og avførende.
Listen med goder for denne planten er lang hos Urtekilden. Roten skal være et av de mest avgiftende midlene i urtemedisinen. Mens resten av urten, som blomst og blader, har god effekt på hudproblemer, som kviser og psoriasis, hjelper på revmatiske plager og senker høyt blodtrykk.
Bladene har de samme næringsstoffene som vanlig salat, men inneholder mer C vitamin, og planten er i tillegg rik på kalium og jern
Vask, kok og nyt røttene som en gulrot.
– Det er ikke store forskjellene. De er omtrent like sunne som vanlige grønnsaker, sier Netland.
Foto: Getty Images.
Skvallerkål
Denne finner du overalt i hage og park, og er veldig lik planten hundekjeks. Disse må ikke forveksles, da hundekjeks er svakt giftig og i tillegg smaker beskt.
Tidligere ble skvallerkål brukt som et svakt beroligende middel og skal være betennelsesdempende.
Du kan lage mange retter med skvallerkål. Skudd kan brukes som spinat og bladene i stuinger og suppe. Hele planten kan i tillegg brukes i gratenger og pai. Som bunus er den rik på C vitamin.
Foto: Getty Images.
Brennesle
Er kjent for å være den planten vi holder oss unna, men frykt ikke den brenner ikke etter å ha blitt kokt.
Brennesle trives aller best i bebodde strøk og i dyrket mark, og vi finner den som oftest langs hekker og veikanter.
Denne urten er en av de mest næringsrike som finnes. Tidlig på våren inneholder den blant annet 3 ganger så mye proteiner som kål, og bladene har høyere næringsnivå enn spinat. Kok bladene og nyt, eller kok roten til te.
I tillegg skal den ifølge Urtekildens planteleksikon ha flere blodstyrkende egenskaper. Den øker blodgjennomstrømningen i huden og stimulerer dannelsen av røde blodlegemer. Kvinner i pubertet og overgangsalder har ofte brukt brennesle for å dempe menstrusjonsplager.
Foto: Getty Images.
Meldestokk
Meldestokk vokser opp i løs, næringsrik jord, og er derfor veldig ofte sett på som et dumt ugress som vokser opp ved rotgrønnsaker og ødelegger. De trekker nemlig til seg mye av jordens næringsstoffer.
Denne planten har ikke mange medisinske kvaliteter, men bladene skal ifølge Urtekildens leksikon være mildt avførende og antirevmatisk. I tillegg ble den brukt mye i supper og stuing under krigen, da det var vanskelig å få tak i nok mat. På denne måten kan du fortsatt bruke planten.
Spis plantens unge stiler som asparges og snittebønner. Blomstertopp og blader kan du bruke i suppe og stuing, men da er det viktig å la det forvelle først.
Foto: Getty Images.
Engsyre
Denne planten har tre underarter i Norge. Den ene kan sees over hele landet, en vokser på fjellet og en i lavlandet sørpå.
Engsyre skal ifølge Urtekildens planteleksikon være en skarp, syrlig, sammentrekkende og avkjølende urt. Den er urindrivende, avførende, styrkende antiseptisk og appetittvekkende. Det ble ofte brukt mot dårlig matlyst før i tiden.
Bladene er det som oftest blir spist. De kan du bruke i salter som de, eller ved å hakke de opp og tilsette som krydder. Rot og frø kan også brukes.
Noe ugress burde kastes
For å nyte deilig løvetann i salaten, eller et glass løvetann-te, så er det viktig å vite om noen forholdsregler. Det er nemlig flere av disse plantene som har en dobbeltgjenger.
– Det er viktig å ha god kjennskap til hvordan plantene ser ut før du begynner å bruke de som ingredienser i maten. Selsnepe, som vokser på spesielt våte plasser, er blant annet ekstremt giftig. Det er viktig å huske på at noen planter burde vi ikke putte i oss, forteller Netland.
Det er viktig å sette seg inn i hvordan de enkelte plantene ser ut, så du plukker riktig. Skvallerkål blant annet kan lett forveksles med planten Hundekjeks, som er svakt giftig for oss.
For å være sikker kan du ta en titt på Bioforsk sin planteguide, eller på Urtekildens planteleksikon.