Fruktig innhøsting

Igjen er hagen overfylt av godteri. Kanskje det stikker en frekk liten slubbert eller tre innom og slanger med seg litt av overfloden?


Selv om jeg etter gamle og misforståtte hageregler fortsatt beskjærer plommetreet mitt like etter blomstring, står det overlesset av sølvskimrende blå, søt fruktkonfekt. Sommer- eller høstbeskjæring av steinfrukter som morell, kirsebær og nettopp plommer har jeg båret med meg helt fra ungdommens praksistid hos en sindig dansk fruktgartner. Steinfrukter blør seg syke om du skjærer dem om våren, stod det i alle gamle fagbøker. Derfor skal trærne skjæres om høsten. Etter å ha skåret trærne litt ettersom det har passet meg, har jeg funnet ut at tidspunktet ikke spiller så stor rolle, så lenge saksen holdes unna de første bladspretne vårukene. Voksne trær flest tåler bank og juling. Barne- og ungdomstrær derimot, skal stå urørte og rufsete i luggen helt til vinterkulda har dysset dem i tung dvale.

Eple- og pæretrærne
De strever også med bugnende overvekt. I visshet om at selv lett regnvær øker bladvekten med det dobbelte, har jeg støttet opp alle uthengende greiner med plankerester og stive greinkrykker formet som Y´er til bakken. De øverste greinene har jeg bundet inntil stammen med tynt, flettet nylontau, beskyttet av hageslangebiter så tauet ikke gnisser høl i barken. Jeg har ikke hatt hjerte til å skjære trærne som jeg burde. Greiner med tilnærmet 90 graders feste til stammen vokser seg mye sterkere enn greiner på vei til himmels. Hadde jeg hengt noen lodd på greinene da de var unge og føyelige, og slik tvunget dem i korrekt stilling, ville trærne både blomstret ivrigere og tålt mer fruktvekt. Men frukttrærne mine er mer enn matvareprodusenter. Jeg liker dem best litt utenfor Norsk Standard for frukttrær.

Moreller
Årsproduksjonen av moreller har økt betraktelig etter at jeg hang opp CD-platene jeg aldri hører på lenger i snorer i trekronen. Fuglene blir aldri vant med blinkingen fra CD´ene når de virrer i vind. Bedre gjenbruk av Kaptein Sabeltann skal du lete lenge etter, og det får være at platesamlingen der ute ser litt dustete ut. Jeg vil ha morgenmorellene mine i fred. Et år prøvde jeg meg med stramt, finmasket fiskegarn. Jeg er for glad i fugler til å prøve det en gang til.

Ripsen
Heldigvis er flere i familien glade i ripsgelé, for den eneste ripsbusken i hagen bærer nok til hele hurvens matpakker fram til 17. mai. Før jeg stammet opp gammelbusken, hang ripsklasene tilklint av jord på bakken. Nå står den største og kraftigste ripsgreinen rank og stolt rett opp og bærer minst like mye rips som før høyt hevet over bakken. Rundt stammen slåss nå markjordbær om plassen med ivrige ripsnyskudd. Det er ikke vanskelig å skille dem fra hverandre.
Hver høst irriterer jeg meg over at jeg igjen glemte å plante en hvit rips ved siden av den røde. I år skal jeg huske det med visshet om at busker flest koster halvparten av hva de kostet i mai. Dessuten byr hvit rips på sjelden søt dessert rett fra busken. Kanskje jeg skulle prøve på hvit ripsgelé med røde hele bær inni?

Druer
Jeg savner bjørnebær, men sist jeg prøvde vokste den meg fullstendig over hodet. I stedet har jeg plantet druer, og for første gang lykkes. Hagen min vender mot nordvest og mye fryser steindødt i iskalde vintervinder fra marka. Smarte gartnerkollegaer har hentet fram druesorter fra Latvia og Russland. Min heter `Zelig´. Det finnes flere sorter som er like gode. Ingen av dem er lett å få tak i. Hagesentrenes drueplanter er oftest bare kulisser, best egnet i strøk ukjent med en tiendedels minusgrad. Om flere spør etter herdige druer, vil antagelig flere hagesentra kjøpe dem inn. Slik er det med det meste.

Sitrontre
Årets virkelig store hageopplevelse var sitrontreets tredje blomstring nå i august. Jeg vet ikke om noen annen blomst som dufter like berusende. Dessuten er det knisende morsomt å gå ut i egen norsk hage og hente en sitron til fisken. Men som i fjor merker jeg nå at panikken kommer krypende. Jeg har verken veksthus og eller plass innendørs til alt det jeg ikke klarte å holde labbene unna i vår. Oliventreet, magnoliaen og en tretti år gamle oppstammet bougainvillea går skumle tider i møte. Hvorfor i all verden er det ingen gartner som har kommet på å åpne et plantehotell?