Hekketid

Dyrking og planting

Det eneste jeg liker mindre enn gjerder er å male dem. Derfor planter jeg helst hekk som naboskiller. Alternativene er uendelige. Her har du fire forskjellige.




Folkehekken
Tuja er for nordmenn omtrent som gjøkur for sveitsere. Alle har dem og blir gale av dem til slutt.
Tuja erobret hekke-Norge en gang tidlig på 1970-tallet etter å ha gått sin seiersgang over hele Europa siden den første planten kom hit fra Nord-Amerika i 1534. Suksessen er ikke å forundres over. Planten oppfører seg tilsynelatende pent og lydig, tåler alt, blir fort tett og holder seg frisk. Få hageeiere tenker imidlertid på at naturlig høyde for planten er ti meter. Slippes flere tujaere fri nå, ender det norske hagelandskapet i kaos. Har du tujahekk, går du altså løs på den med en gang med hekksaks.
Hold den tjukk nede og avsmalende oppover omtrent som en avkappet pyramideform. For ytterligere å hindre tujahekken i å gå amok i høyden, kan du med hell, i tillegg til beskjæring, rotkappe hekken. Stikk spaden spadbladdypt i bakken om lag en halvmeter fra stammene i hele hekkens lengde på begge sider hvert tredje år.
Slipper du tujahekken for langt opp, ender du med å måtte halshugge den. Resultatet ligner hærverk og vil sjeldent bli bra igjen. Om du var for sent ute og må halshugge hekken, kan du etter avkappingen forsøke å binde en stokk tett til stammen og tvinge en av greinene inntil stokken med tau. Slik velger du ut en sjefstopp for planten. Gjør du det ikke, skjønner ikke planten bæret av hvem som har ledelsen. Resultatet blir ikke sjeldent hodeløs virvarvekst.


Bøk er egentlig et kjempetre som lar seg tukte til formklippet hekk. Vinterstid klamrer brunt løvverk seg fast og holder hekken tett.
Klippet i form
Formklipping er et av de mest dramatiske virkemidler i hager. Det er ingen kunst.
Langt flere busker og trær enn tuja trives godt med stramklippet tilværelse. De som egner seg best, har overflod av adventive knopper, det vi si hvileknopper som skyter som ville og gale om du skjærer hardt. Hemmeligheten med å lykkes med formklippingen, er å starte umiddelbart etter planting, og siden holde fast ved den formen du valgte. Svært få planter trives klippet som fullstendige firkanter. Etter hvert ender slike hekkuber så glisne nederst at de ikke fyller sin romdelende funksjon. Som med tuja bør derfor formklippete hekker stå på store føtter og være glissen i toppen, altså en slags pyramideform.
For at enkeltplantene i den formklippete hekken skal få lik tilvekst, planter du hekken i en langsgående plantegrøft. Bland fire deler oppgravd jord med en del nykjøpt jordsnacks og dryss noen never kompostert husdyrgjødsel i grøften før du planter. Graver du ett og ett hull, vil hver plante uunngåelig oppføre seg forskjellig resten av livet. Planteavstanden varierer med arten, men tre per meter pleier sjelden å være feil.

  Dette er gode busker klippet i form
  Buksbom (Buxus sempervirens)
1–1,5 meter. Eviggrønn. Danner svært tette, lave hekker. Brukt siden 1500-tallet.
Agnbøk (Carpinus betulus)
2–15 meter. Egentlig et tre som tåler sterk beskjæring. Tidlig bladverk. Vanlig hassel (Corylus avellana)
2–5 meter. Tett bladverk, nøtter og tøff høstfarge.
Blankmispel (Cotoneaster lucidus)
2–3 meter. Svært godt egnet til formklipping. Glinsende grønne blader. Vanlig bøk (Fagus sylvatica)
2–20 meter. Som lind og agnbøk egentlig digert treslag som tåler å bli skåret hardt. Lys brunt bladverk blir ofte hengende til våren.
Liguster (Ligustrum vulgare Maslø)
3–4 meter. Tåler ikke mye frost. Tett bladverk som felles på våren like før bladsprett. Vokser vill langs Oslo-fjorden.
Alperips (Ribes alpinum)
1–2 meter. Vokser vill i Sør-Norge. Irrgrønt bladverk. Barlind (Taxus baccata)
1–10 meter. Eviggrønn og brukt til formklipping i hundrevis av år. Blir tett.
Småbladet lind (Tilia cordata)
2–30 meter. Lind er et av tre kjempetrær som kan skjæres til hekk. Lind veisalt ganske bra.



Frie hekker av eksempelvis junisøtmispel kan danne flotte bakvegger for fargerike plantinger, men da kreves litt mer enn innsats enn dette.
Frittvoksende og vill
Frie hekker blir romdelere
som mer ligner kratt.
Mange hager fortjener et slikt rufsete utseende. I vindfulle deler av landbruket har bønder i århundrer brukt frie hekker til leplanting. Du kan ikke regne med at én rekke frittvoksende busker skal virke særlig vindskjermende. Det skal belter på 20-30 meter til for å bremse vinden. Den frie hekken tar imidlertid med sitt omfattende bladverk opp mye støv. Kombinert med støyskjerm er derfor frie hekker utmerkete skjermere mot plagsom veitrafikk.
Som med den klippete hekken, har også frie hekker en skyggeside. I tillegg står en fri hekk med ganske nakne bein og føtter. Derfor bør en fri hekkplanting alltid blandes med skyggetålende bunndekkere. Siden det ikke er så nøye med variert tilvekst i en fri hekk, kan hver plante plantes for seg. Ikke fyll plantehullene med nykjøpt godjord. Sprit heller opp den oppgravde med litt tilleggsjord og en neve kompostert husdyrgjødsel til hver. Slik slipper du å produsere overskuddsjord, samtidig som planterøttene tvinges til å lete etter mer næring utenfor plantehullet. Mye røtter gir sterke planter. Planteavstanden varierer, men to til tre planter per meter passer oftest.

  Dette er gode frittvoksende hekkbusker
  Planter til frie hekker kan selvfølgelig få helt fri og får lov til å gå helt for seg selv resten av livet. Inne blant plantene i frie hekker er det alltid plass til en liten skyggetåler eller fem. Slik blir frie hekker ofte enda
litt friere i formen og holder seg samtidig tette.
Sibirlønn (Acer tataricum ssp. ginnala)
5–6 meter. Sprakende flotte høstfarger. Gir en åpen, fri hekk.
Svartsurbær (Aronia x prunifolia)
2 meter. Hvit blomstring med etterfølgende sorte bær som fugler gumler med velbehag.
Dielmispel (Cotoneaster dielsianus)
2–3 meter. Hvite, små blomster i juni, røde fuglematbær. Mispelartene er enkle planter.
Blåleddved(Lonicera caerulea ´Kirke`)
1,5–2 meter. Tåler svært kaldt vær. Mange andre Lonicera-arter er plaget av soppskader.
Tatarleddved (Lonicera tatarica)
3–4 meter. Finnes i flere blomsterfarger farger og siden fargerike
tvillingbær.
Buskmure
(Potentilla fruticosa Abbottswood)

1–1,2 meter. En skikkelig hageslager og svært vokseivrig.
Blærespirea (Physocarpus opulifolius)
2–3 meter. Kraftigvoksende
Tåler nesten alt mulig.
Gentspirea (Spiraea x vanhoutteii)
1,5–2 meter. Tett bladverk. Tynt greinverk som tåler mye snø.
Filtkrossved (Viburnum lantana)
3–4 meter. I motsetning angripes filtkrossved sjeldent av lus og sopp.



Alle hekker har uunngåelig en skyggeside hvor verken dens eget bladverk eller gresset trives. I stedet for å streve med skyggesiden, planter du heller lave bunndekkende stauder eller busker
foran den.



Blandingshekken
eg trives godt med hemningsløse hekker, der grasiøst dansende og vårblomstrende leker med høstfyrverkerier. Siden svært lite i naturen står oppmarsjert, trives jeg best med ville plantinger. Når plantingene skal fungere som romdelere, eller skille deg fra naboskapet, faller jeg fort for fristelsen og lager sammenvoksende plantefelt ut av hekken. Jeg bryr meg ikke med om de høyeste plantene blir glisne i bunnen, men planter heller halvhøye busker i for- og bakkant. Om de halvhøye kler seg i blomster- eller bladprakt til andre tider enn de høye herrer i midten, fryder romdeleren meg litt ekstra. Om det er plass, kler jeg føttene til de halvhøye inn i lavtvoksende eller krypende stauder og småbusker med forskjellig blomstringstid. Til slutt stapper jeg ned en haug løk som jeg aldri husker hvor var, før kommer opp igjen neste vår. Slik blir hekken min et fargekaotisk blomstertablå både jeg og naboskapet fryder oss over.

  Dette er gode blandingshekker
  Store vårbusker
Junisøtmispel, blomstermispel,
juni magnolia, hybridgullregn, japantrollhassel
Små vårbusker
Klasekorylops, gullbusk, skjermleddved, blodrips, grefsheimspirea
Store høstbusker
Amerikakornell, amerikahagtorn, syrinhortensia, bambus, hvitrogn
Små høstbusker
Sommerfuglbusk, vingebeinved,
vierhortensia, eldtorn, norrlandsspirea
Gode bunndekkere
Liten eldkvede, krypmispel, kryp-
biota, krypmure, bunndekkerose, flik-kranstopp
Gode skyggestauder
Gul lerkespore, flikbispelue, knollmjødurt, hasselurt, gul daglilje, smalhosta, forglemmegei, fjellflokk, bronseblad, skyggesildre




23 oktober 2008

Slik sår du roser med frø fra nyper

Med nyper kan du lage deilig hjemmelaget syltetøy, men nypene kan også brukes til å så flotte roser fra frø.

Skal du plante epletre bør du gjøre det i høst

Har du lyst til å plante et epletre? Slå til nå i høst! Oktober er også den beste tiden for å presse epler. Nå er frukten ekstra søt og aromatisk.

Derfor er natron et vidundermiddel for hagen din

Vink farvel til kålormer og kompostlukt, og ønsk spirende blomster og frodig jord velkommen. Vi viser deg hvorfor hagen din elsker natron.

Derfor elsker plantene dine kanel

Ta frem boksen med kanel og få plantene dine til å bli større og flottere!

Beskytt jordbæråkeren din med falske jordbær

Vil du ha jordbærene for deg selv og slippe å dele de med fuglene? Da må du få med deg dette trikset som beskytter bærene dine.

Dyrk egne poteter på terrassen

Det er superenkelt å dyrke egne poteter på terrassen. Alt du trenger er en potetpotte og rikelig med vann.

Tørk dine egne krydderurter

Når du først har tatt deg tid til å dyrke krydderurter, må du ikke la dem gå til spille. Vi viser deg hvordan du tørker krydderurter.

Slik lager du plantemarkører av stein

Det er lett å glemme hva du har sådd hvor i hagen. Vi viser deg hvordan du lager plantemarkører i stein.

De beste tipsene for å lykkes med jordbær i hagen

Dropp de dyre jordbærkurvene, og nyt heller selvdyrkede jordbær om sommeren. Vi viser deg de 13 beste tipsene for å lykkes med å dyrke jordbær.

Slik støtter du opp grønnsakene som klatrer

Klatrende grønnsaker gir hagen liv og sjel. Se hvordan du enkelt bygger støtte til dine klatrende grønnsaker.

Vil du ha en blomstrende hage til våren må du plante løk nå

Høsten er tiden for å planlegge våren! Ønsker du at hagen skal blomstre vakkert på våren, bør du sette igang med å plante løk allerede nå.

Disse 15 engelske rosetypene dufter best

Engelske roser har et rykte på seg for å lukte aller best. Dessuten er blomstene fyldige, og passer perfekt i buketter.

Planter du denne poteten i jorda risikerer du fengsel

Planter du feil potet i jorden? Da risikerer du inntil 2 år i fengsel.

Brukte teposer fungerer som turbogjødsel for hagen

Ikke kast teposen etter bruk – den er nemlig en liten gjødslingsbombe og fungerer utmerket til å skremme bort mus!

Grønnsakene som kan dyrkes om og om igjen

Ikke alle grønnsakene behøver å gå søpla. Disse 10 grønnsakene kan nemlig dyrkes igjen og igjen!

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no