PLOMMETID

Dyrking og planting

Skynd deg og plant et plommetre. Fremtidige generasjoner kommer til å takke deg.


Den beste likøren lager du av modne, saftige plommer.

Gylne eller med en dyp lillafarge. Myke og søte under et skall som gir etter for ingen ting. Plommer smaker himmelsk. Enten det er de små gammeldagse som ligner cherrytomater, store saftige Reine Claude eller den litt syrlige gule Victoriaplommen.
Når plommene er modne, inviterer vi venner til bugnende fruktfat. De er så gode som de er. Kanskje med noen vellagrede oster og litt kjeks. Eller vi serverer dem stekt (!) sammen med kjøtt og kanskje med en plommepai til dessert. Men det meste fryser vi i passelige porsjoner etter først å ha fjernet steinene. Så kan vi ta frem en smak solgyllen sommer når vinteren er på sitt aller verste.

Stell
Plommer – prunus domestica – har vært brukt i Norge siden 1700-tallet. Trærne kommer fra Vest-Asia, men dyrkes over store deler av verden. Plommetrær kan leve lenge om de får godt stell. I blant kan det komme villskudd på gamle trær som faktisk bærer frukt når ”mortreet” dør. Selv fikk vi i år nydelige, søte små plommer som lignet cherrytomater på et villskudd fra et svært gammelt, nesten dødt plommetre. I gamle dager podet man ofte på viltvoksende plommer eller små plommetrær som spirte fra plommesteiner. Så kanskje disse lekre, søte fruktene stammer fra en plommestein som noen plantet tidlig på nittenhundretallet?


Plommer kan oppbevares i kjøleskap i 1–2 uker. De kan gjerne fryses.
Plommetrær trenger ikke mye ettersyn. Gi dem gjerne næring på vårparten, og sørg for å fjerne ugress, busker og kratt rundt treet. Og pass på å skjære vekk døde og kryssende grener slik at det kommer lys og luft i kronen.
Vanligvis beskjærer vi plommer rett etter høsting. Er du helt uerfaren, bør du alliere deg med en nabo eller bekjent som kan kunsten. Eller kjøp en bok som forklarer hvordan du beskjærer frukttrær.
Det er også aktuelt å tynne ut karten slik at de enkelte plommene får større plass, særlig hvis det er masse kart på forsommeren.

Søte, gode
Som mange andre frukter og bær, har plommer et stort bruksområde både som dessert og tilbehør til middagen. Eksperimenter deg frem med plommesauser, der du lar plommer koke inn sammen med buljong og/eller rødvin. Eller prøv deg på chutney, som er en slags krydret syltetøy som brukes sammen med kjøtt. Du kan bruke like deler plommer (uten steiner), epler, tomat og løk som skjæres i små biter og kokes møre i eddik sammen med litt sukker, malt ingefær og hvitløk. Smak deg frem. Fyll chutneyen på rene glass og oppbevar dem kjølig.
Plommer smaker ellers herlig når de har ligget en stund på sprit. Ha i sukker og kanskje en slump madeira og en vaniljestang – så har du julens beste likør.


De små røde ”villskuddplommene” ligner cherrytomater av utseende. Smaker kjempegodt.
Å plante et tre
Det finnes en rekke sorter i handelen. Noen er selvbestøvende, mens andre er avhengig av bestøvning fra et annet plommetre. Pass på at du får et som passer til klimaet der du bor. Og hvis du har en liten hage, bør du velge et plommetre som ikke blir for stort. Et plommetre kan forresten være lekkert spaliert opp mot en sørvendt vegg. Men vær klar over at slike trær må ha noe de kan støttes eller bindes til. De krever dessuten en del stell og beskjæring.
Ikke vær redd for å spørre om råd i hagesenteret. Og en ting til: Det kan ta noen år før et plommetre bærer frukt, avhengig av sort. Så ikke vent med å plante et tre.



Plommepai er raskt å lage og smaker godt.
Plommepai
Du trenger:

Paiskallet
150 g smør
2 dl hvetemel
1 ss sukker
1,5 ss vann

Fyll
Ca 1 l. plommer
1,5 dl sukker
2 egg
2 dl matfløte
1 ts vaniljesukker

Slik gjør du:
Arbeid smør og hvetemel sammen
(Det går lettere hvis du høvler av smøret i skiver med en ostehøvel før du har det i bakebollen)
Tilsett sukker
Arbeid inn vannet når deigen er blitt smidig
OBS! Du bør trykke/presse vannet inn i deigen med raske bevegelser, ikke kna
Sett deigen kjølig 1 times tid
Kjevl den ut
Det går lett hvis du kjevler deigen mellom to bakepapir
Ha deigen i en paiform (skjær til kantene så de blir jevne)
Prikk med gaffel
Forstek paiskallet cirka 10 minutter ved 200 grader

Del plommene i to, ta ut steinene
Legg dem tett i tett i paiskallet
Hell over litt av sukkeret
Pisk eggene og fløten sammen med sukker og vaniljesukker
Hell det over plommene
Stek paien ferdig på ca 180 grader i 30–45 minutter
(Steketiden kan variere avhengig av stekeovnen. Se på paien fra tid til annen, den er ferdig når fargen på eggeblandingen er blitt gyllenbrun)

Server lun med vaniljeis.


Plommelikør

Du trenger:
Ca 1,5 liter fine plommer
2 dl sukker
Ca 3,5 dl sprit
6–8 plommesteiner
1 vaniljestang

Del plommene i to, ta bort steinene
Fyll et litersglass med plommene
Hell over sukker og sprit til glasset er fullt
Legg i åtte knuste plommesteiner og evt. en splittet vaniljestang. La glasset stå med lokk i 2– 3 måneder. Sil av likøren.
Plommene som er gjennomtrukket med sprit, smaker deilig som dessert til juleselskapet med pisket krem, eller du kan bruke dem i en pai.


Plommesaus

I asiatisk kjøkken er det ikke uvanlig med plommesaus. Plommer gir en frisk, sterk smak, og sausen kan brukes til både fisk, fjærkre og lyst kjøtt

Til plommesaus til 4 personer trenger du:

4 store plommer
1 dl. buljong (du kan bruke buljongterning av fisk, kjøtt eller høne)
1 dl. rødvin
Litt sukker
Litt smør

Del plommene i båter
Fjern steinene
Ha plommebåtene i en gryte med litt sukker og smør
Tilsett buljong og rødvin
Kok plommene møre (pass på så de ikke blir brent)
Tilsett en klump smør som skal jevne sausen, rør rundt


23 oktober 2008
Mer om Dyrking og planting

Vi i villas 10 epletrebud

Dyrking og planting Hvordan få en sunn, miljøvennlig eplehage med fantastiske epler? Vel, du kan jo begynne med disse 10 gode tipsene!

Slik får du plantene til å overvintre inne

Dyrking og planting Sommeren er over, og det haster å flytte inn planter som skal overvintre. Disse tipsene guider deg til vinterlagringen.

Tid for å samle frø fra hagen

Dyrking og planting Har du en plante i hagen du gjerne vil ha noen flere av? Da kan du samle frø fra planten og så selv! Her forklarer vi litt om hvordan du høster fra...

Derfor bør du ikke beskjære trær og busker når det regner

Dyrking og planting Du kan helt fint beskjære busker og trær på høsten, men du må gjøre det når det er tørt i været.

Genialt triks: Bekjemp bladlus i epletrær og andre frukttrær med...

Dyrking og planting Og nei - det er ikke bladlusene du skal fange med teip. Det er bladlusenes beste venn og allierte som målet: mauren.

Slik får du en fargerik høsthage

Dyrking og planting Mange klager over at hele hagen er avblomstret når de kommer hjem fra ferie. Det gjør ikke vi, her er hagen på sitt fineste nå på høsten!

Hekkplanting hører høsten til

Dyrking og planting Hekkplanting hører høsten til. Og nå kan du gjøre gode kjøp.

Hvilke hekkplanter skal du velge?

Dyrking og planting Hekk er mer enn thuja. Gjør et gjennomtenkt valg før du velger hekkplanter.

Slik dyrker du asparges selv

Dyrking og planting Asparges er enkelt å dyrke selv. Får du tak i gode planter, kan du høste selvdyrket asparges etter ett år.

Vår i hagen - slik forbereder du hagesesongen

Dyrking og planting Gjør deg klar til våren. Nå kommer den!

Hagearbeid i regnvær

Dyrking og planting Det er ingenting hagen syns er hyggeligere enn å bli bedt på middag når det er vått ute.

Tjuvstart med drivbenk

Dyrking og planting En drivbenk i hagen gir en tjuvstart på vekstsesongen. Og drivbenken lager du lett med gamle vinduer.

Våronn i hagen

Dyrking og planting Tid for våronn i hagen! Det er vår og det begynner å klø i grønne fingre etter en lang vinter. Men det kan være lurt å lage en arbeidsplan før du går i gang med hagearbeidet.

Nå skal vi høste!

Dyrking og planting Akkurat nå bugner mange hager av modne grønnsaker og frukter. Det er på tide å starte innhøstingen! Her finner du spennende tips for behandling av...

Epler - gode smaksopplevelser

Dyrking og planting Heldig er den som eier en eplehage og kan høste inn fra markens grøde. Her får du gode råd i en hektisk safte- og syltetid.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til [email protected] 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no