PLOMMETID

Dyrking og planting

Skynd deg og plant et plommetre. Fremtidige generasjoner kommer til å takke deg.


Den beste likøren lager du av modne, saftige plommer.

Gylne eller med en dyp lillafarge. Myke og søte under et skall som gir etter for ingen ting. Plommer smaker himmelsk. Enten det er de små gammeldagse som ligner cherrytomater, store saftige Reine Claude eller den litt syrlige gule Victoriaplommen.
Når plommene er modne, inviterer vi venner til bugnende fruktfat. De er så gode som de er. Kanskje med noen vellagrede oster og litt kjeks. Eller vi serverer dem stekt (!) sammen med kjøtt og kanskje med en plommepai til dessert. Men det meste fryser vi i passelige porsjoner etter først å ha fjernet steinene. Så kan vi ta frem en smak solgyllen sommer når vinteren er på sitt aller verste.

Stell
Plommer – prunus domestica – har vært brukt i Norge siden 1700-tallet. Trærne kommer fra Vest-Asia, men dyrkes over store deler av verden. Plommetrær kan leve lenge om de får godt stell. I blant kan det komme villskudd på gamle trær som faktisk bærer frukt når ”mortreet” dør. Selv fikk vi i år nydelige, søte små plommer som lignet cherrytomater på et villskudd fra et svært gammelt, nesten dødt plommetre. I gamle dager podet man ofte på viltvoksende plommer eller små plommetrær som spirte fra plommesteiner. Så kanskje disse lekre, søte fruktene stammer fra en plommestein som noen plantet tidlig på nittenhundretallet?


Plommer kan oppbevares i kjøleskap i 1–2 uker. De kan gjerne fryses.
Plommetrær trenger ikke mye ettersyn. Gi dem gjerne næring på vårparten, og sørg for å fjerne ugress, busker og kratt rundt treet. Og pass på å skjære vekk døde og kryssende grener slik at det kommer lys og luft i kronen.
Vanligvis beskjærer vi plommer rett etter høsting. Er du helt uerfaren, bør du alliere deg med en nabo eller bekjent som kan kunsten. Eller kjøp en bok som forklarer hvordan du beskjærer frukttrær.
Det er også aktuelt å tynne ut karten slik at de enkelte plommene får større plass, særlig hvis det er masse kart på forsommeren.

Søte, gode
Som mange andre frukter og bær, har plommer et stort bruksområde både som dessert og tilbehør til middagen. Eksperimenter deg frem med plommesauser, der du lar plommer koke inn sammen med buljong og/eller rødvin. Eller prøv deg på chutney, som er en slags krydret syltetøy som brukes sammen med kjøtt. Du kan bruke like deler plommer (uten steiner), epler, tomat og løk som skjæres i små biter og kokes møre i eddik sammen med litt sukker, malt ingefær og hvitløk. Smak deg frem. Fyll chutneyen på rene glass og oppbevar dem kjølig.
Plommer smaker ellers herlig når de har ligget en stund på sprit. Ha i sukker og kanskje en slump madeira og en vaniljestang – så har du julens beste likør.


De små røde ”villskuddplommene” ligner cherrytomater av utseende. Smaker kjempegodt.
Å plante et tre
Det finnes en rekke sorter i handelen. Noen er selvbestøvende, mens andre er avhengig av bestøvning fra et annet plommetre. Pass på at du får et som passer til klimaet der du bor. Og hvis du har en liten hage, bør du velge et plommetre som ikke blir for stort. Et plommetre kan forresten være lekkert spaliert opp mot en sørvendt vegg. Men vær klar over at slike trær må ha noe de kan støttes eller bindes til. De krever dessuten en del stell og beskjæring.
Ikke vær redd for å spørre om råd i hagesenteret. Og en ting til: Det kan ta noen år før et plommetre bærer frukt, avhengig av sort. Så ikke vent med å plante et tre.



Plommepai er raskt å lage og smaker godt.
Plommepai
Du trenger:

Paiskallet
150 g smør
2 dl hvetemel
1 ss sukker
1,5 ss vann

Fyll
Ca 1 l. plommer
1,5 dl sukker
2 egg
2 dl matfløte
1 ts vaniljesukker

Slik gjør du:
Arbeid smør og hvetemel sammen
(Det går lettere hvis du høvler av smøret i skiver med en ostehøvel før du har det i bakebollen)
Tilsett sukker
Arbeid inn vannet når deigen er blitt smidig
OBS! Du bør trykke/presse vannet inn i deigen med raske bevegelser, ikke kna
Sett deigen kjølig 1 times tid
Kjevl den ut
Det går lett hvis du kjevler deigen mellom to bakepapir
Ha deigen i en paiform (skjær til kantene så de blir jevne)
Prikk med gaffel
Forstek paiskallet cirka 10 minutter ved 200 grader

Del plommene i to, ta ut steinene
Legg dem tett i tett i paiskallet
Hell over litt av sukkeret
Pisk eggene og fløten sammen med sukker og vaniljesukker
Hell det over plommene
Stek paien ferdig på ca 180 grader i 30–45 minutter
(Steketiden kan variere avhengig av stekeovnen. Se på paien fra tid til annen, den er ferdig når fargen på eggeblandingen er blitt gyllenbrun)

Server lun med vaniljeis.


Plommelikør

Du trenger:
Ca 1,5 liter fine plommer
2 dl sukker
Ca 3,5 dl sprit
6–8 plommesteiner
1 vaniljestang

Del plommene i to, ta bort steinene
Fyll et litersglass med plommene
Hell over sukker og sprit til glasset er fullt
Legg i åtte knuste plommesteiner og evt. en splittet vaniljestang. La glasset stå med lokk i 2– 3 måneder. Sil av likøren.
Plommene som er gjennomtrukket med sprit, smaker deilig som dessert til juleselskapet med pisket krem, eller du kan bruke dem i en pai.


Plommesaus

I asiatisk kjøkken er det ikke uvanlig med plommesaus. Plommer gir en frisk, sterk smak, og sausen kan brukes til både fisk, fjærkre og lyst kjøtt

Til plommesaus til 4 personer trenger du:

4 store plommer
1 dl. buljong (du kan bruke buljongterning av fisk, kjøtt eller høne)
1 dl. rødvin
Litt sukker
Litt smør

Del plommene i båter
Fjern steinene
Ha plommebåtene i en gryte med litt sukker og smør
Tilsett buljong og rødvin
Kok plommene møre (pass på så de ikke blir brent)
Tilsett en klump smør som skal jevne sausen, rør rundt


23 oktober 2008

Slik rammer du inn hagen

Med blomstrende, frodige rammer vil hagen din føles som ny.

Derfor bør du plante roser og hvitløk ved siden av hverandre

Det er enkelt å skape sitt eget økosystem i hagen. Du kan starte med å gro hvitløk og roser ved siden av hverandre. Resultatet vil overraske deg.

Slik beskytter du plantene dine mot sen nattefrost

Nattefrost er gift for de fleste planter. Så hva gjør man hvis nattefrosten vender tilbake etter at man har plantet ut? Her får du tips til hva du kan...

Slik tar du stiklinger

Våren er perfekt for å ta stiklinger. Alt du trenger er en vertsplante, saks, potter med jord og/eller et glass vann.

Derfor bør du tisse i hagen

Gullvann er noe av det beste du kan gi hagen din. Og ja, det er akkurat det du tror.

Høst inn neste års blomster

Nå er tiden inne for å høste frø til neste års blomster.

Nå skal vi høste!

Akkurat nå bugner mange hager av modne grønnsaker og frukter. Det er på tide å starte innhøstingen! Her finner du spennende tips for behandling av...

Fruktig innhøsting

Igjen er hagen overfylt av godteri. Kanskje det stikker en frekk liten slubbert eller tre innom og slanger med seg litt av overfloden?

Derfor bør du dyrke i høybed

Å dyrke i høybed gir mange fordeler: Det kreves kun begrenset plass, men gir mulighet for et stort utbytte og en lang sesong, i tillegg er den grei å...

Ny hage på gammel tomt

I en over 80 år gammel hage i Olden i Nordfjord, er det skapt et frodig uterom med nye planter. Kun blodbøken fra 30-tallet fikk lov å bli igjen i den...

Dyrk nyttevekster i hagen

Å bruke hagen til å dyrke nyttevekster kan gi deg mange smaksrike gleder. I tillegg er det miljøvennlig og ikke minst gir du liv til begrepet kortreist...

Import av frø og løker

Det finnes mengder av hagegale mennesker i Norge, og flere av dem har underveis i kjærlighetsforholdet til hagen begynt å importerte frø.

Hagearbeid i regnvær

Det er ingenting hagen syns er hyggeligere enn å bli bedt på middag når det er vått ute.

Hekketid

Det eneste jeg liker mindre enn gjerder er å male dem. Derfor planter jeg helst hekk som naboskiller. Alternativene er uendelige. Her har du fire forskj...

Lag en lettstelt pottehage

En enkel start på hagelivet er å plante blomster og busker i krukker. Hageblogger og arkitekt Anne Havåg Holter-Hovind gir deg oppskriften på hvordan...

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no