Gjødsel – ikke bare møkk

Gressplen

Hvis gjødselplanen for hagen din arter seg omtrent som følgende, føyer du og den seg pyntelig inn i det store norske hagefellesskapet.

En varm vårdag husker du plutselig på dette gjødselgreiene igjen og stikker ut i garasjen for å finne gjødselsekken fra i fjor. Men den inneholder ikke gjødsel lenger, bare en steinhard, sammenpresset hvit klump med isoporutseende. Prøver du å løfte sekken, oppdager du at isopor er mye, mye lettere. I forsøket på å banke fra hver- andre greia, blir det raskt krystallklart at søppelkassen er det beste og varige lagringssted, og at en snartur til hagesenteret er neste på programmet.
Inne blant hagesenterets gjødselpallehauger lokaliserer du raskt den største og billigste gjødselposen, lover deg selv dyrt og inderlig at denne gangen skal du ikke glemme å lukke sekken tett igjen etter bruk, og skrider til handelen.
Vel hjemme leser du at seks kilo av sekkens innhold skal spres på 100 kvadratmeter, bestemmer deg raskt for at bøtte og badevekt løser de kiloene, tenker deg til hva som er omtrent 100 kvadratmeter og pøser i vei. Særlig nøyaktig spredd blir det ikke, men du får det i hvertfall ut. Vel tilfreds setter du posen til side, glemmer å pakke den tett og neste vår er det på’n igjen.
Kjenner du deg ørlite grann igjen nå, kan du altså ta det med knusende ro. Naboen din følger samme plan. La oss prøve alt på nytt:

Gjødseltyper
Gjødsel er hagens mat. Planter kan ikke flytte seg hit og dit. De står dørgende stille med føttene plantet midt i matfatet. Alle slags planter blir grinete av å måtte spise nøyaktig det samme dag etter dag, år etter år. Hager skal derfor serveres variert kost. Det oppnår du enklest og best ved å kjøpe den minste gjødselposen du finner, så du får brukt den opp fort. Neste gang kjøper du noe helt annet. Det spiller egentlig ingen rolle hva slags gjødsel det er, bare du varierer. For egen del trives jeg best med gjødsel hentet rett fra naturen, enten i form av tang og tare eller møkk fra husdyr. Møkk fra katter og hunder er ikke gjødsel, men søppel. I mange tilfeller inneholder slik møkk spolormsmitte, som barn skal holdes langt unna. Tørr gjødsel er egentlig konstruert for større hager, gartnerier og landbruk. I småhager er det mye mer bekvemt å gjødsle med noe flytende. Mange av dem er biologisk baserte. Alle bladplanter kan ta opp næring direkte gjennom bladverket. Planter som skranter trives godt med en dusj tynt gjødselvann i ny og ne. Bruk en tiendedel av anbefalt mengde.
Spesialgjødsel for roser, steinbed, plen, stauder, vårgjødsel, sommergjødsel og slikt er sjelden annet enn "same shit new wrapping". Bare plantesamfunn med sære krav til pH-verdi i jorden trenger sære gjødselslag. Surjordsplanter som rododendron- og granarter, hortensia, krypmispel, barlind, blåbær, bregner, moser og lyngarter trives med surjordsgjødsel. Kalkelskende planter som syrin, tysbast, edelveis, alle klokker (Campanula), kuletistel, mure, primula, hagepute og storrevebjelle trives med kalkholdig gjødsel. Mange store trær taper i konkurransen om næring med gressplenen og plantefelt. Derfor skulle gjødselpinner til å stikke i jorda rundt større trær brukes mye mer.

Dosering
Planter spiser omtrent som oss; litt av gangen hele tiden, bortsett fra i søvne. Derfor blir det rav ruskende tøys å pælme ut hele årets gjødseldose på en gang tidlig på våren. Plantene makter ikke å ta opp i seg alt sammen. Mye renner derfor av. Forurensning er det nok av om ikke hageeiere også skal bidra til det sølet. Hagen trives best og legger mest på seg om årets gjødseldose deles i fire og spres første gang når du så vidt aner spirer i plenen, og siste gang 1. august.
Mange hevder at du kan pine en hage til å vokse lite ved å droppe gjødsling og slik sett få latere hagedager. Det er til en viss grad riktig i forhold til å redusere plenklipping. Resten av hagen trives like dårlig med å sulte som deg. Sultne hager blir dessuten fortere syke enn mette hager. Syke hager krever masse unødvendig stell og arbeid. Slikt har ingenting med god latskap å gjøre.

Forkalket idé
Hvert eneste år sprer Ola og Kari Hage-eier tonnevis av hagekalk. Målet med sølet er visstnok å gjerne mose i plenen, men mose i plen oppstår oftest som følge av helt andre forhold: Oftest vokser mosen villig fordi det er for skyggefullt, for vått eller for hardpakket jord for gresset. Pælmer du på med kalk slike steder, sitter du igjen med naken jord en stund. Året etter er mosen på plass igjen...Før du kalker slike steder, bør du derfor prøve en ting: Ta av deg sokker og sko, gå en liten mosetur med bare bein og la den kile deg. Du kommer til å elske det. Heia mose!

Anleggsgartner Tor Smaaland har over 20 års bakgrunn fra praktisk hagedesign, -anleggs og interiørbeplantning. Han har vært redaktør i ulike fagblader og er NRKs grønne mann på frokost-tv. I Vi i Villa gir han leserne faglige råd.
23 oktober 2008

Kan man slå gresset når det regner?

Sunn fornuft sier NEI, men er det så enkelt? Og hva skal man gjøre hvis det ikke er noen vei utenom? Her er 7 gode tips til regnværsklipperen.

Derfor bør det nyklipte gresset ligge igjen på plenen

Gi plenen verdifull næring - helt gratis.

6 tips til grønnere gressplen

Vil du også helst bo der gresset er grønnest? Her får du smarte tips for å få en tett og jevn plen i hagen din – uten mose.

Høsthagesyssel

På høsten når hagen sitt ytterste klimaks. Om du griper den riktig fatt, blir våren enda bedre. Her har du noen høsthagegrep.

Effektiv vanning

Vann må til for å skape en grønn og frodig hage. Det finnes mange måter å tilføre det på.

Slik unngår du mose i plenen

Mange hageeiere har oppdaget at det er ekstra mye mose i plenen i år. En mild vinter med mye nedbør har gitt mosen gode groforhold mange steder i landet...

Ta vare på gressplenen

Er du en av dem som tar ut hageslangen og vanner plenen så fort sola titter frem? Ikke gjør det! En plen bør vannes sjelden og rikelig.

Fryd med prydgress i hagen

Hvis du har lyst å prøve noe nytt i hagen, bør du vurdere prydgress. Det kan gi hagen din det lille ekstra.

Til kamp mot mosen

Gå til kamp mot mosen og slå til der det rammer den mest.

Gressplen på kort tid med ferdigplen

Hvis du vil ha plettfri plen på kort tid er det bare å rulle ut en ferdigplen. Her får du vite hvor enkelt det er å få en herlig gressplen i hagen.

Hvordan klipper du plenen?

Klipper du plenen riktig? Les de gode rådene for en enklere plenklipp i sommer.

Vent med vårstell av plenen

Alle vil ha en perfekt plen! Men bakken bør bli skikkelig tørr etter vinteren før man steller og gjødsler den.

Stell pent med plenen

Gressplenen er husets grønne utegulv. Hva er vel mer innbydende enn en frodig, grønn og velstelt plen?

Skamklipper du plenen?

Klipper du plenen for ofte, risikerer du å få en plen dekket av mose.

Slik pleier du plenen

Plenen må stelles jevnlig for å fremstå som et grønt teppe utendørs. Og ikke glem å vanne skikkelig når du vanner. Ingen annen hageplante krever mer...

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no