En liten guide til kompostering

Kompostering

Kompostering er en kjempesmart måte å lage sin egen næringsrike jord. Men hva er forskjellen på varm- og kaldkompostering? Og hva er bokashi? Her er en liten forklaring før du setter i gang.

Med denne varmkompostbeholderen fra Hasselfors Garden lager vi næringsrik jord av matrester og hageavfall.
Med denne varmkompostbeholderen fra Hasselfors Garden lager vi næringsrik jord av matrester og hageavfall. Bilde: Spirea.no

Det er trendy med gjenbruk, og hvorfor ikke gjenbruke matavfallet til noe mer nyttig enn å gi det til kommunen? Men hvis du ikke har noen erfaring med kompost fra før, er det ikke så lett å vite hvordan du kommer i gang.

Plasser gjerne kompostbingen litt i utkanten av hagen, i tilfelle det skulle bli lukt. Foto: Spirea.no

Kaldkompost

Mange samler løv og annet hageavfall i sekker og kjører til gjenvinningsstasjonen. Men det er mye bedre, og enklere, å utnytte hageavfallet til å lage kompost selv.

Dersom du alltid fjerner hageavfallet, vil du jo også i praksis utarme jorda, og må i stedet bruke mye penger på gjødsel og ny kjøpe-jord.

En kaldkompost er rett og slett en binge der du legger hageavfallet i haug og lar det omdannes til jord.

Det er jo det som skjer i naturen også hvis du bare lar løvet ligge, men du kan hjelpe til litt så prosessen går raskere.

Du legger altså bare hageavfallet i en haug eller en selvlaget binge, på et skyggefullt sted. Kaldkomposten er jo ikke det vi vil ha på stasplassen i hagen, så mange velger å legge hageavfallet bak en levegg eller lignende.

Hva KAN du legge i kaldkomposten:

  • Ugress
  • Løv
  • Kvister/avklipp fra planter
  • Gressklipp
  • Epleskrotter, potetskrell og annet grønt matavfall

Hva kan du IKKE legge i kaldkomposten:

  • Kjøtt, fisk, fett
  • Sitrusfrukter
  • Brødskalker
  • Tørkepapir

OBS: Dersom du har brunsnegler i hagen, bør kaldkomposten ikke ha snegleinnganger, hvis ikke blir det ofte en «sneglefarm». Den bør da snekres slik at den er tett i bånn, og med sneglehinder på toppen.

Problemet da blir ofte at lufttilgangen blir dårlig, så du må vurdere om du heller vil bruke varmkompost.

Det tar vanligvis ganske lang tid før det blir jord av en kaldkompost. Du kan hjelpe prosessen ved å kutte kvist og kvast i små biter, og vende ofte på komposten.

Har du en åpen kaldkompostbinge vil det nok også bli litt ugress i jorda du lager.

Når du blander matavfallet med litt strø, omdannes det ved hjelp av mikroorganismer til god jord. Strø brukes for å unngå at det blir for fuktig, og for å sørge for at det tilføres luft til prosessen. Foto: Spirea.no

Varmkompost

Skal du kompostere matavfall, må dette gjøres i en tett beholder, hvis ikke kommer det rotter, mus og fugler til.

En varmkompostbinge må være godt isolert og ha minst 5 cm tykke vegger. Du starter med å legge et lag med kvist i bunnen på cirka 15 cm. Dette for å sikre god lufttilgang. Hvis det ikke kommer luft til under komposteringen, blir det vond lukt fordi avfallet råtner i stedet for å komposteres.

Vi hadde tidligere denne kompostbingen, den fungerte ikke så bra. Foto: Spirea.no

OBS: Det er forskjell på hvor gode varmkompostbinger er. Vi har en fra Hasselfors Garden som fungerer bra, men har tidligere hatt en annen som ikke fungerte i det hele tatt. 

Spør gjerne litt rundt før du kjøper, slik at du vet at du får en binge som fungerer.

Det er også viktig å tilføre ny «mat» til komposten ofte, helst hver dag. Vi har opplevd at for eksempel når vi er på ferie, stopper prosessen opp. For å tilføre ny luft til komposten bør du vende på den med et greip eller lignende en gang i uka.

Det er kjekt, men ikke nødvendig å ha termometer på varmkompostbingen. Hvis prosessen går som den skal, vil varmen slå i mot deg når du åpner lokket. Her har vi akkurat rørt om så det er ikke så varmt som det pleier, men god temperatur nede i selve komposten. Foto: Spirea.no

Hva KAN du legge i varmkomposten:

  • Brødskalker
  • Potetskrell og grønnsaksrester
  • Middagsrester
  • Rekeskall (veldig effektivt!)
  • Kaffegrut
  • Teposer
  • Litt tørkepapir

Hva bør du IKKE legge i varmkomposten:

  • Bein (brytes ikke ned på lang tid)
  • Sitrusfrukter (blir bare fluer)
  • Bananskall (tar for lang tid)
  • Hele eggeskall (knus dem først)

I en varmkompostbinge tar det 2-3 måneder å omdanne matavfall til jord. Det smarteste er en binge som kan tømmes fra bunnen, da trenger du aldri å tømme den helt. Foto: Spirea.no

I tillegg til matavfallet bør du jevnlig legge på litt strø. Du kan enten kjøpe ferdig strø, eller du kan bruke strø som du lager selv med kompostkvern.

Vi pleier å bruke litt tørt løv, flis eller bark, avhengig av hva vi har, og det går bra. Om sommeren legger vi også litt ugress og avklipp av planter i varmkomposten innimellom, men ikke for mye.

Hvis prosessen går bra, kan temperaturen i varmkompostbingen bli opp mot 60 grader. Men i praksis er det ofte vanskelig å holde den i gang gjennom hele vinteren, særlig i lange kuldeperioder.

Men det er jo ingen krise – bare vent til våren og sett den i gang igjen. Uansett bør du ha en kompost som er godt i gang før det blir frost, så ikke tøm den nå i høst hvis du ikke har gjort det før.

Bokashi-kompost

I det siste er det blitt populært for hageeiere å lage bokashi-kompost for å kompostere hageavfallet. Vi har ikke prøvd dette, men skal her forsøke å forklare hvordan det fungerer.

Bokashi er i motsetning til varmkompostering en lufttett prosess. Du kan bruke en bokashibøtte med litt jord i bunnen, som du lagvis fyller med matavfallet og et spesielt strø (bokashistrø).Bokashistrø er hvetekli tilsatt mikroorganismer.

Mikroorganismene er naturlige mikrober som setter i gang en gjærings- eller syrningsprosess når de kommer i kontakt med organisk materiale – som matavfallet ditt – i et lufttett miljø. Det er altså en slags fermentering.

Hva KAN du legge i bokashi-komposten:

  • Alt av matavfall, skrell, brødskalker etc.
  • Bein, eggeskall
  • Sitrus og bananskall

Hva kan du IKKE legge i bokashi-komposten:

  • Flytende matrester
  • juice
  • yoghurt
  • saus
  • suppe

Når bøtta med fermentert matavfall er full, kan den stå og hvile inne i to uker.

For at bokashi-komposten skal omdannes til jord, må den blandes med jord. Dette gjør du i en pallekarm, en varmkompostbinge eller rett i bedet.

Du kan ikke bruke bokashistrø i en varmkompostbinge, da mikroorganismene ikke tåler at det er varmere enn 40 grader.

Er du interessert i å lære mer om bokashi, anbefaler vi en tur inn på hjemmesiden til Bokashi Norge.

Når komposten er ferdig omdannet, bør den ligge en stund til ettermodning. Deretter kan den for eksempel brukes som jorddekke på bedene. Foto: Spirea.no

Artikkelen er publisert i samarbeid med spirea.no, en blogg om hage, reiser og friluftsliv. Besøk den gjerne og la deg inspirere! 

25 september 2017

Gjør hageavfall om til kompost

Lurer du på om du trenger en kompostkvern?

Miljøvennlig hage på 1-2-3

Det er gøy å dyrke miljøvennlig! Her er de 10 beste øko-tipsene – og du sparer både penger og får nye muskler på kjøpet.

Kompost i hagen

I komposten ender hageavfallet, og returneres deretter til hagen igjen som god og næringsrik gjødsel og jord. Kompostbingen er hagens mage.

Lag såjord av løvet

Du kan lage din egen såjord av kompostert løv.

Kompost fra egen hage

Kompost fra egen hage kan brukes til gjødsling og jorforbedring.

Kom i gang med kompostering

Vi hjelper deg i gang med kompostering av avfall, slik at du får gratis supernæring å fore hagen din med. Du trenger ikke mye utstyr, og du sparer både...

Sats på kompost

Med en kompostbinge i hagen har du tilgang til næringsrikt jorforbedringsmateriale. Kompostbingen bygger du enkelt selv.

Kreativ kompost

Kompostering er gjenvinning i praksis. Og alt du trenger for å lage en kompostbinge, er kreativitet og litt materiale.

Kompostering for nybegynnere

Kompostering er en utmerket måte å løse problemet med hageavfall på. Og det er ikke vanskelig å komme i gang.