Bilde: iStockphoto

Klematis – en livskraftig klatreblomst

Planteleksikon

Klematis er en livskraftig klatreplante som kan vokse flere meter i høyden og som setter vakre farger på hagen, terrassen, gjerdet eller en pergola. Enkelte klematiser har hele to blomstringsperioder i året.

Fakta om klematis

  • Norsk navn: Klematis (kalles også Skogranke)
  • Latinsk navn: Clematis
  • Engelsk navn: Clemati

Populære arter

Tidligblomstrende: 

  • Alpina: Små blomster, kraftig vekst. Dette er den mest hardføre gruppen. 
  • Atrangene: Små blomster, kraftig vekst, blomstrer på fjorårsvekst. 
  • Montana: Små blomster, kraftig vekst, blomstrer på fjorårsvekst.

Sommerblomstrende: 

  • Patens: Store blomster, remonterende. 
  • Jackmanii: Mellomstore blomster. 
  • Viticella: Mellomstore blomster. 
  • Diversifolia: Mellomstore blomster, remonterende.

Blomstrer sent:

Les også:

Norges vakreste hage

Etter et grundig juryarbeid er Norges vakreste hage 2011 kåret. Vi gratulerer Johanna og Gunnar Nygjerd i Olden.

  • Vitalba: Små blomster, kraftig vekst. 
  • Texensis: Tulipanformede blomster. 
  • Tangutica: Små blomster, fin frøstand.

    Staudeklematis: 
  • Integrifolia: Skal ikke bindes opp. 
  • Heracleif: Skal ikke bindes opp.

Slekt

Det finnes over 250 arter av klematisplanten, som er en del av soleiefamilien. De fleste arter hører hjemme i tempererte områder ved den nordlige halvkule.

Utseende

Klematis finnes som fargerike stauder, løvfellende og eviggrønne planter med buskaktig karakter.

Klematis er primært en klatreplante som kan vokse flere meter i høyden. Klematisen vokser oppover og fester seg på gjerder og vegger ved hjelp av sine slyngtråder.

Blomstring

Vi ser oftest at blomstene innen klematisfamilien springer ut på en enslig blomsterstand, men klematis i klaser forekommer også.

Klematisen kommer i en rekke fargenyanser: rosa, lyserød, burgunder, mørkerød, blå, fiolett, hvit og gul.

Les også:

12 trinn til et vellykket staudebed

Skal du lage nytt stauebed? Sørg for at plantene får et godt utgangspunkt ved å legge ned litt forarbeid når du lager bedet.

Blomstringsperioden for klematisen varierer etter art. Planten kan grovt sett deles i tre hovedgrupper: vårblomstrende arter, høstblomstrende arter og arter som blomstrer både om våren og på sensommeren. Planter du alle tre artene i hagen din, kan du få klematis i blomst i opptil 5 måneder!

Beskjæring av klematis

Vi skiller mellom tre ulike måter å beskjære klematisen på, avhengig av art:

  1. Planter som vokser på gamle stammer, trenger ikke beskjæres med mindre du ønsker å begrense plantens omfang.
  2. Noen planter blomstrer først på den eldre delen av stammen og senere på sine yngre grener. Her anbefales en lett beskjæring tidlig om våren for å fjerne deler av veksten. Gjenta så beskjæringen når første blomstringsperiode er overstått.
  3. Unge planter kan skjæres ned til cirka 30 cm tidlig på våren.

 

Les mer om beskjæring av klematis her

Les også:

Derfor får du sølvkre i boligen

Sølvkre som piler over gulvet kan være et tegn på at du har et fuktproblem.

Planting av klematis

Grav et hull til planten, stikk ut noen luftehull i veggene og bland litt kompost i plantehullet. Tilfør hullet litt fuktighet. Dra planten forsiktig ut av potten og sett den slik at det er 5 -10 cm avstand fra ytterst på røttene til jordoverflaten (ca. 6 cm dypere enn den var i krukken). Trykk jorden til rundt røttene og vann grundig på nytt. Legg gjerne et tynt lag med blader rundt basen av planten for å gi røttene litt skygge.

Beste tidspunkt for planting av klematis fra potte er perioden fra august til oktober.

Stell av klematis

Gjødsler du noen få ganger i vekstperioden og samtidig vanner regelmessig, klarer klematisen resten av arbeidet selv. Du kan gjødsle med fullgjødsel som inneholder hønsegjødsel en gang i måneden fram til september. Siden klematis opprinnelig er en skogplante, handler det mye om å gjenskape forholdene fra skogen i hagen.

Klematis er ikke selvklatrende til tross for de kraftige skuddene. Dersom du ønsker å styre hvor planten skal vokse, må du sørge for at klematisens krøllete klatretråder har noe å klamre seg fast til, som for eksempel ståltråd eller espalier av tre. Sørg for at det er litt luft mellom støtten og veggen slik at planten kan sno seg rundt.

Sykdommer

Visnesyken er muligens klematisens største fiende. Det er en soppsykdom som gjør at planten blir brun eller sort, visner og dør. Om dette skjer, bør du forsiktig fjerne bladene og grenene som er angrepet. Husk å desinfisere blomstersaksen for å unngå spredning til andre planter.

Soppen tar som regel ikke livet av klematisen. Nye skudd vil springe ut fra de friske delene av planten.

Stiklinger

Klematisen er lett å ta stiklinger fra. Bruk et friskt skudd og klipp ranken av 2 – 5 cm under et bladpar og et par med mm over bladparet. Du kan få flere stiklinger av en ranke. Reduser så bladmengden ved å klippe alle bladene i to og sett stiklingen i en luftig jordblanding. Tilfør vann og dekk potten til med en gjennomsiktig plastikkpose med luftehull. Rotdannelsen vil skje i løpet av de 4-5 neste ukene.

Vanning

Regelen er at klematisen skal vannes så lite at den ikke tørker ut. Det tåler den nemlig ikke. Nøyaktig hvor ofte planten skal vannes, avhenger av jordens evne til å holde på fukten, temperatur, luftfuktighet og mengde nedbør.

Klematisen foretrekker helt klart en kraftig vanning ukentlig framfor den daglige småvanningen. På denne måten trekker fukten dypere ned i jorden slik at røttene tvinges til å søke dypere ned for å nå vannet. Dypere rotfeste gjør planten mer robust.

Lys

Klematisen har faktisk to lysbehov. Røttene trives best i kjølig og skyggefull skogbunn. Rankene og blomstene derimot, vil alltid søke opp mot solen. Gi derfor rankene en hjelpende hånd med vekstgjerder eller ved å la dem slynge seg oppover en vegg, busker eller trær.

Bruk av klematis

I den Ville Vesten (Nord Amerika) i USA i riktig gamledager ble frøene fra den hvite klematisen brukt som peppererstatning. Planten inneholder stoffer som kan være hudirriterende, og inntak av frøene fra Western Klematis kan i store mengder forårsake indre blødninger.

Klematis er også en av 38 anvendte blomster i den alternative behandlingsformen: Bachs Blomsterterapi, der den tillegges spesielt helende egenskaper, uten at dette er vitenskapelig bevist.

26. februar 2016

Norges Vakreste Hage - stem på din favoritt!
Merethehageglad
Janne_paalandet
Husmannsplassen
Vestlandhage
Created with PollMaker
Mer om Planteleksikon

VIDEO: Slik spiser du rå brennesle

Planteleksikon Brennesle er beryktet plante. Men brennesle er faktisk veldig sunt, og kan spises tilberedt eller rett fra busken. Vi viser deg hvordan.

12 spiselige vekster i norsk natur

Planteleksikon Her er 12 ville planter som er enkle å finne og smaker nydelig. Bli med på sanketur! Men vi advarer deg; det er lett å bli hekta!

Dette er Norges vanilje

Planteleksikon Har du hørt om mjødurt? Planten som vokser vilt i skogkanten, og smaker litt som vanlije. Her ser du video av hvordan du finner og bruker mjødurt.

6 inneplanter som ikke dør

Planteleksikon Sliter du med å holde plantene i live? Eller bare trives du best med planter som trenger lite stell? Da skal du se nærmere på disse 6 (nærmest) udødelige inneplantene.

VIDEO: Her er Norges wasabi

Planteleksikon Strandkarse er en vanlig plante i skjærgården. Smak på den, og du vil kjenne en kraftig smak av pepperrot, nesten som wasabi!

Valmuer

Planteleksikon Valmuer er nostalgi, blomstereng og norsk sommer. Den dekorative planten vokser både vilt og som prydplante i Norge. Her i vårt planteleksikon finner...

Lavendel – en velduftende middelhavsblomst

Planteleksikon Lavendel er en populær plante med sine vakre blomster, lange blomstringstid og herlige duft. De blålilla blomstene kan fylle både hagen og terrassen med duft av sol og sommer hele sesongen gjennom.

Storkenebb – en hardfør og enkel staude

Planteleksikon Planter du storkenebb i hagen din, vokser det fram en hardfør og elegant staude som krever lite stell.

Campanula – en allsidig klokkeblomst

Planteleksikon Klokkeblomsten, også kjent som Campanula, er blå og lilla og trives utmerket som potteplanter i stua og ute i hagen. Ønsker du tidlig vårglede som ikke...

Høstanemone – en hardfør staude på ettersommeren og høsten

Planteleksikon Høstanemonen er en robust, løvfellende staude med både sen og lang blomstring. Les mer om hvordan du får den til å trives.

Fredslilje – en luftrensende stueplante

Planteleksikon Fredsliljen er en populær stueplante som er mest kjent for sine ovale, mørkegrønne blader og karakteristiske blomster. Og tro det eller ei, den forbedre...

Akeleien - selvsående og lettstelt

Planteleksikon Akeleien er en vakker flerårig staude som finnes i mange norske hager. Den krever lite stell, er flerårig og sår seg selv. Lær mer om Akeleien her.

Tulipaner – vårens fargeglade løkblomst

Planteleksikon Tulipanen er en av norges mest populære snittblomster. Den er vakker alene, men muligens enda vakrere sammen i en større samling. Les om hvordan du får det beste ut av tulipanene dine, enten som løk i bedet, på gressplenen eller stående i krukker.

Primula – en frisk forsmak på våren

Planteleksikon Primula, også kalt kusymre er en av vårens tidligste og mest fargerike blomster som pynter opp både ute og inne. Les hvordan du får den til å trives.

Mangoliatreet – hagens stolte skjønnhet

Planteleksikon Magnoliatreet lyser opp med sine vakre blomster. Les mer om hvordan du får det eksotiske treet til å trives og pryde hagen din i mange år.