Krokus - en slekt i sverdliljefamilien.
Krokus - en slekt i sverdliljefamilien. Bilde: iStockphoto

Krokus – et sikkert vårtegn

Planteleksikon

Krokusen lever et hemmelig liv under jorda det meste av året. Men så snart våren melder seg, brøyter den seg opp gjennom snøen i sin fargesterke drakt

Fakta om Krokus

  • Norsk navn: Krokus
  • Latinsk navn: Crocus
  • Engelsk navn: Crocus

Populære arter

  • Crocus vernus: Vårkrokus. Stamfar til alminnelig hagekrokus. Arten vokser vilt i Alpene. Den kalles også hollandsk krokus.
  • Crocis speciosus: Hestekrokus, en høstblomstrende krokus.
  • Crocus sativus: Safrankrokus. Krokusplanten vi får krydderet safran fra. 

Krokusens opprinnelse

Krokus er en slekt i sverdliljefamilien. Det finnes ca. 80 arter krokus og de stammer opprinnelig fra områdene rundt Italia, Balkan og Tyrkia, hovedsakelig fra fjellområdene.

Omtrent 30 av krokusartene kan plantes i hager. Planten vokser fortsatt vilt i store deler av middelhavsområdet og Kaukasus, samt i deler av Kina.

Krokus i Norge

Krokus har som nevn ikke sin opprinnelse i Norge, men vokser likevel nå vilt mange steder. De aller fleste krokusene i Norge blomstrer om våren, mens noen ganske få blomstrer om høsten. Dekk gjerne over krokusknollene vinterstid med stri, løv eller granbar.

Utseende

Krokusen er usynlig mesteparten av året, ettersom stengelknollen gjemmer seg under jorda.

Krokusen blir ca. 10 cm høy og finnes i mange ulike farger. Vi ser dem oftest i gul-, blå- og blålillanyanser. Vi har også flerfargevarianter, stripete krokus og krokus med et spesielt fargespill inne i selve blomsten.

Krokusbladene kan minne om gress. Bladene kan gjenkjennes med en karakteristisk sølvgrå stripe i midten.

Planting av krokus

Krokus er ikke en løkplante, den er en knoll. Etter blomstring dør knollen, men før den dør, har den sikret seg etterkommere ved at nye knoller vokser over.

Vårblomstrende krokus skal settes ut på høsten. Ikke vent for lenge, siden knollen foretrekker fuktig jord når den er satt i gorda. September måned anbefales. Vårkrokusen blir typisk 10-15 cm.

Høstblomstrende krokus blomstrer allerede noen uker etter at knollene er satt i jorda. Høstkrokusen bør plantes om sommeren mellom juli og august og blomstrer som regel i september og oktober. Høstkrokusen blir ca. 10 cm høy.

Det er enkelt å plante krokus. Begynn med å grave et hull og sett stengelknollene ned i hullet. Det bør være omkring 5-8 cm fra knollenes topp og opp til jordoverflaten.

Videre dekker du knollene med jord. Klapp til slutt jorden på plass. Best resultat får du, dersom du planter flere krokus sammen. Plant i så fall med ca. 5 centimeters mellomrom.

Krokus og blomstring

De aller fleste krokusartene blomstrer tidlig om våren. Noen ganske få blomstrer på høsten.  

Krokusen kan sette i gang blomstringen sin helt ned mot 5 grader. Dekker du over knollene med gran eller annet som hjelper til med å holde varmen, fremskynder du en tidligere blomstring.

Snøen kan også ha en lunende effekt. Derfor ser vi ofte at krokusen stikker opp fra snøen.

Det vokser frem en ny knoll inni den gamle hvert år. Restene av fjorårets knoll visner og faller fra av seg selv.

Stell

Krokusen er lettstelt. Lar du dem bli i jorda, kommer de som regel tilbake år etter år.

Vanning er kun nødvendig i spesielt tørre perioder.

Grobunn

Krokusen passer godt i gressplenen, siden de springer ut om våren, før gressets vekstperiode starter. Krokusen er som regel ferdigblomstret når gresset skal klippes første gang.

Porøs jord gjør det lettere for krokusen å bryte seg gjennom vinterkjølig jord tidlig om våren. Som når du planter løker, bør jorden ikke være for fuktig, ettersom knollene kan råtne.

For å forebygge for fuktig jord, kan du spa opp jorda før du setter ned knollene. Alternativt kan du blande inn litt sand eller fin grus i jorda.

Lys

Krokus skal verken ha for mye eller for lite sol. Aller best trives den i halvskygge. Får krokusen for lite sol, er det ikke sikkert den vil blomstre. Men pass på; får den for mye sol, risikerer du en kort blomstringsperiode.

Formering

Krokusen sprer seg lett og helt av seg selv når den slipper frø fra blomstene eller ved å danne en sideknoll. Ønsker du en kontrollert utvidelse av krokusbedet ditt, kan du også selvsagt kjøpe og plante nye knoller.

Gjødsling

Står krokusen din i næringsrik jord, behøver du ikke å gjødsle den. Unntaket er hvis knollene står plantet veldig tett. Da må flere knoller dele på næringen, sammen med både gress og øvrig vegetasjon. I slike tilfeller anbefales gjødsling.

Bruk

Krokusdekte plener er populære i parkanlegg. Eksempelvis er Slottsparken i Oslo prydet av blant annet store mengder krokus.

Safran, som er et av verdens mest kostbare krydder, stammer fra krokusarten Crocus sativus. For ett kilo safran trengs oppimot 100.000 safranblomster!

Det er de tørre, røde støvbærerne inne i blomsten, som utgjør selve krydderet. Heldigvis skal det svært små mengder til i matlagingen. For mye safran kan for øvrig gjøre retten bitter på smak.

26 januar 2016

Gyldenlakk – en sjarmerende sommerblomst

Gyldenlakk er en høy staude i vakre, gylne fargenyanser. Plantens intense duft pryder sommerhagen din i juli og august, samtidig som den egner seg godt...

Campanula – en allsidig klokkeblomst

Klokkeblomsten, også kjent som Campanula, er blå og lilla og trives utmerket som potteplanter i stua og ute i hagen. Ønsker du tidlig vårglede som ikke...

Hortensia – bugnende blomstring ute og inne

Med sine overdådige blomsterklaser har hortensiaen blitt en av verdens mest populære potteplanter. Bugnende rosetter i hvitt, lilla, rosa og himmelblå...

Høstanemone – en hardfør staude på ettersommeren og høsten

Høstanemonen er en robust, løvfellende staude med både sen og lang blomstring. Les mer om hvordan du får den til å trives.

Julerose – en vinterblomstrende staude

Synes du vinteren kan være kjedelig med bare grener og eviggrønne busker under snødekket? Fortvil ikke; Julerosen kan være et vakkert innslag når hagen...

Fredslilje – en luftrensende stueplante

Fredsliljen er en populær stueplante som er mest kjent for sine ovale, mørkegrønne blader og karakteristiske blomster. Og tro det eller ei, den forbedre...

Slik lykkes du med Orkidéer

Orkidéer er forbløffende planter. De utgjør en av verdens mest tallrike plantefamilier og de fleste trives bedre på stein og trær enn i jord. Orkidéer...

Storkenebb – en hardfør og enkel staude

Planter du storkenebb i hagen din, vokser det fram en hardfør og elegant staude som krever lite stell.

Primula – en frisk forsmak på våren

Primula, også kalt kusymre er en av vårens tidligste og mest fargerike blomster som pynter opp både ute og inne. Les hvordan du får den til å trives.

Kløver – urteplanten med undervurderte egenskaper

Kløver, (trifolium), er en urteaktig plante som vokser over hele landet.

Lavendel – en velduftende middelhavsblomst

Lavendel er en populær plante med sine vakre blomster, lange blomstringstid og herlige duft. De blålilla blomstene kan fylle både hagen og terrassen...

Mangoliatreet – hagens stolte skjønnhet

Magnoliatreet lyser opp med sine vakre blomster. Les mer om hvordan du får det eksotiske treet til å trives og pryde hagen din i mange år.

Akeleien - selvsående og lettstelt

Akeleien er en vakker flerårig staude som finnes i mange norske hager. Den krever lite stell, er flerårig og sår seg selv. Lær mer om Akeleien her.

Tulipaner – vårens fargeglade løkblomst

Tulipanen er en av norges mest populære snittblomster. Den er vakker alene, men muligens enda vakrere sammen i en større samling. Les om hvordan du får...

Valmuer

Valmuer er nostalgi, blomstereng og norsk sommer. Den dekorative planten vokser både vilt og som prydplante i Norge. Her i vårt planteleksikon finner...