Tulipaner – vårens fargeglade løkblomst

Planteleksikon

Tulipanen er en av norges mest populære snittblomster. Den er vakker alene, men muligens enda vakrere sammen i en større samling. Les om hvordan du får det beste ut av tulipanene dine, enten som løk i bedet, på gressplenen eller stående i krukker.

Fakta om Tulipaner

  • Norsk navn: Tulipan
  • Latinsk navn: Tulipa
  • Engelsk navn: Tulips

 Populære arter

  • Tulipa gesneriana: Hagetulipan også kalt Didier's tulip.
  • Tulipa tarda: viltvoksende (botanisk) tulipan. Får gule stjerneformede blomster og blir 10 centimeter høy.
  • Papegøjetulipaner: Flere sorter av dekorative tulipaner med krøllede kronblader med striper langs kanten.
  • Darwin-hybrider: en gruppe  høye tulipaner (kan bli opp til 70 cm)

Tulipanenes opprinnelse

Tulipanen er en slekt i liljefamilien. Det finnes ca. hundre ulike tulipanarter vilt i naturen. Disse vokser i et belte fra middelhavslandene over Tyrkia og Kaukasus til Kina og Japan.

Tulipaner i Norge

Tulipanene vokser ikke vilt i Norge. De fleste tulipanene som selges i Norge er produsert av norske gartnere. Tulipanløken bør graves opp hver høst, men kan også overleve vinteren.

Visste du at tulipanen har sin egen dag?

Utseende

Tulipaner er vårblomstrende løker som settes på høsten og blir mellom 10 og 70 cm. høye. De fleste tulipaner har få blader. Store og høye arter har ofte litt flere blader. Bladene er lansettformede med voksaktig overflate. De aller fleste tulipanene bærer en` blomst på stengelen.

Blomsten har seks kronblader. Blomsterbladene er oftest mørkere nede ved overgangen til stengelen. Tulipanene kommer i de fleste farger, utenom rene blå nyanser.

Planting

Tulipaner tar seg absolutt best ut i flertall.

Plant tulipanløkene om høsten før frosten kommer, mens jorda ennå er fuktig. Setter du løkene tidlig om høsten, øker sjansene for mer en mer frodig blomstring våren etter.

Plant løken opp til tre ganger dypere enn selve løkens høyde. De bør ligge minimum  10 cm dypt. Plasser alltid løken med spissen pekende oppover.

Jo dypere du setter løken, jo senere vil den blomstre. Setter du dem i flere lag over hverandre, vil de blomstre i etapper.

Knekk av blomsterhodet når tulipanen begynner å miste kronbladene. Da bruker løken kreftene sine på å sette sideløk i stedet for frø. La stilken og bladene få visne i eget tempo for å kunne sende næringen tilbake til løken som igjen gir frodigere blomstring neste vår.

Ta alltid løkene opp på sommeren. Hvis tulipanene danner sideløker, kan du dele løkene. Da får du flere tulipaner året etter. Oppbevar løken på et tørt og mørkt sted gjennom sommeren. Løkene bør også ha tilgang på luft. La de derfor ligge åpent framfor i en plastikkpose.

Plastpotter

Tulipanløk som settes i plastpotter, kan graves ned i jorda. På denne måten blir de mindre sårbare for sykdommer og du reduserer sjansen for at de blir spist av dyr. Planter du i plastpotter, reduserer du arbeidet ved å grave dem opp samlet etter avblomstringen.

Slik får du tulipanene til å vare i årevis

Blomstring og formering

Tulipanene blomstrer fra april til og med juni.

Det tar seks år for et tulipanfrø å bli en blomstrende tulipan. Det gidder de færreste å vente på. Derfor kjøper vi tulipanløker framfor frø. Løkene vi kjøper er som regel blitt formert som sideskudd.

26 januar 2016

Gyldenlakk – en sjarmerende sommerblomst

Gyldenlakk er en høy staude i vakre, gylne fargenyanser. Plantens intense duft pryder sommerhagen din i juli og august, samtidig som den egner seg godt...

Campanula – en allsidig klokkeblomst

Klokkeblomsten, også kjent som Campanula, er blå og lilla og trives utmerket som potteplanter i stua og ute i hagen. Ønsker du tidlig vårglede som ikke...

Krokus – et sikkert vårtegn

Krokusen lever et hemmelig liv under jorda det meste av året. Men så snart våren melder seg, brøyter den seg opp gjennom snøen i sin fargesterke drakt

Hortensia – bugnende blomstring ute og inne

Med sine overdådige blomsterklaser har hortensiaen blitt en av verdens mest populære potteplanter. Bugnende rosetter i hvitt, lilla, rosa og himmelblå...

Høstanemone – en hardfør staude på ettersommere...

Høstanemonen er en robust, løvfellende staude med både sen og lang blomstring. Les mer om hvordan du får den til å trives.

Julerose – en vinterblomstrende staude

Synes du vinteren kan være kjedelig med bare grener og eviggrønne busker under snødekket? Fortvil ikke; Julerosen kan være et vakkert innslag når hagen...

Fredslilje – en luftrensende stueplante

Fredsliljen er en populær stueplante som er mest kjent for sine ovale, mørkegrønne blader og karakteristiske blomster. Og tro det eller ei, den forbedre...

Slik lykkes du med Orkidéer

Orkidéer er forbløffende planter. De utgjør en av verdens mest tallrike plantefamilier og de fleste trives bedre på stein og trær enn i jord. Orkidéer...

Storkenebb – en hardfør og enkel staude

Planter du storkenebb i hagen din, vokser det fram en hardfør og elegant staude som krever lite stell.

Primula – en frisk forsmak på våren

Primula, også kalt kusymre er en av vårens tidligste og mest fargerike blomster som pynter opp både ute og inne. Les hvordan du får den til å trives.

Kløver – urteplanten med undervurderte egenskap...

Kløver, (trifolium), er en urteaktig plante som vokser over hele landet.

Lavendel – en velduftende middelhavsblomst

Lavendel er en populær plante med sine vakre blomster, lange blomstringstid og herlige duft. De blålilla blomstene kan fylle både hagen og terrassen...

Mangoliatreet – hagens stolte skjønnhet

Magnoliatreet lyser opp med sine vakre blomster. Les mer om hvordan du får det eksotiske treet til å trives og pryde hagen din i mange år.

Akeleien - selvsående og lettstelt

Akeleien er en vakker flerårig staude som finnes i mange norske hager. Den krever lite stell, er flerårig og sår seg selv. Lær mer om Akeleien her.

Valmuer

Valmuer er nostalgi, blomstereng og norsk sommer. Den dekorative planten vokser både vilt og som prydplante i Norge. Her i vårt planteleksikon finner...