Bli kvitt iberiaskogsneglen

Skadedyr i hagen

I løpet av de siste årene har brunsneglen, eller iberiaskogsneglen, invadert norske hager i stadig større antall. Nå varsler myndighetene kamp.

 


Brunsneglen har invadert norske hager og er blitt en pest og plage. Foto: Trond Folckersahm.

- Jeg vil omprioritere midler og øke forsknings- og informasjonsinnsatsen. Hovedvekten må legges på å finne fram til tiltak som hindrer spredning eller kan bidra til å bekjempe sneglen, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding . 

På det private plan er det vel verdt å ta opp kampen mot utysket. Alle snegler den enkelte hageeier klarer å fjerne i løpet av sesongen, bidrar positivt til bekjempelsen.

Enkelte plukker opp til flere tusentalls snegler i løpet av sesongen. En svært effektiv måte å begrense utbredelsen på. For hver snegle som blir fjernet før midtsommer, får du 400 færre å forholde deg til neste år.

– Jeg føler at vi har blitt invadert. I fjor hadde vi kjøkkenhage, til stor glede for barna. Det har vi måtte gi opp. Sneglene har tatt overhånd. En kveld plukket jeg 765 stykker, forteller Anja Krange Akre på Nesodden. 

– Trøsten er at for hver jeg plukker blir det 400 færre. Det er det som driver meg når jeg går rundt med pølseklype og en bøtte kokende vann tilsatt salt, forteller hun.

Forskere i gang

Brunsneglen ble første gang observert her i 1988 og har trolig kommet til landet med planter som er innført til landbruk og hagebruk.

Opprinnelig lever den i Spania og Portugal der det tørre klimaet begrenser antallet. Her til lands har sneglen funnet gode levevilkår, og har spredd seg langs kysten helt opp til Trøndelag. Lokalt opptrer den i så store antall at den gjør stor skade på vegetasjonen.

Ifølge Bioforsk skjer eggleggingen hovedsakelig om høsten. Eggene blir lagt i klaser på rundt 20-30 stykker. De klekker i løpet av høsten, og iberiaskogsneglen overvintrer som unge snegler.

Voksne snegler som har lagt egg om høsten, dør vanligvis senhøstes, men observasjoner tyder på at de som ikke får lagt eggene, overvintrer for andre gang. Dermed kan deler av bestanden leve i to år.

Om våren kan man derfor både observere små, mellomstore og store snegler. Om sommeren er det flest store og mellomstore snegler. Om høsten kan det være vanskelig å observere de minste nyklekte sneglene.

Forskerne hos Bioforsk Plantehelse har de siste årene gjort en solid innsats for å finne de beste bekjempelsesmetodene, og de forsker fortsatt videre på hvilke tiltak som gir størst effekt mot sneglene. Arild Andersen og Solveig Haukeland er to av forskerne ved Bioforsk Plantehelse som har kastet seg inn i arbeidet. De samarbeider med Universitetet i Bergen om et fireårig prosjekt som skal avsluttes i 2008.

 

Tiltak mot brunsneglene: 

  • Håndplukk sneglene om kvelden, tidlig på morgenen eller i fuktig vær. Klipp sneglene i to, hiv de i en bøtte med salt eller i kokende vann.
  • Fjern døde snegler fra hagen. Brunsnegler tiltrekkes av lukten til sine døde kamerater. Hvis du ikke fjerner sneglene kan du sitte igjen med flere snegler enn du først hadde.
  • Om høsten kan du lage en renne ved siden av bedet og dekke den med planterester. Her liker brunsneglen å legge egg. Hell kokende vann over eggene.
  • Snegleeggene er runde, ca 4 mm, melkehvit farge og ligger ofte 20-30 sammen i en klynge.
  • Legg ut "åte" - løvetann, kålblader, katte- og hundemat (100 g tørrfor legges i bløt og blandes med 1 kg fuktet hvetekli). Samle inn brunsneglene om kvelden, når de kommer til åtet.
  • Bruk barrierer langs hagegrensen slik at de ikke får adgang til dine planter. Du kan legge ut f.eks. aske, kalk (eggeskall), sand, sagmugg eller sjømatskall rundt bedene. Barrierene bør være kornete eller skarpe.
  • Løpebiller og små snegler med skall spiser brunsnegleegg. De bor naturlig i din hage. Ta vare på dem og unngå kjemikaliebruk som kan drepe disse hjelperne.
  • Ikke vann i hagen om kvelden. Da skaper du perfekte forhold for skadedyret.
  • Når du kjøper blomsterjord bør du undersøke den for snegler og snegleegg. Gjør det samme med planter.
  • For å unngå spredning må du ikke dumpe infisert avfall i naturen.
  • I hageforretninger får du kjøpt "Ferramol mot snegler". Preparatet består av jern og fosfat som naturlig brytes ned i naturen. Middelet er godkjent for økologisk jordbruk.
  • Sett planter som brunsneglene ikke liker rundt dine favorittblomster som en barriere. Brunsneglene liker ikke roser, fuksia, begonia, petunia, blomkarse, løvemunn, valmuer og rododendron.
  • Brunsnegler liker følgende planter, som du derfor bør unngå:
  • Tagetes, fioler, hvite margeritter, løvetann, sommergeorginer, liljer, asters, lupiner, bønner, erter, selleri, jordbær og kål.

 

Kilde: Grønn Hverdag

23 oktober 2008

Dette gjør du om en bisverm invaderer hagen

Det kan være et skremmende syn når en summende bisværm slår seg ned på din eiendom. Dette bør du gjøre og IKKE gjøre hvis du får bier på besøk.

Dette enkle trikset fjerner kløen fra myggstikk

Du klarer ikke å forhindre myggen å stikke, men kløen kan du superenkelt bli kvitt.

En uønsket hagegjest

Iberiaskogsneglen er en uønsket hagegjest som plager tusenvis av hageeiere.

Ta rotta på skadedyrene

Rotter, mus og andre skadedyr er ansvarlige for skader som for en huseier kan få store økonomiske konsekvenser. Men det finnes råd mot plagen.

Problemer med snegler?

Iberiaskogsneglen er kommet for å bli. Har du problemer med brunsneglene bør du tenke ut tiltak mot sneglene allerede nå! Gustav Redalen, fagsjef i...

Hold myggen borte med lime og nellikspiker

Stikk nellikspiker inn i en lime og bli kvitt myggen!

Ta vepsen, ikke biene

Veps kan oppleves som aggressive og sjenerende nær huset, men det er mulig å bli kvitt dem. Bier og humler bør du derimot la være i fred.

Derfor blir 2016 et vepseår

Blir forsommeren varm kan det bli ekstra mange veps.

Bli kvitt brunsneglen

Med Konnerudmetoden blir du kvitt tusenvis av brunsnegler.

Slik blir du kvitt eitermaur

Eitermaur gjør ingen skade, men kan være til sjenanse i hager siden de stikker. Slik blir du kvitt dem.

Snegler i hagen

Brunsneglen (mordersnegle, iberisnegle) er kommet for å bli, men det er mulig å redusere antallet.

Nå vil krypdyrene inn i huset ditt!

Om høsten trekker skrukkedyr, tusenbein og saksedyr inn i varmen. Slik stopper du dem.

Pass opp for musepest

Muselort som følger med vedkubber inn i huset, er en vanlig smittekilde til musepest som kan føre til sykdom hos mennesker.

Termitter funnet i Norge

Et orgel fra USA viste seg å inneholde mer enn musikk. Varmere klima kan gjøre termitter vanligere i Norge.

Vekk med måka

Hvordan kan man unngå å bli angrepet av aggressive måkeforeldre og å få billakken ødelagt av måkemøkk? Tiltak om våren virker best.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til [email protected] 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no