Boakjølsneglen ble innført til Norge på midten av 1900-tallet, men det var først i 2011 som den fikk sitt nåværende navn. Sneglen kan også kalles stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile, boakjølsnegl eller boasnegl, og på latin er navnet Limax Maximus.
Spredningen skjer hovedsakelig med planter og jord, og boakjølsneglen finnes først og fremst i hager, parker og på kirkegårder. I det siste har den begynt å spre seg til løvtreskoger. Boakjølsneglen er utbrett over det meste av landet. Den er vanligst langs kysten, og er funnet helt nord til Tromsø, men forekommer også på Østlandet.
Den flekkete boakjølsneglen er i større grad enn andre nakensnegler et rovdyr. Det høres kanskje merkelig ut, men boakjølsneglen er aggressiv og territoriehevdende, og den lever av meitemark og andre nakensnegler. Hageeiernes store frykt – brunskogsneglen – er blant boakjølsneglens føde og det er derfor man skal ta godt vare på en slik snegle hvis man ser den.
Boakjølsneglen årsaker ikke skade på levende plantemateriale ved normale omstendigheter. Den eneste grunnen til at den skulle kunne gjøre det er hvis bestanden blir for stor, men normalt sett holder den seg til døde planter. Siden boakjølsneglen kan være en hjelp i kampen mot skadelige snegler, anbefales det derfor vanligvis ikke å bekjempe den.
Kjennetegn
• Vanligvis lyst grå i farge. Helt mørkegrå og hvite snegler forekommer også.
• Flekkete mønster i grått, hvitt og sort.
• Langsgående mørkere striper eller rekker av flekker, som kan være lysegrå med små, sorte prikker i.
• Krypesålens tre felt er lyse.
• Hvis sneglen strekkes ut kan den bli så lang som 12–20 cm.
Kilde: Store Norske Leksikon, Bioforsk, Göteborgs Naturhistoriska museum